Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfôr som godbiter?


MissHeike
 Share

Recommended Posts

  På 9/29/2013 at 5:32 PM, Tabris skrev:

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med deg. Det kommer selvsagt an på hva man trener, men hvis man er i en setting med mye forstyrreler (andre hunder, bjeffing, folk, fremmede lukter osv), og krever en del av hunden (nye øvelser, fremskritt i treningen osv), så tror jeg helt ærlig det ikke er så veldig mange hunder som vil anse ros og kos og klapp som belønning nok.

Jeg sier ikke at ros og klapp ikke kan brukes som belønning i det hele tatt, men jeg har et nøkternt syn på dette - hunden jobber for belønning, og det er hunden selv som bestemmer hva som er belønning - ikke oss. Det er også en fare at man kan forveksle dempende signaler med glede hos hunden - hvis man bøyer seg over hunden og klapper den på en måte som hunden ikke liker, og hunden da har flate ører og logrer, så er det slett ikke sikkert det betyr hunden liker det.

Man må ikke bruke godbiter - leke er også en kjempegod belønning. For hunder som elsker å hilse og leke med andre folk, så kan det å slippe hunden til hils og lek med en figurant være belønning. Å løpe løs kan være en belønning, så man kan f.eks belønne bli med "fri!" og la det være belønningen. Og gå tur kan være belønning, så når man da åpner ytterdøra først når hunden sitter stille, så er det belønning.

Men godbiter er lett i den forstand at det er lett å kontrollere for oss, og lett for å holde fokus og ro hos hunden. Lek, hils og fri kan ofte virke mer oppildnede og gi mer energi, godbiter roer ned. Så all belønning til sin tid, tenker jeg, alt etter hva det er man forsøker å gjøre, hvilken setting det er i, og hva slags hund man har.

Jeg er klar over at du ikke er enig i dette, men jeg kan forsikre deg om at det går veldig bra - også med sterke forstyrrelser - såfremt man har lært å trene hund på denne måten. Uten å være fullstendig avhengig av godbiter. Du bekrefter egentlig det jeg sier. Altså at det er for lite fokus på hvordan man setter seg selv i sentrum for hunden. Ellers er jeg enig med deg i at det finnes mange andre måter å belønne på enn med godbiter.

Grunnen til at jeg skriver det jeg skriver er fordi jeg har erfart et uttall av ganger at det fungerer veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/29/2013 at 8:37 PM, Tabris skrev:

Så flott at du har funnet noe som funker for deg. Bare litt synd at du virker til å ha et litt negativt syn på de som velger andre former for belønninger. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg er ikke prinsipielt i mot bruk av godbiter. Men ofte ser jeg at et overdrevent fokus på godbiter for i de hele tatt å få hunden til å yte, også gjerne har en sammenheng med et syn på hunden, treningsmetoder og hundehold generelt som jeg ikke synes noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke dette en tråd for å diskutere om bruk av godbit er overdrevent eller ikke, det er ofte lettvint, og er det noe folk liker i dagens samfunn, så er det den lettvinte måten. Det betyr ikke at vi ikke kan bruke oss selv, en leke eller noe annet som belønning, bare at jeg ikke vil ta den diskusjonen her, takk.

Nok om det.

Har fått mange nye ideer til å variere med, sånn at jeg ikke risikerer Keiron går lei, kan tenke meg at det ikke er like gøy om man må spise seg gjennom 2-4kg med den samme godbit smaken :lol: Skal få mamma til å kjøre meg til coop å sanke inn de kyllinfiletene fra X-tra, de er billig, som jeg husker er de usaltede også. Men hvis ikke finner vi på noe annet lurt. Mye billig på Coop :)

Skal også få mamma til å kjøpe v&h som vi kan tørke til litt godis.

Så noen bruker kattefôr, det har jeg flust av, kan jo prøve litt av det også ja. Visste ikke at det var så mye man kan gjøre til godbiter selv, etter å ha lest ett par tråder her inne. Er kjempe imponert og gleder meg til å finne ut hva Keiron liker osv. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...