Gå til innhold
Hundesonen.no

Demodikose hos valp


Recommended Posts

Nå er ikke jeg ekspert, men dermotikose er jo en immunforsvars defekt. Som jeg forstår er det ikke et svakt immunforsvar generelt, men kun en eneste mangel i selve systemet - hva sier allergi testene? Det er nettopp dettte som er det jævlige med denne sykdommen. Man vet ikke hvilken liten del av immunforsvaret som mangler, det er det man må finne ut av samtidig som hunden skal behandles for selve demodexen. Jeg har heller ikke sett det i den grad som på din hund, og jeg krysser fingre og tær for den lille. Det er ikke så mange muligheter igjen, etter det jeg kan se dyrlegen har gjort her. Men er det blitt testet for annet enn allergi? Den manglende biten i puslespillet kan være no helt annet. Ta f.eks min rase - der er thyroxin mangel ofte en årsak til mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er med hund, men jeg som atopiker får medisinske bad hos sykehuset når infeksjonen står på som værst. (Sammen med antibiotika/pencilin). Er noe lilla konsentrat greier som de heller i badevannet som tar infeksjon samt eventuell sopp i sårene. Funker uhorvelig bra på meg! 3 bad og en 10 dagers kur med antibiotika/pencilin så er jeg et nytt menneske. (Sammen med kortison/steroidbehandling that is for å holde det i sjakk) Badene ligger man i varierende lengde, ca en 20min er det jeg har fått. Farger av en hel del det konsentratet da, blir skikkelig gul og rar i huden.

Har ikke prøvd kortison spray, men visse kortison midler kan svi som et HELV*****, spesielt på åpne sår, men det funker. (Forsåvidt også visse fuktighetskremer kan være direkte vonde å ta på om huden er virkelig ille)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg ekspert, men dermotikose er jo en immunforsvars defekt. Som jeg forstår er det ikke et svakt immunforsvar generelt, men kun en eneste mangel i selve systemet - hva sier allergi testene? Det er nettopp dettte som er det jævlige med denne sykdommen. Man vet ikke hvilken liten del av immunforsvaret som mangler, det er det man må finne ut av samtidig som hunden skal behandles for selve demodexen. Jeg har heller ikke sett det i den grad som på din hund, og jeg krysser fingre og tær for den lille. Det er ikke så mange muligheter igjen, etter det jeg kan se dyrlegen har gjort her. Men er det blitt testet for annet enn allergi? Den manglende biten i puslespillet kan være no helt annet. Ta f.eks min rase - der er thyroxin mangel ofte en årsak til mye...

Jeg har forstått det sånn at når det gjelder valper/unghunder under 2 år så trenger det ikke ligge noen underliggende sykdom bak fordi valper/unghunder ikke har ferdig utviklet immunforsvar. 50-80% av disse blir helt friske og blir ikke plaget som voksen. Nå er jeg usikker når det gjelder Feli. Utbruddet er jo kraftig, og vi vet ikke hennes historie. Feli er en rescue dog, hun ble funnet dumpet i en hage, og var rundt 5 uker da ho ble plukket opp. Vi vet ikke hva slags raser det er i ho, aner ikke om mor har sykdommer m.m. Eneste vi kan gjøre er å prøve alt som kan prøves å gi henne en sjanse, men når alt er prøvd så ahr vi jo ikke flere muligheter. Er allerede vondt å se hvordan ho har det, men føler at vi må prøve de siste medisinene på henne før vi vurderer å la henne slippe. Virker som theriosen har god effekt iallefall, sårene væsker mindre idag, og det begynner å legge seg skorper på deler av de områdene som er angrepet, så håper at vi får positivt svar og at antallet midd har gått mye ned når vi tar neste skrapeprøve. Viss ikke så¨er det Ivomec som skal prøves ut en mnd tid og så ny skrapeprøve for å se da. Har det ikke endret seg mye da så lar vi ho slippe. Da er alt prøvd og det vil være dyreplageri å fortsette. Vondt å tenke tanken, men er hunden vi må tenke på ikke vår sorg.

