Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennere i møtesituasjoner


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Etter å ha vanket litt rundt på utstillinger i løpet av årene er det aldri til å komme bort fra at vi OFTE har en Berner Sennen som blir helt tulling når vi passerer.

Forrige utstilling var intet unntak. Siden jeg har x-antall dårlige opplevelser med akkurat den rasen på utstillinger sammen med Whippetene våre holdte jeg mer enn nok avstand mellom meg og ene hunden vår i det vi skulle gå til ringen før bedømmelsen vår skulle starte. Siden det var god plass på gå mellom ringene gikk jeg helt på andre siden (Sikkert plass til to-tre biler imellom...) og fulgte ekstra godt med på hva bikkja mi holdt på med. Hun lokaliserte sambo og fulgte kun med på ham. Før vi aner ordet av det har vi en BS på besøk. Han/hun drar regelrett eiern tvers over og stuper frem mot Whippeten vår. Eieren beklager seg mens hun prøvde å få ham vekk (og om du er på Hundesonen, beklager at jeg virka dritsur og ikke sa noe :P ) men det gikk helt fint, selv om bikkja mi var litt svirrete rett etterpå.

Sambo så hva som skjedde og kommer til oss, og da kommer det atter en BS (ikke samme hunden) som også drar eieren sin som ikke følger med mot oss og glefser etter henne med nokså mye lyd (her beklager jeg ikke over at jeg virka sur :P )

Dette har skjedd en rekke ganger tidligere, og det har aldri "skjedd noe mer" enn at hunden vår har vært rimelig ufokusert og skeptisk etterpå.

Ellers har jeg alltid hatt, og har vel egentlig et fint syn på rasen. Jeg syns de er superherlige, og har engang i tiden vært på utkikk etter en også. Men det er åpenbart noe med tispa vår som får dem til å se rødt selv om hun gjør helt andre ting (står med ræva mot dem, sitter på fanget, ligger vesiden av, står i bur.. you name it) Skal sies at en av de andre tispene våre også har hatt en lik erfaring med en Berner, men som sitter mye djupere i enn hun som jeg nevnte over her - Det var også en hund som gjorde det samme mot en rekke andre mindre hunder)

Noen tanker? Er vi bare uheldige med de vi møter på? Noe med tispa vår som gjør at de ikke liker trynet på henne? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer ganske ofte på Bernere, og har aldri opplevd noe slikt.

Jeg er også oppvokst med Berner Sennen (min onkels), og det var null problem for meg å gå tur med henne og passere andre hunder selv om hun veide mer enn meg...Men så klart, jeg tviler ikke på at det finnes noen ganske så ugreie Bernere også.

Endret av Mona
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...