Endring av personlighet

[Philip]

Hei!

Har en Alaska Husky som har begynt å endre atferd og i den forbindelsen tenker jeg å høre om andre har opplevd noe lignende. Han er i dag 10 mndr, og veier 26 kg. Han har under hele oppveksten vært aktiv og sosial, og vi har besøkt flere hundeparker rundt om i landet. Også gjevnlig sosialisering med andre hunder og aldri hatt en negativ erfaring rundt dette. Han har alltid vært glad og leken.

For et par månederes tid siden begynte en liten endring i møte med andre hunder. Bust langs ryggraden ol. Dette er jeg klar på at kan ha flere naturlige årsaker og trenger ikke bety allverden, men det var tydelig usikkerhet i følge meg. Denne usikkerheten hadde ikke hvert der før og det kom liksom over natten. (Dette skjer bare i møte med nye hunder, ikke med hunder han omgås gjevnlig). trass i busten virket han aldri aggressiv og var fortsatt bare leken med liten og stor. Tenkte derfor ikke stort mer over dette, og busten forsvant gradvis etter 3-5 min i hundepark f.eks i møte med nye hunder.

For 3 uker siden skjedde det derimot noe annet. Holdningen har gått mere over til dominant, og busten står som aldri før. I hundepark fikk vi på et tidspunkt møte en gjevnaldrende og like stor dalmantiner som det sa "klikk" med. Min AH veste, bjeffet, knurret ol inn i inngjeringen (hilseluka) før dalmantineren kom inn i parken. Dette resulterte til at vi ikke turte å la de to være sammen i parken og jeg og min Ah gikk ut og inn i luken for å prøve å være hunden som kom inn, og minske "eieforholdet" til selve parken. (Vi hadde hvert i parken i 40 min på forhånd og han hadde nøye markert hele parken), På dette tidspunktet var det også bare to andre tisper i parken og vi tenkte derfor at kanskje han prøvde å forsvare tispene (sine) fra en annen hanhund. I luka ble ingenting bedre og trass i at jeg satte han på plass 4-5 ganger sluttet han ikke å flekke tenner, knurre, ol.

Forbløffet over den nye holdningen til andre hunder dro vi hjem og tenkte at bikkja bare hadde en dårlig dag, men han har til nå vært mer aggressiv mot andre hunder gjevnlig (spesielt mindre raser). Kan dette bare være en fase? Pubertet? Han markerer veldig og er en av de få hundene som er mer opptatt av å markere i hundeparken enn å faktisk leke. Det skal og nevnes at sammen med større og eldre hanhunder går alt fint. Blitt satt på plass en gang forrige uke av en eldre hund, og lekte da fint med flere hanhunder på større størrelse og alder.

Er det vanlig å skifte personlighet slik? Hva mer enn irettesette og fortsette å prøve å sosialisere hunden kan man gjøre? Er veldig på at vi ikke skal stenge oss inne, men fortsatt møte hunder så ofte som mulig. For meg er det verste at aggressiviteten ofte er rettet mot mindre (hanhunder), og ikke de større. (Ikke noen spesielle klinsjer etter dalmantiner møtet). Forslag?

[Krelise]

Høres ut som du har fått en puberterslus i hus Tenåringer kan være en håndfull. Han er jo i rette pubertetsalderen nå, og vil være det en god stund framover.

Enig i at dere bør fortsette å la han omgås andre hunder, og gjerne hannhunder om det går bra. Men unngå hunder på samme alder som han selv (og kanskje særlig hannhunder). De har gjerne de samme utfordringene som din går igjennom nå, og er ikke modne nok til å takle tullfaktene hans på en god måte. Din bør ikke få flere erfaringer i å bråke med andre hannhunder.

Voksne, godt sosialiserte og stødige hunder er gode å omgås. Du skriver jo at det har gått bra, og det er flott

Jeg ville også holdt meg til faste omgangsvenner for hunden din. Det er ikke nødvendig å stadig møte fremmede hunder, i hvert fall ikke i den fasen din unghund er i nå. Når han er voksen, har modnet og "landet" og forhåpentligvis blitt en grei herremann, kan dere prøve dere i hundeparker igjen. Men for en periode nå ville jeg holdt meg til faste, stødige hunder dere vet takler pubertetsoppførselen hans og kan gi han positive erfaringer.

[Malamuten]

Puberteten er nok i gang Vanskelig og si hvordan det blir, det kan gå over eller han kan bli sånn, du må nesten bare vente og se.

I mellomtiden så er cluet og gi han gode opplevelser, ikke omgåes hunder eller sett han i situasjoner som fører til brøling. Kanskje er det greit og ta en periode uten leking, men heller gå tur i bånd sammen med andre hannhunder, slik at han kan forholde seg til dem på en litt annen (roligere og mer kontrollert) måte.