Gå til innhold
Hundesonen.no

Siden MH er sånn i vinden.... her er Storm sin


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Her er film fra Storm sin MH samt beskriverprotokollen så man kan se punktene.

Testlederen sa at hun syntes det var kjempebra at jeg "turde" å teste Storm når han var så ung (nettopp fylt ett år), for de fleste ville visst vente til hunden var voksen (2 år) og være mer sikker på hunden.

Akkurat det med alder tenkte jeg ikke noe spesielt på; faren ble også testet når han var ett år så hvorfor ikke?

Stabijen som rase kan være lydfølsom, være noe tilbakeholdende overfor fremmede og de kan være sta som esel. Jaktlysta kan variere; selv om de er stående fuglehunder blir de aller fleste brukt som familiehunder og sporhunder/turkamerater.

I mine øyne var det ikke noen store overraskelser - han har god jaktlyst, bryr seg ikke særlig om skudd og har vanskelig for å være inaktiv over tid :) At han reagerer med noe skepsis på "rare" figuranter og spøkelser er helt ok for meg og mitt bruk.

Skulle vært interesssant å høre hva dere synes? Det har dessverre sneket seg med noe tidsforsinkelser på lyden enkelte steder i filmen (bla spøkelsene) - så se vekk fra litt misvisende lyd :) Skal prøve å fikse det etterpå.

Video: https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=iVNHwu_Z3IY

Beskrivelsesprotokollen hans:

post-206-0-54301300-1379327285_thumb.png

post-206-0-03314100-1379327436_thumb.png

post-206-0-74073000-1379327488.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er interessant å se MH'er fra ulike raser. Takk for at du deler. Jeg fikk ingen overraskelser her, han er omtrent som jeg ville forventa en fuglehund å være, men "bryr seg" kanskje litt mer enn de fleste settere jeg har kjent. :)

Stabijen er per definisjon en stående fuglehund men har lite til felles med settere/pointers mm i oppførsel og jaktlyst. De er mer som en retriever/spaniel på de områdene.

Storm er vel eneste som er testet her i Norge og i Danmark har kun 11 individer gått MH, mens man i Sverige har testet ganske mange.

Rasen som sådan er kjent for å være lydfølsom så her reagerer Storm atypisk. Det er jo jeg veldig glad for i og med den jobben han skal utdannes til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin MH for rasen og alderen Jaktlykke. Morsomt med litt utradisjonelle raser i testløypa.

Jeg ble også glad for å høre beskriveren si at hun kjente til rasen; de er jo ganske sjeldne her til lands og er ikke riktig som andre fuglehunder i oppførsel. De er mer som en retriever/spaniel.

Rasen er myk i apporten, opprinnelig bruk var å drepe muldvarper (knekke nakken) uten å ødelegge skinnet. På det viset fikk bonden en ekstra inntekt. Så når han ikke vil ha drakamp eller bare tar i leken med fortennene så er det - i mine øyne - en typisk stabijoppførsel. Og det var beskriveren veldig enig med meg i; målet hans er jo ikke å tygge i stykker "fuglen".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett hele videoen enda, men skal se den ferdig etterpå :)

Snakket med ei staby-eier i Sverige på søndag, og hun nevnte også dette med at rasen ofte var noe følsom for lyd. Hun slet litt med det samme, noe som var litt synd da hennes hund fungerte helt supert som stående fuglehund. Den var heltent på å få komme ut og søke etter fugl, og da den fant fugl tok den stand (riktignok uten å løfte forbenet) og ble stående bom stille inntil den fikk beskjed om å jage opp, og jammen meg satt den seg rett ned da fuglen lettet. Flink staby! Og kjempegøy å få se den i jaktsituasjon :D
Litt OT, men bare sånn apropo jakt og lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på jaktlyst, så skiller jeg veldig på jaktlyst og jagelyst. Det er derimot mange uten jakthund som blander sammen de to. Tok MH i våres, og etter mitt syn er den filla en test på jagelyst. Slik jeg ser det er jagelyst akkurat det; å settte etter en ting som løper foran. Jaktlyst er evnen til å jakte/søke selv om ikke hunden har et bytte i syne eller lukta av det i nesa.

Om du vil kan jeg se om jeg klarer å grave frem resultatet fra munsterlenderen, så kan du jo sammenligne med en som er i samme gruppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på jaktlyst, så skiller jeg veldig på jaktlyst og jagelyst. Det er derimot mange uten jakthund som blander sammen de to. Tok MH i våres, og etter mitt syn er den filla en test på jagelyst. Slik jeg ser det er jagelyst akkurat det; å settte etter en ting som løper foran. Jaktlyst er evnen til å jakte/søke selv om ikke hunden har et bytte i syne eller lukta av det i nesa.

Om du vil kan jeg se om jeg klarer å grave frem resultatet fra munsterlenderen, så kan du jo sammenligne med en som er i samme gruppe?

Yes please :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger vel ikke ute på dogweb? Bare gjennomført/ikke gjennomført og hvor og med hvem du gikk. Dessverre. Mulig det kommer inn på sikt :) Jeg får ihvertfall ikke åpna min hunds MH :)

Åja, tenkte det var lagt inn resultater også jeg, når de først var i gang...

Skal vi se, finne skjema i rotehaugen da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Beklager dobbeltpost)

Altså, Auris var to år da vi tok testen, så noen ulikheter skyldes nok det også. Det jeg var mest overrasket på under testen var punktet med avstandslek. Det var også flere der som kommenterte det, som trodde hun kom til å løpe bort. Enten trodde hun at hun skulle være hos meg, eller så var hun mer oppmerksom på eventuelle spennende ting i skogen :)

post-11048-0-84798000-1379526552_thumb.p

post-11048-0-24776400-1379526566_thumb.p

post-11048-0-10082100-1379526581_thumb.p

post-11048-0-07777600-1379526591_thumb.p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...