Vi kommer til å få en jobb den dagen ho evt blir frisk for sykdommen har jo hindret henne i sosial omgang med andre hunder, valpekurs, mye fysisk aktivitet. Ho er jo hardt angrepet, er trøtt og har vondt så skal ikke slites ut, med kraftig infeksjon er det jo ikke særlig å ha ho i kontakt med andre hunder, heller ikke når ho er redd for at man skal komme borti henne fordi det er vondt. Livet hennes har vært veldig begrenset hittil. Er oss ho har hatt kontakt med, og når det gjelder aktivisering går det mest på mental stimuli. Ikke mye til hundeliv altså. Blir ho frisk nå og holder seg frisk så er alt vel og bra, men får ho det igjen og igjen så synes jeg ho skal få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du tenker fornuftige tanker. Det må være kjempe vanskelig likevel :no:

Er vel ene og alene pga av at ho er valp/unghund vi har tatt det så langt som nå. Hadde ho vært voksen med ett sånt utbrudd som har vært vanskelig å behandle så hadde vi nok kanskje gitt oss litt før om det ikke hadde ligget en sekundær sykdom bak som ¨årsak, som enkelt hadde latt seg behandle. Hadde ho vært voksen så hadde ho jo mest sannsynlig blitt plaget med dette resten av livet om vi ikke hadde funnet ut hva som var årsak til immunsvikten. Nå vet vi jo ikke, og vi håper dette blir bra og at ho slipper å slite mere med det om ho blir frisk. Ho har jo hatt en tøff start i livet, og sikkert hatt en stressende tilværelse og feil næring m.m. Veldig mange av disse valpene som blir reddet får demodikose sånn som jeg har forstått det, og de fleste blir friske, men er jo ingen garantier for noe. Til og med prognosen er jo litt vag synes jeg er jo stor forskjell på 50 og 80 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som blir friske som valper har valpedemodeks eller juvenil demodeks som det kalles, og det skal bare være et par flekker (maks 5 er regelen) da skal de bli friske av seg selv. Ellers kan de jo selvfølgelig få generell og bli friske, men jeg har desverre ikke hørt om noen som har så stort utbrudd som har blitt helt frisk :( Ikke for å skremme deg (selvom jeg mest sannsynlig gjorde det nå) Men dette burde jo dyrlegen vite og fortelle til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som blir friske som valper har valpedemodeks eller juvenil demodeks som det kalles, og det skal bare være et par flekker (maks 5 er regelen) da skal de bli friske av seg selv. Ellers kan de jo selvfølgelig få generell og bli friske, men jeg har desverre ikke hørt om noen som har så stort utbrudd som har blitt helt frisk :( Ikke for å skremme deg (selvom jeg mest sannsynlig gjorde det nå) Men dette burde jo dyrlegen vite og fortelle til deg.

Nei du skremmer meg ikke. Har jo lest masse, men lever litt i håpet om at hun kan være en av de heldige selv om jeg vet at sannsynligheten for det kan være liten:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forstått det sånn at når det gjelder valper/unghunder under 2 år så trenger det ikke ligge noen underliggende sykdom bak fordi valper/unghunder ikke har ferdig utviklet immunforsvar. 50-80% av disse blir helt friske og blir ikke plaget som voksen. Nå er jeg usikker når det gjelder Feli. Utbruddet er jo kraftig, og vi vet ikke hennes historie. Feli er en rescue dog, hun ble funnet dumpet i en hage, og var rundt 5 uker da ho ble plukket opp. Vi vet ikke hva slags raser det er i ho, aner ikke om mor har sykdommer m.m. Eneste vi kan gjøre er å prøve alt som kan prøves å gi henne en sjanse, men når alt er prøvd så ahr vi jo ikke flere muligheter. Er allerede vondt å se hvordan ho har det, men føler at vi må prøve de siste medisinene på henne før vi vurderer å la henne slippe. Virker som theriosen har god effekt iallefall, sårene væsker mindre idag, og det begynner å legge seg skorper på deler av de områdene som er angrepet, så håper at vi får positivt svar og at antallet midd har gått mye ned når vi tar neste skrapeprøve. Viss ikke så¨er det Ivomec som skal prøves ut en mnd tid og så ny skrapeprøve for å se da. Har det ikke endret seg mye da så lar vi ho slippe. Da er alt prøvd og det vil være dyreplageri å fortsette. Vondt å tenke tanken, men er hunden vi må tenke på ikke vår sorg.

