Gå til innhold
Hundesonen.no

Ilvira presenterer seg :)


Alvira
 Share

Recommended Posts

Hei sonefolk!

Nå har jeg vært her inne en stund og fant ikke dette underforumet før nå, kan jo være greit å presentere seg :)

Jeg heter Marie, 26 år og er født, oppvokst og bor i Bergen (her skal jeg alltid bli). Jeg går på psykologstudiet ved UiB og nærmer meg ferdig. Som person er jeg ufattelig vimsete og distrè, er den typen som putter såpe på tannkosten og finner mobilen i kjøleskapet...:P Jeg drikker umennesklige mengder kaffe og har som ingvildoline et alvorlig tilfelle av støv på hjernen ;)

Håpløst dyremenneske har jeg alltid vært, det ligger til familien. Hund har jeg alltid drevet med, selv om vi ikke hadde hjemme. Meg og besteveninnen min gikk på tur med alle hunder i en mils omkrets når vi var små :P De siste årene har jeg intenst ønsket meg hund og vært aktiv både på utstilling og trening - uten egen hund :P Det har ikke passet i et tidligere travelt studentliv og dermed var det bestemt at det skulle bli valp høsten 2014. Rase var bestemt for leenge siden, Bullmastiff, da jeg alltid har hatt en forkjærlighet for molossere.

MEN skjebnen ville det anderledes og på utstilling i Bergen for noen få uker siden traff jeg oppdretteren til den lille bollen som ligger i sofaen min (hans) og snorker nå :) Jeg skulle dra å se på ham senere den dagen, og var ikke sikker på om jeg skulle kjøpe eller ikke. Bestemte meg for å være streng med meg selv og hvis han ikke hadde det gemyttet jeg var ute etter skulle jeg ikke kjøpe. Men han var PERFEKT <3

Arthur heter han og er en rød bulle på 11 uker, min beste venn og min baby. (Dermed har mamma fått seg et barnebarn og hun skjemmer ham bort etter noter). Han er en skikkelig fint type, tar livet med ro og er glad hele tiden. Tanken er at han skal bli terapihund, hvis han egner seg, og foreløpig ser det veldig bra ut.

Sonen er et herlig sted, dere har ufattelig mye kunnskap som er til stor hjelp når man aldri har hatt EGEN valp før og må ta alle avgjørelser selv :)

1383686_10153336450260121_513301773_n_zp

Meg og Arthur den dagen jeg var å så på ham og bestemte meg for å kjøpe, hvem kan si nei til det trynet der?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...