Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

I går løp Meesha løs i skogen og på en svær fotballbane. Han satte opp et helt enormt tempo og jeg er imponert over kroppskontrollen han har. Det gikk over stokker og stein (bokstavelig talt), grøfter, trerøtter, ei steinbru, nedover, oppover, sikksakk mellom trær, uten problem. Han sklei litt i to svinger og spiste litt løv, men så var det rett opp igjen og løpe videre :P Jeg tror han mente at vi menneskene gikk for sakte, for han tok seg like gjerne en ekstra runde og var ute av syne et par minutter. Nesten hjertet i halsen, men plutselig var han der igjen. Litt mye energi, kan man si. Da han hadde fått rast fra seg var han ikke mer enn 20 meter unna oss på det lengste. På slutten av turen trente vi litt lydighet; noen innkallinger (de gikk bra), sitt (gikk også bra) og kontakt på bøyde spor (uten bånd – gikk også bra bortsett fra at han kjente en spennende lukt på bakken rett etter første belønning som han måtte sjekke ut før han kunne gå videre).

I dag har han gått båndtur i skogen med sambo. Vet ikke hva som har skjedd, men han har visst plutselig sluttet å dra i båndet. Happy for det! :) De var ute i litt over en time, og det var så mye folk at sambo ikke ville slippe han løs (noe jeg forstår ekstra godt siden han tok seg en liten runde på egen hånd i går :P).

Noen bilder jeg har ruget litt på:

Så søt når han sover... Eh...

post-12379-0-03252000-1385754150_thumb.j

Superduperflink og sitter så pent på bybanestopp med masse folk og andre hunder og unger og lyder.

post-12379-0-18537700-1385754180_thumb.j

Viktig å følge med på om det skjer noe spennende på kjøkkenet...

post-12379-0-38721600-1385754196_thumb.j

Morgenkos :wub:

post-12379-0-44935300-1385754226_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Takk for tips! Jeg gjemmer meg nå og da, men ingenting målrettet. Huker meg ned bak store bukser, bak brede trær, rundt hjørner på sånne små hytter osv. Han finner meg alltid, men bruker noen ganger litt tid, men jeg prøver alltid å være den festligste i verden i alle fall :D I forgårs tror jeg kanskje løpebehovet rett og slett slo litt ekstra inn, og siden vi gikk i ulendt terreng og vi er mye treigere enn han bare løp han rundt oss, eller noe. Men jeg vil jo helst ikke at det skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Ja, det er utrolig flott å se på! Jeg var ikke engang bekymret for at han skulle skade seg der han børna rundt, til tross for såpass ujevnt underlag, for han viste så enorm kontroll i så enorm fart. Kjempefascinerende! :)

Jeg har lett for å rope på han om han kommer langt unna, så jeg skal prøve meg på det å heller endre retning, gå ut av syne etc. Jeg er bare litt redd for at han da skal tenke sånn "jaja whatever da løper jeg bare enda mer vekk" om du skjønner.

Bare for å ha det sagt: han stikker ikke av, bare... tar seg en ekstra runde liksom :lol: Men det er jo kjipt nok det, for plutselig er det noen som ikke er så keene på å få en liten "hei jeg elsker akkurat DEG over alt på jord elsk MEEEEG" imot seg liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Takk for råd! Jeg får finne taktiske tidspunkt å være i skogen og på taktiske steder, så skal vi leke gjemsel :D Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi miljøtrent i byen sammen med Tidi og @MegaMarie. Meesha har vært mye i byen og tar det meste som skjer der med stor ro. Det som er den største utfordringen nå er at han gjerne drar mot butikkdører, kiosker og lignende fordi han vil inn – særlig når det er skikkelig dårlig vær :lol:

I dag høljregnet det, så Meesha ville ikke sitte (det er jo så ekkelt å bli våt i rumpa...) så da fikk vi litt gratis stå-trening. Det var utrolig mye liv i byen i dag; masse folk, Kurt Nilsen hadde julekonsert og plutselig ble det sendt opp mye fyrverkeri. Da stod vi under tak hvor det var lyst. Meesha stresset litt først, snurret rundt beina mine og ville ikke ha ostebit engang. Men så plantet han rumpa på bakken og der ble han stort sett sittende, fikk masse ost og så var alt ok :)

Meesha er veldig enkel og grei å ha med i byen, synes jeg. Han blir mindre opphengt i å skulle bort til folk og elske dem når det er mange. Det gikk også kjempebra å gå side om side med Tidi når vi gikk med dem rundt på Torgallmenningen.

Og! Da MegaMarie skulle betale for parkeringen, nede i parkeringshuset, holdt jeg begge hundene. Så sa jeg "Meesha, sitt" og "Tidi, sitt" – og valpene satt pent ved siden av hverandre med kontakt før de fikk hver sin lille neve ost :D Gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Guri, så kjekt å høre :flowers: Hihi!