Vi kommer til å få en jobb den dagen ho evt blir frisk for sykdommen har jo hindret henne i sosial omgang med andre hunder, valpekurs, mye fysisk aktivitet. Ho er jo hardt angrepet, er trøtt og har vondt så skal ikke slites ut, med kraftig infeksjon er det jo ikke særlig å ha ho i kontakt med andre hunder, heller ikke når ho er redd for at man skal komme borti henne fordi det er vondt. Livet hennes har vært veldig begrenset hittil. Er oss ho har hatt kontakt med, og når det gjelder aktivisering går det mest på mental stimuli. Ikke mye til hundeliv altså. Blir ho frisk nå og holder seg frisk så er alt vel og bra, men får ho det igjen og igjen så synes jeg ho skal få slippe.

Helt korrekt, på valp/unghund er det som regel ikke en underliggende årsak, om det er mild demodex. Men her er det jo veldig alvorlig, så da er min første tanke hva del i puslespillet mangler. Hvor er den pittelille ene feilen som har ført til at kroppen ikke klarer å håndtere midden? Igjen så tenker jeg på dere,og håper på det beste for den lille - at det denne ene gang blir en solskinnshistore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt korrekt, på valp/unghund er det som regel ikke en underliggende årsak, om det er mild demodex. Men her er det jo veldig alvorlig, så da er min første tanke hva del i puslespillet mangler. Hvor er den pittelille ene feilen som har ført til at kroppen ikke klarer å håndtere midden? Igjen så tenker jeg på dere,og håper på det beste for den lille - at det denne ene gang blir en solskinnshistore.

Da jeg leste dette så synes jeg det stemmer godt på Feli. Dette er kopiert fra en artikkel om Atopisk Dermatitt.

Symptomene ved allergi opptrer som regel når hundene er mellom 6 mnd og 3 år. I starten kan dette være så mildt at det ikke legges merke til, men etter hvert blir kløen tydeligere og ofte med sekundære komplikasjoner. Det vanligste symptomet er kløe, ofte i ansiktet, armhuler, lyske eller på bena. Det trenger ikke å være noen synlige sår i huden. Sår kan komme etter hvert av selvtraume, betennelser og infeksjoner. Kliniske symptomer oppstår når de allergiske stoffene er tilstede. Pollen allergi vil være i pollen sesongen, mens husstøv midd vil gi allergi året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Gode nyheter hos dyrlegen idag :D

Milbemaxen har hjulpet veldig bra på demodex midden, så de fant bare en og annen midd på skrapeprøvene :D

Infeksjonene er også blitt bedre, men dyrlegen sender inn noen grundige dyrkningsprøver for å sjekke litt mere ut ang det.

Da blir det å fortsette på milbemax noen mnd framover og forhåpentligvis blir hun helt frisk. Endelig noe som hjelper!!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en fæl situasjon du er i. Jeg vil bare komme med tips til de sårene; jeg har bare skumlest her, men hvis problemet er at de klør/svir, så kan det hjelpe å ha på Xylocain liniment (100ml flaske på apoteket er reseptfritt til ca 100kr). Det kan brukes både innvortes og utvortes, og lindrer kløe, svie, osv veldig raskt, og for en ganske lang tid. Vil tro det holder å smøre henne inn to, max tre, ganger i døgnet. Det er ikke farlig å bruke i åpne sår, da dette stoffet kan sprøytes inn venøs i andre former (lidocain). Det er forresten veldig lite som skal til for å få bedøvet området, kun noen få dråper som dekker sårene og området rundt. Linimentet flyter godt utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en fæl situasjon du er i. Jeg vil bare komme med tips til de sårene; jeg har bare skumlest her, men hvis problemet er at de klør/svir, så kan det hjelpe å ha på Xylocain liniment (100ml flaske på apoteket er reseptfritt til ca 100kr). Det kan brukes både innvortes og utvortes, og lindrer kløe, svie, osv veldig raskt, og for en ganske lang tid. Vil tro det holder å smøre henne inn to, max tre, ganger i døgnet. Det er ikke farlig å bruke i åpne sår, da dette stoffet kan sprøytes inn venøs i andre former (lidocain). Det er forresten veldig lite som skal til for å få bedøvet området, kun noen få dråper som dekker sårene og området rundt. Linimentet flyter godt utover.

