Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

Artig å lese om noen som har valp på samme tid som meg :) Han er jo sååå søt, og dere er flink for er på kurs og gjør slikt :)

I ligeså, kan jeg kanskje si – det er spennende å lese om de som har omtrent jevngamle valper for å "sammenligne" :) Takk for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Meesha vokser og gror! Jeg synes ikke at han virker så stor, og jeg har tenkt i flere dager på å måle høyden på han, men det rotes alltid bort i noe annet. Og vi må liksom være to for å holde loppa i ro :P Men han blir åpenbart større, alle vi møter utbryter overrasket "guri så stor han er blitt!" og jeg bare "jaaaa, kanskje...?" :P

Vi er ferdige med valpekurs nå, litt trist, egentlig. Det har vært utrolig kjekt og jeg føler at jeg har lært utrolig mye. Ikke minst er det kjekt å få noen bekreftelser på at det jeg gjør er rett. Dette er min første hund og jeg har jo null erfaring fra før, og jeg har alltid vært veldig, veldig redd for å gjøre noe feil. Noen feil har det nok selvfølgelig vært, men det har vært en god følelse når vi har introdusert nye øvelser på valpekurset, og fremgangsmåten som brukes er akkurat det samme som vi har gjort her hjemme.

Alle vi som var på vår gruppe på kurset er i en Facebook-gruppe nå, sånn at vi kan holde kontakten og møtes til turer, treff og lignende. Det synes jeg er veldig hyggelig :) Meesha fikk seg også en god venn særlig i staffen Dex på kurset, så det er nok kjekt for han óg.

post-12379-0-91386500-1383692235_thumb.j

Meesha er begynt å miste litt tenner og å få litt nye. Jeg lurer på om det er det som gjør at han er fullstendig sprettloppe for tiden. Han har alltid hatt sine raptuser ute hvor skolisser helst skal tygges på (gjerne når vi går....), men for tiden er det nesten ekstremt. Og han hopper en meter opp i lufta fra stillestående for å ta båndet, også begynner han å dra med munnen. Heldigvis er det det største "problemet" vi har, og det løser vi (eller... forsøker å løse) ved å holde han fast med hendene til han roer seg. Så håper jeg det går over etterhvert :)

Han er veldig søt når han sover...

1385037_10202079631902959_1761541951_n.j

Ellers fungerer Meesha ganske bra i hverdagen. Det går fint å gå tur, han er snill med alt og alle, gjør omtrent aldri fra seg inne lengre og er begynt å si ifra om han må ut på ulogiske tider (f.eks. en halvtime etter siste tissetur). Jeg og samboer er blitt vant til å ha han rundt oss og han er blitt et familiemedlem (såpass at svigermoren sin har gitt han sitt eget teppe hjemme hos seg :P). Han sover i sengen vår om natten stort sett, men jeg har knepet han i å heller velge sengen på gulvet et par ganger. Som valper flest har han sine raptuser, men roer seg på fanget. Også tygger og biter han, da. Mye. Men det går vel over det også :P

God-morgen-suss :P

1461678_10202142639718115_1729749704_n.j

Kongen på haugen!

1384397_10202142584796742_1489275304_n.j

På tur i hjemmestrikka genser han har fått fra min svigermor

1422583_10202142587516810_1849408893_n.j

Han er en herlig liten valp som sjarmerer de fleste, som tidvis irriterer på meg grått hår og som jeg er så vanvittig glad i at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et knips fra dagens klostell :) Dette føler jeg virkelig vi har lyktes med (prøve å ikke jinxe dette nå). Meesha ligger/sitter i fanget mitt og jeg får både klippe og file. Han prøver å vri seg ut nå og da, men slutter momentant når han får beskjed. Og klotangen må gjerne smakes på, men sånn er det jo med det meste her i verden :P

post-12379-0-54054200-1384455848.jpg

Ellers lever han virkelig opp til kallenavnet Lille Hvithai for tiden. Det kløøøør i tenna... Men det går over. Vi blir bedre kjent for hver dag som går, og det er en god følelse at jeg begynner å kjenne hunden min. Det er litt vanskelig å beskrive, men siden dere er hundemennesker hele gjengen, så regner jeg med at dere skjønner hva jeg mener :P Noe av det viktigste jeg har lært er at Meesha krever at jeg skal være dønn rolig for at han skal være dønn rolig. Dersom han for eksempel tygger på sofaen nytter det ikke å være streng, jeg må ha dyp stemme og fjerne han rolig og holde han fast litt, så er alt okei. Jeg synes også det er kjekt at han responderer som jeg vil når jeg hvisker "sætt dæ, sånn ja, åsså lægg sæ ner" når han er i sofaen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har valpen min igjen bevist at han er best i verden. Vi gikk en totimers tur i dag (i bånd), gjennom boligfeltene og veiene her også rundt et vann. Nå og da trener vi litt når vi går, så i dag ble det sitt og kontakt med temmelig masse forstyrrelser. Kontakten var vanskelig å holde da det var en stor folkemengde rundt oss, men ellers var han en stjerne.