Enig der; synes du skal gjøre vestlending av deg, Gusa! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha ville kose... men jeg var liksom litt opptatt med mitt, så han gjorde sitt beste for å klatre over puffen :lol:

post-12379-0-36808700-1385847322_thumb.j

Så, ok da.... Kos it is :wub:

post-12379-0-21525400-1385847348_thumb.j

Men pappa og kamera var jo SÅ spennende!

post-12379-0-41842700-1385847600_thumb.j

post-12379-0-72608700-1385847610_thumb.j

Han er blitt så stor. I dag oppdaget jeg plutselig at han når meg til knærne når han står. Her er han på fanget mitt da han var nesten ni uker. Baby!

post-12379-0-18284800-1385847441_thumb.j

post-12379-0-18783200-1385847490_thumb.j

(Andrea Berg Johnsen som har tatt babybildene :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Meesha skadet seg og vi har vært hos veterinæren. Han og sambo hadde vært ute på tissetur, og Meesha stoppet rett etter dørstokken i gangen for å snuse på noe. Døra (en tung "industridør") smalt igjen og klemte haletippen hans. Vi syntes det så noe stygt ut så vi ringte veterinær og fikk beskjed om å komme med en gang.

Sånn så det ut når pelsen lå vanlig – når vi dro pelsen til side kunne vi se beinet:

1016869_10202391319774961_139811101_n.jp
Meesha oppførte seg helt eksemplarisk da han ble undersøkt. Veterinæren klemte på hele halen, barberte, sjekket tenner og lyttet på han, og han svarte med å logre så heftig at det ble blodflekker på veggen... :P Hennes første reaksjon da hun så han var at dette så da ikke ille ut, hun hadde fått inntrykk av at det var mye verre da jeg ringte. Men da hun kikket nærmere og da det ble barbert sa hun at dette var operasjon. Meesha ble lagt i narkose, vet'en tok røntgenbilder (som konstanterte at kun nederste ledd var skadet) også tok hun han med seg inn til operasjon.
Meesha har sovnet godt på fanget til far. FYI: haler blør mye...:
1397560_10202391319654958_1600551055_o.j
Operasjonen varte i litt over en time, så kom hun ut til oss med han. Han hadde vært helt eksemplarisk gjennom hele operasjonen (= sovende, regner jeg med :lol: ). Han fikk litt kos av oss, og noen sprøyter som jeg ikke helt vet hva var, men antar var smertestillende og antibiotika. Han var godt polstret med bandasje fra halerot til halespiss (eller... hale"spiss" :cry: ) og fikk bandasje over veneflonsåret også. Vet'en skrøt så mye av han og gjennom hele seansen ga han ikke fra seg en eneste lyd. Han stod helt i ro, og logret litt nå og da. Fantastiske lille valpen min :wub:
Hjemme i garasjen:
1471279_10202391319614957_2094210827_n.j
Vel hjemme tok vi av bandasjen der veneflonen satt og han ser ikke ut til å bry seg mye om det (det er derfra blodet på brystet hans kommer fra). Vi tok også av polstringa på halen ganske kjapt. Sambo er medic og han og vet'en snakka en del sammen om bandasjering og sting og sånn, for sambo har jo ganske god erfaring med dette på mennesker. Og prinsippet er jo det samme på dyr. Under polstringa så vi at vet'en hadde satt på liten bandasje/teip akkurat over operasjonssåret, så vi satte på en mindre bandasje som går opp til ca. halvveis på halen. Polstringa satt veldig stramt og han var blitt kald på halen, så vi er fornøyde med den avgjørelsen. Det ser ut til å være mer behagelig for hunden.
Pasienten:
67851_10202391320054968_187212678_n.jpg
Nå skal han gå på antibiotika og smertestillende i ti dager. Om ti dager skal også stingene fjernes. Dette skal sambo gjøre selv dersom det er store sting, ellers så drar han inn til klinikken igjen. Bandasjen skal av om 2-3 dager, alt etter hvordan formen hans er. Dette styrer også sambo, men klinikken tar dem gjerne imot dersom sambo er usikker. Jeg reiser bort i morgen tidlig og blir borte i nesten en mnd. så det er lite jeg får gjort selv. Da er det godt å ha sykepleierstudenten, medic'en og hjelpeplasslederen min hjemme med valpis :flowers:
Så hva har vi lært? 1: Forsikre hunden. Hele denne seansen kom på 12.000 kroner. Meesha er forsikret i Agria, og jeg er usikker på hva egenandelen vår blir, men ifølge både vet og oppdretter kommer den ikke på mange tusen. I tillegg får vi noen utgifter i medisiner. Selvfølgelig ville vi betalt dette okke som, men det er fryktelig kjekt å ha forsikret hunden når den må hasteopereres. Og nummer 2? Vær dønn sikker på at bikkja er kommet seg helt gjennom døra og vekk fra den før man lar den lukkes automatisk. Hvis ikke kan det bli kjipt for både store og små!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for god bedring-ønsker :flowers:

Jeg har dobbeltsjekket vilkårene for forsikringene mine i Agria og regnet meg frem til at egenandelen (fast + bevegelig) i veterinærforsikringa blir på ca. 3300,-. Medisinene blir nok ikke så dyre at de overstiger egenandelen i medisinforsikringa. Uansett way better enn å betale 12.000,-, selv om vi selvsagt hadde gjort det om vi måtte. Men det er jo litt greit å vite at vi har råd til å spise i januar også :lol:

Jeg føler meg forøvrig så dønn trygg på at sambo skal være alene med skadet valpis. Han tok seg nettopp i å automatisk se på pusten til hunden mens han sjekket denne opp mot klokka... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...