Kan dette brukes til mennesker? Hørtes ut som rene drømmen for meg når smerthelvete står på når eksemen er som verst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dette brukes til mennesker? Hørtes ut som rene drømmen for meg når smerthelvete står på når eksemen er som verst.

Det er i utgangspunktet laget for oss ja, og det er derfra jeg har mine erfaringer. ;)

Jeg plages selv med legger som er fulle av sår om høsten/vinteren pga kløe (jeg klør meg til blods), og Xylocain smører jeg over de om morgenen og om kvelden, en sjelden gang trenger jeg det midt på dagen også, og da klør jeg ikke. Helt genialt! Sånn apropos; det brukes også for å bedøve før kateterisering (sprøytes inn i urinrøret), og ved noen former for lokale inngrep der feks armen stases og det sprøytes inn venøst og bedøver armen mens inngrepet foretas. Så det er fullstendig trygt å bruke på eksem, og ganske enkelt genialt!! Mitt favorittlegemiddel, hehe.. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i utgangspunktet laget for oss ja, og det er derfra jeg har mine erfaringer. ;)

Jeg plages selv med legger som er fulle av sår om høsten/vinteren pga kløe (jeg klør meg til blods), og Xylocain smører jeg over de om morgenen og om kvelden, en sjelden gang trenger jeg det midt på dagen også, og da klør jeg ikke. Helt genialt! Sånn apropos; det brukes også for å bedøve før kateterisering (sprøytes inn i urinrøret), og ved noen former for lokale inngrep der feks armen stases og det sprøytes inn venøst og bedøver armen mens inngrepet foretas. Så det er fullstendig trygt å bruke på eksem, og ganske enkelt genialt! Mitt favorittlegemiddel, hehe.. ;)

Høres ut som dette også kan være en drøm for Feli :) Hun klør fremdeles en god del. Dyrlegen antok at det kunne ta opptil 2 mnd før ho ble helt bra av infeksjonen siden den var såpass kraftig, og lå så dypt i huden. Må få bukt på infeksjonen, og bli kvitt midden før vi utreder videre med tanke på allergiprøver og sånt. Jeg krysser fingra og håper at kløen blir borte når ho er kvitt elendigheta, men vet jo ikke, men er jo lov å håpe. Tar jo uansett ei stund før vi kan ta prøver av ho, så noe kløelindrende som virker hadde vært topp :)

Har forresten fått resultatet av prøven, Feli hadde stafylikokker. Heldigvis så er medisinene ho går på veldig effektive mot akkurat det, så da slipper ho å bytte antibiotika.

Feli er iallefall en glad og lykkelig hund om dagen. Ho er blitt skikkelig propell igjen, og "prater" som bare det. "Pratinga" er noe nytt ho har begynt med, ganske slitsomt til tider, men også veldig søtt. Ho har mye å fortelle :D

Lurer på om adferdsendringen kan ha med at ho er kommet i første løpetid. Ho er blitt veldig kontaktsøkende og vil gjerne prate å kose hele dagen, sånn bortsett fra når ho ødelegger bamsene sine. Bamser har en levetid på 2 dager her i huset hehe. Ho skal også passe på med å være i hælene på meg hele tida. Blitt sånn klengete hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ur4eih.jpg

