Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er langhåret og jeg tror hun er ekstremt hårsår på spesielle steder på kroppen. Hun blir helt spinnvill og hyper hver gang jeg skal børste henne under magen og på innsiden av lårene og rundt ved halen og oppå der halen sitter. Da biter hun på børsta og spreller og setter seg ned og gjør det vanskeligst mulig for at jeg kommer til.

Dette blir ikke noe bedre heller med årene da hun har vært sånn siden hun fikk mere pels som valp/unghund. Og siden det er så vanskelig å børste henne under magen og på innsiden av lårene og områder rundt halen så får jeg ikke tatt underulla hennes og da blir det tugger og floker og det gjør det bare værre for henne fordi da gjør det vondt i tillegg.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette. Når jeg børster henne på ryggen, forlabbene, ved øra, oppå hodet, nederst på bakbeina går det kjempefint. Men resten er nesten helt håpløst synes jeg. Hun stritter i mot og nekter meg å hjelpe. Saks tør jeg ikke da hele hunden spreller og jeg er redd for å klippe feil. Hva bør jeg gjøre med hårsår på visse steder på kroppen? Jeg prøver å være forsiktig men når jeg børster forsiktig og hun rykker til så blir det jo vondt og smertefullt for henne siden det da lugger.

Hun er ganske stor og jeg får henne ikke til å sitte stille eller å stå stille eller å ligge stille når jeg børster henne på disse stedene. Hva gjør jeg feil?

Skrevet

Vet ikke hva du gjør men vet at på BOrder Collien til sønn så ser jeg at hun ikke liker seg når jeg tar frem karda men når jeg bruker stålkammen på de samme stedene så koser hun seg. Med sønnen så koser hun seg med karda men ike fult så mye med stålkammen. Så prøve andre redskaper kan være lurt. KAn også være lurt å holde igjen huden når du skl børste og børst ofte og litt med mye kos og ekstra gode godbiter. KAn hende dere må starte med bare at børsten er der på plassene som det er hrsårt, men tugger kan også lugge

Skrevet

Få noen til å hjelpe deg med å holde så du får henne helt 100% flokefri. Deretter kammer du med stålkam med rullerende tinner annenhver dag så det ikke oppstår floker - da går det fort og greit å kamme.

Skrevet

Jeg har fått flere til å holde henne men hun er helt vill så hjelper ikke å holde henne igjen. Jeg har omtrent over 20 forskjellige typer børster og uansett hvem børste jeg bruker så spreller henne. Bare hun ser en børste nærme seg magen hennes og på innsiden av låret og ved halen så får hun helt panikk stakkars

Skrevet

Hunden min er også mer hårsår på enkelte steder enn andre (jeg napper henne i røytetiden). Enten må du bare leve med at det er hyl og tenners gnissel mens 4 stk holder bikkja fast og du får tatt flokene - eller så får du begynne helt på nytt og forbinde børstinga med noe positivt. Og da tenker jeg type "hunden ser børsten = godbit, hunden snuser på børsten = godbit, hunden er rolig om børsten ligger ved siden av den = godbit (eller lek eller whatnot)" helt til børsten er positivt betont. Så fortsetter du, sette børsten mot pelsen uten å gre = godbit etc etc. Men til forskjell fra tidligere ville jeg kanskje ikke børstet så hardt, men gjort det ytterst forsiktig. Enda bedre: kanskje du kan gjøre det med hendene? eller klippe vekk flokene?

Innsiden av lårene, under magen og baksiden av lårene (rundt halen) og på selve halen er hunden min og helt hysterisk hvis jeg napper. I stedet for å nappe "hardt" napper jeg ytterst forsiktig, bruker 1 minutt på å dra ut en pelsdott liksom :P

Skrevet

Børsting lugger kun når det er floker i pelsen.

Og floker som ikke ENKELT går ut med en fuktet børste er floker som alltid bør bli klippet vekk. det skal ikke gjøre vondt for en hund fordi du ikke har vært flink nok til å børste.

Jeg har en hund selv som er nødt til å bli gredd hver eneste dag, allikevel hender det han kan få noen floker som ikke enkelt går ut, så da blir saksen brukt jevnlig på disse småflokene her og der.

Kanskje det noen ganger kan se litt rart og ujevnt ut, men det er jo min feil at det ble slik, og hunder bryr seg heldigvis heller ikke om utseendet.

Så ta alt som ikke enkelt går ut, og så ta heller korte økter hver dag der du forsiktig grer, blir du ikke ferdig på en kort økt så deler du opp arbeidet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...