Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonefolk!

Nå har jeg vært her inne en stund og fant ikke dette underforumet før nå, kan jo være greit å presentere seg :)

Jeg heter Marie, 26 år og er født, oppvokst og bor i Bergen (her skal jeg alltid bli). Jeg går på psykologstudiet ved UiB og nærmer meg ferdig. Som person er jeg ufattelig vimsete og distrè, er den typen som putter såpe på tannkosten og finner mobilen i kjøleskapet...:P Jeg drikker umennesklige mengder kaffe og har som ingvildoline et alvorlig tilfelle av støv på hjernen ;)

Håpløst dyremenneske har jeg alltid vært, det ligger til familien. Hund har jeg alltid drevet med, selv om vi ikke hadde hjemme. Meg og besteveninnen min gikk på tur med alle hunder i en mils omkrets når vi var små :P De siste årene har jeg intenst ønsket meg hund og vært aktiv både på utstilling og trening - uten egen hund :P Det har ikke passet i et tidligere travelt studentliv og dermed var det bestemt at det skulle bli valp høsten 2014. Rase var bestemt for leenge siden, Bullmastiff, da jeg alltid har hatt en forkjærlighet for molossere.

MEN skjebnen ville det anderledes og på utstilling i Bergen for noen få uker siden traff jeg oppdretteren til den lille bollen som ligger i sofaen min (hans) og snorker nå :) Jeg skulle dra å se på ham senere den dagen, og var ikke sikker på om jeg skulle kjøpe eller ikke. Bestemte meg for å være streng med meg selv og hvis han ikke hadde det gemyttet jeg var ute etter skulle jeg ikke kjøpe. Men han var PERFEKT <3

Arthur heter han og er en rød bulle på 11 uker, min beste venn og min baby. (Dermed har mamma fått seg et barnebarn og hun skjemmer ham bort etter noter). Han er en skikkelig fint type, tar livet med ro og er glad hele tiden. Tanken er at han skal bli terapihund, hvis han egner seg, og foreløpig ser det veldig bra ut.

Sonen er et herlig sted, dere har ufattelig mye kunnskap som er til stor hjelp når man aldri har hatt EGEN valp før og må ta alle avgjørelser selv :)

1383686_10153336450260121_513301773_n_zp

Meg og Arthur den dagen jeg var å så på ham og bestemte meg for å kjøpe, hvem kan si nei til det trynet der?

  • Like 5
Skrevet

Skjønn han er! Vet hvordan det er å vente på hund. Heldigvis fikk jeg ha hund som barn, men jeg måtte jammen bli 40 før det passet å ha hund igjen!

Lykke til med valpen!

Skrevet

Velkommen, så fin presentasjon! Bullevalper er livsfarlige og Arthur (ypperlig navn!) er intet unntak :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...