Her er lille luringen vår :D

Nydelige lille vofsen ;) Har fått litt tips til hvilken rase det er i henne, så litt usikker på dette med terrier. Hun er jo fra ungarn, og der er det en rase som heter Pumi. Har googla og sett på disse og funnet ut at det er mange likheter utseendemessig. Spesielt ørene utmerker seg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dette også kan være en drøm for Feli :) Hun klør fremdeles en god del. Dyrlegen antok at det kunne ta opptil 2 mnd før ho ble helt bra av infeksjonen siden den var såpass kraftig, og lå så dypt i huden. Må få bukt på infeksjonen, og bli kvitt midden før vi utreder videre med tanke på allergiprøver og sånt. Jeg krysser fingra og håper at kløen blir borte når ho er kvitt elendigheta, men vet jo ikke, men er jo lov å håpe. Tar jo uansett ei stund før vi kan ta prøver av ho, så noe kløelindrende som virker hadde vært topp :)

Har forresten fått resultatet av prøven, Feli hadde stafylikokker. Heldigvis så er medisinene ho går på veldig effektive mot akkurat det, så da slipper ho å bytte antibiotika.

Feli er iallefall en glad og lykkelig hund om dagen. Ho er blitt skikkelig propell igjen, og "prater" som bare det. "Pratinga" er noe nytt ho har begynt med, ganske slitsomt til tider, men også veldig søtt. Ho har mye å fortelle :D

Lurer på om adferdsendringen kan ha med at ho er kommet i første løpetid. Ho er blitt veldig kontaktsøkende og vil gjerne prate å kose hele dagen, sånn bortsett fra når ho ødelegger bamsene sine. Bamser har en levetid på 2 dager her i huset hehe. Ho skal også passe på med å være i hælene på meg hele tida. Blitt sånn klengete hund :D

Verdt å prøve ja, og du kan jo sjekke med dyrlegen dersom du er usikker. Ellers kom jeg på at Thornit kan brukes på kløe spesielt forårsaket av midd, kanskje verdt å prøve det også? 180SEK for en boks, drøy i bruk. Link til side som sier litt om Thornit: http://www.thornitearpowder.com/ og link til side hvor du kan få kjøpt det: http://www.propet.se/startsida-c-209-1.aspx Ellers vil nok et søk gi deg mye svar på om dette kan passe for din hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Håpet var jo stort for neste skrapeprøve, men det gikk dessverre ikke helt som vi trodde. Denne gangen tok de skrapeprøve på hodet noe de ikke har gjort før, og der fant de 20 midd på ene prøven.

Så da mente dyrlege at vi burde gå over på ivomec. Jeg har hele tiden følt meg veldig utrygg på denne medisinen, og har vært imot å bruke den. Har jo forstått det sånn på ekspertene at interceptor(milbemax) er det beste man kan bruke. Milbemaxen har jo tross alt fått henne fra utellelige prøver og ned i en prøve på 20.

Uansett det hele endte med at vi gikk med på å prøve Ivomec. Hunden virker ikke syk, men de siste dagene har ho virket litt "rar".(dag 5 på ivomec idag)

Hun biter etter og jakter på fluer som ikke er der, og har også hatt litt annen rar adferd og har begynt å prøve å ri på beina til samboeren. Kan dette ha med ivomecen å gjøre? Har ringt veterinær idag, men fikk ikke snakke med henne. De kunne ikke love at de kom til å ringe tilbake heller.

Tenker iallefall litt sånn at vi ikke gir henne mere av denne medisinen. Vil tilbake på milbemaxen som ho ikke hadde bivirkninger av i det heletatt.

Noen her som har erfaringer med ivomec?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Status etter skrapeprøve hos veterinær igår:

Ingen midd på prøvene!!!

Feli skal gå på Ivomec 2 uker til nå for sikkerhetskyld, men heldigvis så er hun endelig kvitt det der :D

(Vi fant ut at de fluene ho jaktet etter var en hårdusk som var i synsfeltet hennes. Da vi klipte den bort ble ho normal igjen :D)

Har vært en lang og møysommelig prosess for henne stakkar, men nå har heldigvis 7 mnd behandling gitt resultater :)

Hun har nok mest sannsynlig allergi også som må behandles, men i og med at kløen nå nesten er borte tror dyrlege at dette for det meste er sesong realtert. Skal teste ut noen allergimedisiner nå i første omgang, så får vi ta tida til hjelp og finne best mulig behandling for dette også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...