Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg føler faktisk at på min hund er det en klar rød tråd :-) Og på kritikkene er det stortsett det samme som går igjen, det er en og annen dommer som nevner noe annet men stortsett er det like kritikker.

Vi har fått rødt og blått, ikke større variasjon enn det når det gjelder farge (tenker ikke på ck,cert, bir o.l det har vi også fått) :-) Og da virker det som at det er størrelse og type som utgjør om dommeren liker min hund eller ikke. Fra rødt til gult er det et større sprik, men på en ung hund i utvikling kan det vell skje. samt dommere som er strenge eller liker helt andre typer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... også er det vel egentlig sånn at de aller beste hundene sjelden varierer veldig i premieringer, mens dårlige hunder kan slå til å få cert og BIR, men stort sett er det veldig varierende hva de får av premiering.

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

Derfor tror jeg at jeg skal stille Ozu videre en håndfull ganger når han blir skikkelig voksen, så får jeg se hva resultatene blir da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

53 og 3 CK :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vikler osv er da de samme hver gang.

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Og om du leste hele innlegget mitt, ville du se at jeg nevner flere faktorer som ikke bare gjelder unge hunder - for eksempel underlag, vær, holdning, hvordan de står og muskelkondisjon.

Edit: Jeg kan legge til at eldre hunder kan virke som om de har dårligere vinkler, fordi de er stivere og ikke i like god stand til å strekke ut bak som da de var fem år, for eksempel. Så nei, vinkler er ikke statiske.

Vinkler er ledd. Leddene er hengslet. Det betyr at de har bevegelighet. En hund som er støl etter gårsdagens 17-kilometer tur kan se ut som om den har dårlige vinkler og bevegelser neste dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...