Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykter avrevet korsbånd.


Gåsa
 Share

Recommended Posts

Hjelpes blir ikke mindre nervøs av lese om det når symptomene er det jeg leser om. Vet jo at mange her inne har hatt hunder med det. Frøkena her går jo stivt på bakbena til tider pga sliter med ryggen så er jevnlig til massasje.

Har gått stivt en liten periode nå så tenkte bestile time til massasje når skal til dyrlegen i morgen for vaksine. Plustelig på tur i går vil hun ikke sette ned foten og trekker den til seg om jeg tar på den. Ser litt "rar" ut også.

Får til tråkke ned men,gjør det helst ikke. Vi tar det bare med ro såklart å bra har dyrlegetime i morgen. Røket korsbånd er jo mn store skrekk pga opreasjonen og ikke minst lange tiden med ro etterpå. Ikke alltid det går bra eller. Virkelig min flaks med hunder om er det ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har en blandingshund på nå 13 år (faren var renraset bichon havanais) så du kan tenke deg størrelsen på hunden. Når han var yngre (rundt 3-4 år) så røk han korsbåndet sitt. Han sprang helt vanlig på marken, da han plutselig hylte til. Og fra det tidspunktet så haltet han, og ville ikke belaste foten. Jeg syns å huske at vi kunne strekke foten ut og opp, men han ville ikke belaste den. Vi ble sendt til en spesialist i Tromsø, der vi ble fortalt at det måtte en operasjon til for å få fikset dette. Det kostet rundt 10 000,- og disse pengene hadde vi ikke på den tiden - og hunden var heller ikke forsikret. Jeg som kun 13-14 år, satt med han på fanget i bilturen hjem og gråt - vel vitende om at vi ikke kunne operere. Men pga hans størrelse så gikk dette seg til, han hadde 3 andre friske ben - og avlastet benet så lenge at korsbåndet grodde selv. Husker ikke hvor lang tid det tok, men han ble haltfri noen mnd etter. Han har faktisk gjort dette to ganger, husker ikke om det gjaldt samme fot.. men pga hans lille størrelse, så har begge skadene grodd av seg selv.

Denne historien hjalp nok ikke deg noe særlig, foruten at jeg vil tro at hunden din ville lagt lyd da båndet røk..? Det er jo noe svært smertefullt. Men korsbåndsskader er nok ikke det verste som kunne skjedd, du får tenke positivt. Du har vel litt større hund enn den blandingshunden vår, og den trenger nok operasjon dersom det faktisk er røket. Men du får det vel til på en eller annen måte! Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes blir ikke mindre nervøs av lese om det når symptomene er det jeg leser om. Vet jo at mange her inne har hatt hunder med det. Frøkena her går jo stivt på bakbena til tider pga sliter med ryggen så er jevnlig til massasje.

Har gått stivt en liten periode nå så tenkte bestile time til massasje når skal til dyrlegen i morgen for vaksine. Plustelig på tur i går vil hun ikke sette ned foten og trekker den til seg om jeg tar på den. Ser litt "rar" ut også.

Får til tråkke ned men,gjør det helst ikke. Vi tar det bare med ro såklart å bra har dyrlegetime i morgen. Røket korsbånd er jo mn store skrekk pga opreasjonen og ikke minst lange tiden med ro etterpå. Ikke alltid det går bra eller. Virkelig min flaks med hunder om er det ja...

Min erfaring med røket korsbånd på labrador-type hund:

Ville ikke sitte med foten under seg (satt med foten strekt ut som en snublefot)

Veldig halt etter hun hadde ligget i ro, gikk seg varmere

Liker ikke å få strekket foten ut, men var helt ok med at man tok på foten

Tar ikke steget helt ut, forkorter steget

Vanskelig å si, du får høre hva veterinæren sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! SandraNH: godt høre at det gikk så bra med deres hund. Kjekt være liten når sånnt kan gå seg til av seg selv gitt:). Kangerlussuaq: hun er blanding av labrador og Gordon Setter, så er på størrelse med Labrador tispe. Mye av det du skriver stemmer faktisk så blir spennende og skummelt hva dyrlegen

sier i morgen gitt. Var akkorat ut en runde og det er i starten hun hopper på 3 som du sier går det seg til. Jeg er jo flink til se det verste når det gjelder hunds sykdom så håper jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være litt vanskelig å finne ut av, hvis man ikke har gode klinikker i nærheten som har det rette utstyret for å finne det ut. (tror kanskje det var CT rønken) Her jeg bor hadde ikke klinikkene rette utstyret, så da ble det kun vanlig rønken og det var vanskelig å vurdere nøye. Det endte opp med at vi måtte åpne hele kneet for å se om hva som var problemet og det var korsbåndet. Hunden hadde da i lang tid hadde mye halthet frem og tilbake, noen perioder ille andre ikke like mye. Det var værst etter mye aktivitet, og stivhet og vondt når hunden hadde ligget. Ingen tvil om at noe var galt.

Med den andre hunden ble kneet væskefylt, hovent og det var stivhet ved Sitt og hun satt skjeivt og haltet etter aktivitet. Veterinæren sa at det mest sannynlig var korsbåndet, men at en operasjon måtte til for å være 100 %., noe vi valgte å ikke gjennføre pga det med vår første hund.

Håper du finner ut av det og håper hunden blir bra igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...