Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrepet på tur


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Vi ble angrepet i dag. Var ute å gikk som vanlig, og plutselig hører vi et voldsomt leven, så kommer det en Jack Russel Terrier i vill fart, og den er rasende. Den flyr rett på, og prøver å ta min hund.

Heldigvis har den krage rundt hodet, så den får ikke tak.

Min hund (Chihuahua), som er veldig glad i andre hunder, setter i et høyt hyl, og jeg skjønner at her er det best å løfte bikkja i selen, og opp på armen før noen blir skadet. Den gale hunden fortsetter å hoppe opp på meg, jeg snur meg bort og prøver å dytte den bortmed foten, for at den ikke skal få tak i hverken meg eller hunden min.

Eieren er helt hysterisk, og skriker og hyler til hunden, som nå har revet i stykker skjorta mi.

Jeg spør om den hunden pleier å være så sint (For vi har truffet den før, og den har hylt og skreket og virket sint da også, men ikke så ille som nå.)

Eieren sier at hun har valper og har slitt seg, og er helt gal, så jager hun hunden sin hjem.

Jo takk, det merket vi...

Så bare snur hun, og går, uten å spørre hvordan det gikk med oss.

Langt bortover gata hører jeg hun rope og skrike rasende til hunden.

Jeg tenke at det er vel ingen vits i å skrike til hunden når den ikke lenger er i situasjonen, og jeg lurer litt på hvordan det hundeholdet der egentlig foregår..

Det er et eldre par som har JRT'en, og enten står den i bånd ute, eller i en hundegård et stykke fra huset.

Lurer litt på hva man eventuelt kan gjøre med dette, det slår meg at JRT'en neppe får den stimuli, tur og aktivisering en slik rase trenger...Og det er alt annet enn hyggelig å gå forbi der når den er så ustabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har blitt angrepet før av den samme hunden, den kom løpende på tilsvarende måte løs, før en gang, men da også rakk jeg å ta opp min hund før den fikk tak. Nå virket den enda mer gal enn før.

Andre ganger har den stått i bånd mens den har skreket hysterisk når vi har gått forbi.

Så forklaringen om at den har valper, og at den er derfor den er så gal, stemmer ikke helt med hvordan jeg har opplevd hunden også tidligere.

De bor i et område hvor mye skolebarn går rett forbi når de skal til idrettsplassen, så jeg håper jo ikke at den hunden er løs flere ganger...En dag biter den noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har skjedd med oss også. En idiot unten kontroll på amstaffen sin, hadde den løs midt i byen. Plutselig tar kreket rennafart over gata og går til angrep på Jatzy. Heldigvis var samboern rask, og fikk sugd tak i kreket før det gikk for ille.

Det ble 4 sting på haka til Jatz og en politianmeldelse -drittsekk som jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund angriper andre hunder, er ikke det samme som at den vil gå etter mennesker neste gang. De fleste hunder ser utmerket forskjell på andre hunder og mennesker, selv barn.

Men siden dette er noe som gjentar seg, så ville jeg anmeldt vedkommende og be om dekke av utgifter på evt klær som blir ødelagt og veterinærutgifter om hunden blir skadet. Har selv fått dekket ganske mange månders fysioterapi etter et hundebitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer jo litt på om jeg bør begynne å bære hunden min forbi huset hvor denne hissigproppen bor. Hunden min liker godt andre hunder, og jeg håper ikke disse opplevelsene vil gjøre at han blir redd for andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget der jeg bodd før (ca 2km fra her jeg bor nå) var det ei dame som hadde hundene sine løse heletiden og de plaget naboer, forbipasserende og ikke minst andre hunder.

De gravde opp blomsterbeddet til naboene, tisset og bæsjet i hagene til naboene, ødela utemøbler, spiste man ute så kom de og tagg mat, fikk de ikke så knurret de, stjal mat fra barn som var ute, hvis de hadde brødskive, bolle osv i hendene...osv osv... :sint_01:

Flere anmeldte hun og tilslutt så måtte hun betale bot, hun ga seg ikke og folk fortsatte å anmelde hun, så fikk hun en bot til.

Nå har hun heldigvis flyttet, så da slipper man de hundene løpende rundt, hun slapp ut de ni små valpene ut, så de løp rundt for seg selv, bitte små, flere holdt på å bli overkjørt mange ganger :(

Jeg ville anmeldt dem hver gang jeg fikk problemer med dem, kanskje dersom det blir mange nok anmeldelser at de i alle fall får en bot,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo for galt at denne villstyringen skal ødelegge din hunds syn på andre hunder, så jeg ville faktisk bare bært den forbi huset til den hunden.

Anmelde det også ja og de burde virkelig erstatte det hunden deres ødelegger..

Kjenner jeg blir litt sint at sånne mennesker har hund, gidder man ikke ta seg tid til å i det minste oppdra dem, burde man ikke ha hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har denne hunden er et par hvor hun er ca 60 og han er nok en del eldre. De har neppe satt seg inn i hva en Jack Russel krever. Det er i allefall mye som tyder at hundeholdet i den heimen ikke fungerer slik det bør.

Det kan da ikke være så vanskelig å holde ei tispe med valper fra å stikke av, og ut i veien for å plage forbipasserende.

Da må man skaffe seg en grind, ha de på et rom, lukke døra etc. Hunden gikk jo også med skjerm på hodet, og hadde vel ingenting løs i bilveien å gjøre.

Jeg vet jo at den hunden ikke er god uten valper også, så den unnskyldningen eieren kom med der, kjøper jeg bare ikke.

Det er jo neppe hunden sin skyld at den er så gal, den er vel understimulert, tipper jeg.

Og så mye kjeft den hunden fikk etter at den hadde sluttet å angripe, så virker hele greia bare trist.

Det er jo èn ting at bilveien går tvers gjennom tomta til disse menneskene, men denne bikkja kan jo ikke fortsette med å terrorisere alle som skal passere for å komme til husene sine, idrettsplassen eller lysløypa, man må faktisk passere dette huset for å komme noen vei, og da synes jeg jammen de får passe på den ustabile hunden sin.

Og det er mulig hunden ikke angriper mennesker uten hund, men den gjør tilværelsen temmelig utrivelig for oss med hund som ferdes forbi, og det er ganske mange med hund som passerer det huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...