Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonefolk!

Nå har jeg vært her inne en stund og fant ikke dette underforumet før nå, kan jo være greit å presentere seg :)

Jeg heter Marie, 26 år og er født, oppvokst og bor i Bergen (her skal jeg alltid bli). Jeg går på psykologstudiet ved UiB og nærmer meg ferdig. Som person er jeg ufattelig vimsete og distrè, er den typen som putter såpe på tannkosten og finner mobilen i kjøleskapet...:P Jeg drikker umennesklige mengder kaffe og har som ingvildoline et alvorlig tilfelle av støv på hjernen ;)

Håpløst dyremenneske har jeg alltid vært, det ligger til familien. Hund har jeg alltid drevet med, selv om vi ikke hadde hjemme. Meg og besteveninnen min gikk på tur med alle hunder i en mils omkrets når vi var små :P De siste årene har jeg intenst ønsket meg hund og vært aktiv både på utstilling og trening - uten egen hund :P Det har ikke passet i et tidligere travelt studentliv og dermed var det bestemt at det skulle bli valp høsten 2014. Rase var bestemt for leenge siden, Bullmastiff, da jeg alltid har hatt en forkjærlighet for molossere.

MEN skjebnen ville det anderledes og på utstilling i Bergen for noen få uker siden traff jeg oppdretteren til den lille bollen som ligger i sofaen min (hans) og snorker nå :) Jeg skulle dra å se på ham senere den dagen, og var ikke sikker på om jeg skulle kjøpe eller ikke. Bestemte meg for å være streng med meg selv og hvis han ikke hadde det gemyttet jeg var ute etter skulle jeg ikke kjøpe. Men han var PERFEKT <3

Arthur heter han og er en rød bulle på 11 uker, min beste venn og min baby. (Dermed har mamma fått seg et barnebarn og hun skjemmer ham bort etter noter). Han er en skikkelig fint type, tar livet med ro og er glad hele tiden. Tanken er at han skal bli terapihund, hvis han egner seg, og foreløpig ser det veldig bra ut.

Sonen er et herlig sted, dere har ufattelig mye kunnskap som er til stor hjelp når man aldri har hatt EGEN valp før og må ta alle avgjørelser selv :)

1383686_10153336450260121_513301773_n_zp

Meg og Arthur den dagen jeg var å så på ham og bestemte meg for å kjøpe, hvem kan si nei til det trynet der?

  • Like 5
Skrevet

Skjønn han er! Vet hvordan det er å vente på hund. Heldigvis fikk jeg ha hund som barn, men jeg måtte jammen bli 40 før det passet å ha hund igjen!

Lykke til med valpen!

Skrevet

Velkommen, så fin presentasjon! Bullevalper er livsfarlige og Arthur (ypperlig navn!) er intet unntak :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...