Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennere i møtesituasjoner


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Etter å ha vanket litt rundt på utstillinger i løpet av årene er det aldri til å komme bort fra at vi OFTE har en Berner Sennen som blir helt tulling når vi passerer.

Forrige utstilling var intet unntak. Siden jeg har x-antall dårlige opplevelser med akkurat den rasen på utstillinger sammen med Whippetene våre holdte jeg mer enn nok avstand mellom meg og ene hunden vår i det vi skulle gå til ringen før bedømmelsen vår skulle starte. Siden det var god plass på gå mellom ringene gikk jeg helt på andre siden (Sikkert plass til to-tre biler imellom...) og fulgte ekstra godt med på hva bikkja mi holdt på med. Hun lokaliserte sambo og fulgte kun med på ham. Før vi aner ordet av det har vi en BS på besøk. Han/hun drar regelrett eiern tvers over og stuper frem mot Whippeten vår. Eieren beklager seg mens hun prøvde å få ham vekk (og om du er på Hundesonen, beklager at jeg virka dritsur og ikke sa noe :P ) men det gikk helt fint, selv om bikkja mi var litt svirrete rett etterpå.

Sambo så hva som skjedde og kommer til oss, og da kommer det atter en BS (ikke samme hunden) som også drar eieren sin som ikke følger med mot oss og glefser etter henne med nokså mye lyd (her beklager jeg ikke over at jeg virka sur :P )

Dette har skjedd en rekke ganger tidligere, og det har aldri "skjedd noe mer" enn at hunden vår har vært rimelig ufokusert og skeptisk etterpå.

Ellers har jeg alltid hatt, og har vel egentlig et fint syn på rasen. Jeg syns de er superherlige, og har engang i tiden vært på utkikk etter en også. Men det er åpenbart noe med tispa vår som får dem til å se rødt selv om hun gjør helt andre ting (står med ræva mot dem, sitter på fanget, ligger vesiden av, står i bur.. you name it) Skal sies at en av de andre tispene våre også har hatt en lik erfaring med en Berner, men som sitter mye djupere i enn hun som jeg nevnte over her - Det var også en hund som gjorde det samme mot en rekke andre mindre hunder)

Noen tanker? Er vi bare uheldige med de vi møter på? Noe med tispa vår som gjør at de ikke liker trynet på henne? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer ganske ofte på Bernere, og har aldri opplevd noe slikt.

Jeg er også oppvokst med Berner Sennen (min onkels), og det var null problem for meg å gå tur med henne og passere andre hunder selv om hun veide mer enn meg...Men så klart, jeg tviler ikke på at det finnes noen ganske så ugreie Bernere også.

Endret av Mona
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...