Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg føler faktisk at på min hund er det en klar rød tråd :-) Og på kritikkene er det stortsett det samme som går igjen, det er en og annen dommer som nevner noe annet men stortsett er det like kritikker.

Vi har fått rødt og blått, ikke større variasjon enn det når det gjelder farge (tenker ikke på ck,cert, bir o.l det har vi også fått) :-) Og da virker det som at det er størrelse og type som utgjør om dommeren liker min hund eller ikke. Fra rødt til gult er det et større sprik, men på en ung hund i utvikling kan det vell skje. samt dommere som er strenge eller liker helt andre typer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... også er det vel egentlig sånn at de aller beste hundene sjelden varierer veldig i premieringer, mens dårlige hunder kan slå til å få cert og BIR, men stort sett er det veldig varierende hva de får av premiering.

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

Derfor tror jeg at jeg skal stille Ozu videre en håndfull ganger når han blir skikkelig voksen, så får jeg se hva resultatene blir da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

53 og 3 CK :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vikler osv er da de samme hver gang.

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Og om du leste hele innlegget mitt, ville du se at jeg nevner flere faktorer som ikke bare gjelder unge hunder - for eksempel underlag, vær, holdning, hvordan de står og muskelkondisjon.

Edit: Jeg kan legge til at eldre hunder kan virke som om de har dårligere vinkler, fordi de er stivere og ikke i like god stand til å strekke ut bak som da de var fem år, for eksempel. Så nei, vinkler er ikke statiske.

Vinkler er ledd. Leddene er hengslet. Det betyr at de har bevegelighet. En hund som er støl etter gårsdagens 17-kilometer tur kan se ut som om den har dårlige vinkler og bevegelser neste dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...