Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarig hes hund


Huldra
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde hunden på hundepensjonat i to uker (begynnelsen av aug). Dette stedet var nytt for henne, men jeg hadde lest mye positivt og det virket bra. Da jeg hentet henne etter oppholdet, spurte jeg spesifikt om hun hadde bjeffet mye, og om hun hadde stått og kjedebjeffet. Svaret var at hun ikke hadde gjort det, men bjeffet når de hadde gått på tur med andre hunder, når det kom biler, osv.

Hun var temmelig hes, noe jeg merket først etter noen dager. Hun har ikke for vane å bjeffe mye, og har ikke bjeffet noe særlig på andre pensjonat hun har vært på. Jeg hadde selvsagt is i magen, og ventet på at det skulle gå over. Nå, halvannen mnd etterpå, er hun fremdeles hes. Ikke så ille som i begynnelsen selvsagt, men litt. Det rare er at det kan virke som om hun er helt frisk noen dager, og så er hun plutselig litt hes/rar i stemmen noen dager senere. Jeg mistenker at det kan være noe "mer" enn vanlig heshet, men jeg aner ikke hva. Noen som har innspill på hva det kan være? Det pleier da ikke å gå så lang tid før de blir helt friske igjen? Jeg har ikke merket noe på allemenntilstanden hennes; dvs hun virker normal, spist som normalt (dvs ekstrem apetitt), ikke hostet. Det eneste "unormale" med henne er at fysisk opptrening går saktere enn hva jeg er vant til, men nå sammenligner jeg henne med da hun var tre-fire-fem år; nå er hun over åtte...

Dyrlegetime er bestilt, men vi var begge enige om at det ikke var noe som hastet, så timen er ikke før om et par uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjetter jeg bare, men kan det være en betennelse i strupen/stemmebåndene? Det kan jo forklare både heshet og litt slakkere fysisk. Men hvis det ikke er en spesielt aggressiv og voldsom betennelse, så trenger det ikke gå ut over appetitten og allmenntilstanden utenom.

Blir interessant og høre hva dyrlegen sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Halsbetennelse, vertfall hos menneske trenger absolutt ikke og være forbundet med hosting, jeg får bare skikkelgi vondt i halsen og hovner opp i lymfekjertlene, og får dårlig allmenntilstand, men uten snørr/hosting/slim og andre forkjølelsessymptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt noe i de baner selv, men fikk bare opp kennelhoste når jeg søkte på halsbetennelse, derfor jeg nevnte at hun ikke har hostet. Men for alt jeg vet kan de få halsbetennelse uten å hoste også.

Prøv å søk på betente mandler, da bør det komme opp mer. Men ja, dette er et kjent problem på GD, og siden de er ganske lydløse kan de ha betente mandler utrolig lenge før det oppdages og blir behandlet. Vet'en tenker jo heller ikke på å kikke langt ned i halsen på en hund som ikke viser sterke tegn på halsvondt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbetennelse, vertfall hos menneske trenger absolutt ikke og være forbundet med hosting, jeg får bare skikkelgi vondt i halsen og hovner opp i lymfekjertlene, og får dårlig allmenntilstand, men uten snørr/hosting/slim og andre forkjølelsessymptomer.

Tenkte det samme selv, og joda, det stemmer jo at vi kan ha vondt i halsen uten andre tegn. I utgangspunktet tenkte jeg at pensjonatet hadde løyet om at hun ikke hadde stått og bjeffet, men det kan jo kanskje være noe virus/bakterielt som hun har blitt smittet av da?

Prøv å søk på betente mandler, da bør det komme opp mer. Men ja, dette er et kjent problem på GD, og siden de er ganske lydløse kan de ha betente mandler utrolig lenge før det oppdages og blir behandlet. Vet'en tenker jo heller ikke på å kikke langt ned i halsen på en hund som ikke viser sterke tegn på halsvondt...

Har prøvd å kikke i halsen, men det er neimen ikke lett.. Av det lille jeg kunne se, så det helt ok ut, men jeg er jo ingen dyrlege, og ønsker de lykke til med å få henne til å holde hodet rolig.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme selv, og joda, det stemmer jo at vi kan ha vondt i halsen uten andre tegn. I utgangspunktet tenkte jeg at pensjonatet hadde løyet om at hun ikke hadde stått og bjeffet, men det kan jo kanskje være noe virus/bakterielt som hun har blitt smittet av da?

Har prøvd å kikke i halsen, men det er neimen ikke lett.. Av det lille jeg kunne se, så det helt ok ut, men jeg er jo ingen dyrlege, og ønsker de lykke til med å få henne til å holde hodet rolig.. :P

Det er min tanke vertfall, om man er hes av overanstrengelse går det som regel over relativt kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har vi vært hos dyrlegen, og hunden ble funnet frisk på alle punkt. Dyrlegen mente hesheten hadde sammenheng med pensjonatoppholdet; enten at hun hadde bjeffet seg hes, eller at hun hadde hatt kennelhoste uten typiske symptomer. Uansett var det over nå, og umulig å finne ut av ved feks en blodprøve. Årsaken til at hun var hes fremdeles (dog i mindre grad), var sannsynligvis pga arrdannelse i vevet i strupebåndet.

Jeg må vel bare slå meg til ro med at jeg (heldigvis!) har en frisk hund, men som kommer til å bjeffe og pipe i mindre grad enn før. Det er jo forsåvidt ikke å forakte, det er bare litt "kjipt" fordi jeg er blitt vant til en hund som virker gal når bilen stopper når vi skal på tur, eller kommer hjem. Nå som hun tross alt bare er rolig (og faktisk ofte blir liggende), virker hun bare gammel. Alternativt kan jeg jo forsøke å innbille meg at jeg har trent henne til å bli en sånn veloppdragen, normal hund... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...