Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarig hes hund


Huldra
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde hunden på hundepensjonat i to uker (begynnelsen av aug). Dette stedet var nytt for henne, men jeg hadde lest mye positivt og det virket bra. Da jeg hentet henne etter oppholdet, spurte jeg spesifikt om hun hadde bjeffet mye, og om hun hadde stått og kjedebjeffet. Svaret var at hun ikke hadde gjort det, men bjeffet når de hadde gått på tur med andre hunder, når det kom biler, osv.

Hun var temmelig hes, noe jeg merket først etter noen dager. Hun har ikke for vane å bjeffe mye, og har ikke bjeffet noe særlig på andre pensjonat hun har vært på. Jeg hadde selvsagt is i magen, og ventet på at det skulle gå over. Nå, halvannen mnd etterpå, er hun fremdeles hes. Ikke så ille som i begynnelsen selvsagt, men litt. Det rare er at det kan virke som om hun er helt frisk noen dager, og så er hun plutselig litt hes/rar i stemmen noen dager senere. Jeg mistenker at det kan være noe "mer" enn vanlig heshet, men jeg aner ikke hva. Noen som har innspill på hva det kan være? Det pleier da ikke å gå så lang tid før de blir helt friske igjen? Jeg har ikke merket noe på allemenntilstanden hennes; dvs hun virker normal, spist som normalt (dvs ekstrem apetitt), ikke hostet. Det eneste "unormale" med henne er at fysisk opptrening går saktere enn hva jeg er vant til, men nå sammenligner jeg henne med da hun var tre-fire-fem år; nå er hun over åtte...

Dyrlegetime er bestilt, men vi var begge enige om at det ikke var noe som hastet, så timen er ikke før om et par uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjetter jeg bare, men kan det være en betennelse i strupen/stemmebåndene? Det kan jo forklare både heshet og litt slakkere fysisk. Men hvis det ikke er en spesielt aggressiv og voldsom betennelse, så trenger det ikke gå ut over appetitten og allmenntilstanden utenom.

Blir interessant og høre hva dyrlegen sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Halsbetennelse, vertfall hos menneske trenger absolutt ikke og være forbundet med hosting, jeg får bare skikkelgi vondt i halsen og hovner opp i lymfekjertlene, og får dårlig allmenntilstand, men uten snørr/hosting/slim og andre forkjølelsessymptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Prøv å søk på betente mandler, da bør det komme opp mer. Men ja, dette er et kjent problem på GD, og siden de er ganske lydløse kan de ha betente mandler utrolig lenge før det oppdages og blir behandlet. Vet'en tenker jo heller ikke på å kikke langt ned i halsen på en hund som ikke viser sterke tegn på halsvondt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbetennelse, vertfall hos menneske trenger absolutt ikke og være forbundet med hosting, jeg får bare skikkelgi vondt i halsen og hovner opp i lymfekjertlene, og får dårlig allmenntilstand, men uten snørr/hosting/slim og andre forkjølelsessymptomer.

Tenkte det samme selv, og joda, det stemmer jo at vi kan ha vondt i halsen uten andre tegn. I utgangspunktet tenkte jeg at pensjonatet hadde løyet om at hun ikke hadde stått og bjeffet, men det kan jo kanskje være noe virus/bakterielt som hun har blitt smittet av da?

Prøv å søk på betente mandler, da bør det komme opp mer. Men ja, dette er et kjent problem på GD, og siden de er ganske lydløse kan de ha betente mandler utrolig lenge før det oppdages og blir behandlet. Vet'en tenker jo heller ikke på å kikke langt ned i halsen på en hund som ikke viser sterke tegn på halsvondt...

Har prøvd å kikke i halsen, men det er neimen ikke lett.. Av det lille jeg kunne se, så det helt ok ut, men jeg er jo ingen dyrlege, og ønsker de lykke til med å få henne til å holde hodet rolig.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme selv, og joda, det stemmer jo at vi kan ha vondt i halsen uten andre tegn. I utgangspunktet tenkte jeg at pensjonatet hadde løyet om at hun ikke hadde stått og bjeffet, men det kan jo kanskje være noe virus/bakterielt som hun har blitt smittet av da?

Har prøvd å kikke i halsen, men det er neimen ikke lett.. Av det lille jeg kunne se, så det helt ok ut, men jeg er jo ingen dyrlege, og ønsker de lykke til med å få henne til å holde hodet rolig.. :P

Det er min tanke vertfall, om man er hes av overanstrengelse går det som regel over relativt kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har vi vært hos dyrlegen, og hunden ble funnet frisk på alle punkt. Dyrlegen mente hesheten hadde sammenheng med pensjonatoppholdet; enten at hun hadde bjeffet seg hes, eller at hun hadde hatt kennelhoste uten typiske symptomer. Uansett var det over nå, og umulig å finne ut av ved feks en blodprøve. Årsaken til at hun var hes fremdeles (dog i mindre grad), var sannsynligvis pga arrdannelse i vevet i strupebåndet.

Jeg må vel bare slå meg til ro med at jeg (heldigvis!) har en frisk hund, men som kommer til å bjeffe og pipe i mindre grad enn før. Det er jo forsåvidt ikke å forakte, det er bare litt "kjipt" fordi jeg er blitt vant til en hund som virker gal når bilen stopper når vi skal på tur, eller kommer hjem. Nå som hun tross alt bare er rolig (og faktisk ofte blir liggende), virker hun bare gammel. Alternativt kan jeg jo forsøke å innbille meg at jeg har trent henne til å bli en sånn veloppdragen, normal hund... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...