Meesha er kjempeglad i unger, og synes små mennesker er dødsspennende. Vi gikk forbi en liten gutt, 3-4 år, som gråt, Meesha strakk seg mot han og logret, og gutten brøt ut i latter og jeg kunne høre han plapre om "vovven!" da vi var kommet forbi. En jente på samme alder kom løpende mot Meesha og klappet i hendene og han ble bare kjempeglad. Hun flira og gliste som en sol da han satt foran henne og logret. Moren hennes ville dog ikke at hun skulle klappe han, for jeg sa at han var valp og kunne finne på å sleike ungen i fjeset, lekebite og sånt, men vi satt litt på bakken med jenta og hun var så strålende glad. Disse to ungene var med kanskje fem minutters mellomrom og etterpå gikk jeg med tårer i øynene og bare smilte :heart:

Vi leker litt når vi går langt også, så jeg har hoppa rundt langs veien med sprettvalp rundt meg, også har Meesha hoppet opp på steiner og benker for godbit. Vi har hilst på flere kjempetrivelige hunder, og jeg har for første gang sett berner sennen og mellompuddel irl. Herreguuuud puddelpels <3

Se på verdens fiiiiiineste, da. Åh, så forelska :wub: (Å få han til å stå i ro oppå denne steinen var slettes ikke enkelt, haha.)

1470145_10202259868808769_221819390_n.jp

Han imponerer meg stadig med hvor sosial og trygg han er. I dag fikk vi også en svær hund rett oppi rompa uten at hverken han eller jeg så den først, det var ei svær bikkje med en voksen mann hengende som et slips bak seg. Meesha bare snudde seg og kosa den store hunden på nesen :icon_redface: Jeg tror forøvrig whippeter er en magnet for hundefolk altså, jeg ser aldri andre fremmede hilse så voldsomt på andre hunder, mens alle bare "ÅÅÅÅ har du en WHIPPET så fiiiiiin og søt og myk" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå, det er jo fotballbanen "vår" :D Jeg pleier å trene lydighet med Blondie der :ahappy: Fin plass med litt forstyrrelser når mennesker kommer og går til busstoppet :ahappy: Også havnen vår. Fine lille naborunden.

Meesha er så fin :wub: Vi gleder oss til å trene med dere igjen :D

Haha her kommer jeg og stjeler alle stedene dine... Fnis :D Veldig ålreite plasser!

Vi gleder oss også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeter er bare nydelig hunder som jeg virkelig har fått sansen for, og din er inget unntak :D Tror det blir en slik når jeg ikke lengre har fysikk til store raser. Jeg klarer ikke helt å venne meg til stamtavlenavnet hans. Liker ikke at om han ikke løper fort er han død. Det er sikkert ikke ment slik, men uff, klarer ikke å venne meg til det navnet. Var ikke meningen å kritisere og det er sikkert bare meg som ikke liker det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeter er bare nydelig hunder som jeg virkelig har fått sansen for, og din er inget unntak :D Tror det blir en slik når jeg ikke lengre har fysikk til store raser. Jeg klarer ikke helt å venne meg til stamtavlenavnet hans. Liker ikke at om han ikke løper fort er han død. Det er sikkert ikke ment slik, men uff, klarer ikke å venne meg til det navnet. Var ikke meningen å kritisere og det er sikkert bare meg som ikke liker det ;)

De er kjempeflotte! :) Haha, du er ikke den eneste som har reagert på stamtavlenavnet, det går helt fint! Her skal det gå fort ellers såååååå....... :fear: Neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi på valpetreff. Det gikk kjempefint og jeg er så fornøyd med lille valpisen min som tar kontakt med meg når jeg ber om det og som kommer på innkalling selv om det er masse spennende som skjer :wub: Meesha fikk oppleve snø for første gang i dag, det var litt kjipt, men helt ok etterhvert. Må finne et dekken til han som varmer i tillegg til å holde fuktighet ute, han ble litt kald i de verste taka i dag.

post-12379-0-92845700-1384879173_thumb.j

post-12379-0-87652700-1384879184_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha her kommer jeg og stjeler alle stedene dine... Fnis :D Veldig ålreite plasser!

Vi gleder oss også :D

Hihi, jeg deler gjerne plassene våre altså :aww:

Likte ikke Meesha snø altså? Tidi syntes det var kjempe kult! :D Vi kastet snøballer og det var jo utrolig kult! Man kunne jo spise dem! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg deler gjerne plassene våre altså :aww:

Likte ikke Meesha snø altså? Tidi syntes det var kjempe kult! :D Vi kastet snøballer og det var jo utrolig kult! Man kunne jo spise dem! :D

Det var litt ekkelt, syntes han :P Men han er jo godværshund numero uno. Men som med mye regn gikk det helt fint når vi bare var "kommet i gang". Han løp rundt med nesa nedi snøen og lekte snøplog :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha er i dag målt til (med forbehold om feilmåling) 44 cm. høy og 43 cm. i rygglengde. Han veier 8 kg. Til sammenligning er ene kullsøsteren hans 42 cm. høy og 8,6 kg. Valpene blir 4 mnd. i morgen (født 21. juli).

Skal ta oppstillingsbilder i helgen tenker jeg, når vi er to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...