Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg er ny når det kommer til utstilling da Ozu er min første rasehund, og det er første gang jeg selv stiller ut (selv om jeg har vært ringside observatør siden jeg var tenåring). Jeg har nå vært på to utstillinger med ham, og jeg kunne ikke fått mer sprikende og motstridende resultater!

På den første utstillingen endte vi med BIM Junior og CK. På den andre - i dag - endte vi med gul sløyfe. Jeg vet at man må stille mange ganger for å få en rød tråd i resultatene og se hvorvidt hunden ligger an til å få mest gode, middelmådige eller dårlige plasseringer. Jeg vet også at dommere har ulike meninger og preferanser, og at hundedømming er veldig subjektivt.

Likevel overrasker det meg at en hund kan bli dømt SÅ forskjellig. Jeg forsøker også å sammenligne kritikkene - fra første utstillingen har jeg fått "very good shoulder", i dag fikk jeg "steil og framskutt". Da er det vanskelig å vite hva man skal tro om egen hund.

Hadde jeg fått to røde eller to gule/blå, så hadde det gitt meg et pekepinn, men nå er jeg helt clueless. Jeg skal stille igjen neste år, og jeg er helt blank når det kommer til å gjette hva han kan få. Han kan jo gå fra cert til gul, alt etter hvilken dommer som er der.

Nå var begge utstillingene som junior, og ting kan jo endre seg etterhvert som han vokser. Kanskje er han uferdig og uproporsjonal nå, i forhold til hva han var i vår.

Vet vel kanskje ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men jeg er bare litt forvirret over så sprikende - og til dels direkte motstridende - kritikker og resultater. Det er vanskelig å være ny i utstillingsringen og forsøke å se sin egen hund med kritisk blikk når ikke engang erfarne dommerne ser hunden med noe i nærheten lignende utfall selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere er mennesker de også, og fokuserer på ulike ting. Når jeg har stilt tantes mellompuddel (Kaos), så har han riktignok fått relativt lik kritikk, men likevel blå den ene gangen og rød den andre gangen (på grunn av lite pels). Så det er bare å stille ut flere ganger for å se om det er noe som går igjen, for noen dommere vil like hunden din, mens andre dommere liker en annen type. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså den gule du fikk idag mener jeg du skal glemme.

Hun delte som sagt ut blått og gult til de fleste japanere.

Og alle hadde visst fått dårlige skulder/frembryst osv i kritikken sin.

Dommeren idag er veldig spesiell i sine ønsker, spør du meg.

Så jeg syns du skal glemme dagens, også prøve på noen andre.

Feks Stord i november eller Ølen i februar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Går du på mange utstillinger vil du finne en rød trød i bedømmelsene du får.

Altså om du får jevnt over rødt med ck. Kun rødt, kun blått osv.

Altså de fleste hunder vil klare å karre seg til en exl og ck, på samme måte som mange hunder vil ende opp med en blå eller 2 iløpet av livet. :)

Men ja resultatene kan være forskjellig, men du vil etterhvert se hva han jevnt over ender opp med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Nei, det betyr at da får du etterhvert et riktigere bilde - enten det bildet nå viser en blågul hund eller en 17.mai-farget hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Tja, det kan jo faktisk hende at dommeren som skrev very good shoulder mente at den bare var very good og at han hadde skrevet at den var excellent om han mente skulderen faktisk var veldig bra/feilfri :).

Og det er ikke noe statisk over hva som er bra eller mindre bra vinkler heller. Det kommer helt an på hva dommeren har som referanse for seg selv. En schäfer vil for de aller fleste av oss være særdeles godt vinklet bak, sant? Men for de som ser bare på schäfere, så vil de trekke fram at DEN hunden har dårlige vinkler sammenlignet med andre i sin rase og hva som er foretrukket.

Og selv ikke høyden på en hund er faktabasert... Å måle en hund kan gi veldig ulike utslag avhengig av hvordan man måler, hvordan hunden står når den blir målt og hvordan underlaget er. Så det er egentlig bare noen få ting som her helt konkret på en hund: om den har baller og antall tenner :lol:.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt en og samme hund for en dommer med følgende resultat, very good, exelent m CK og 3 BHK, Good. Så ja :lol:

Du må nok stille nok ganger for å få en ordentlig vurdering av hunden. Dommere har egne preferanser, og det kan hende at akkurat denne dommeren var ekstremt opptatt av skuldre, og vil ikke ha det minste avvik (er glad for at vi ikke stiller, hvis det var Marit Sunde? så dømmer hun rasen min i morgen, og Tuva har fremskutte skuldre, så hun kunne like gjerne fått en blå i morgen selv om hun er Nordisk og Internasjonal CH)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Da kommer det jo an på hvor steil den er i forhold til hvilken premiegrad man får. VG betyr jo at den ikke er excellent, men den er ikke så steil at den kvalifiserer til en good. Definisjonene er jo som de er, og de er like rundt om i mange land. Hva en dommer synes er suff, good, vg og exc vil jo være noe subjektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Hvorfor skulle det være feil å beskrive den som vg? VG er jo en premiebetegnelse - og kanskje tenkte dommeren at det også var riktig å si very good om skulderen - hadde den vært dårligere ville han kanskje sagt good - og var den bedre excellent - akkurat som premiegradene.

Du henger deg veldig opp i dette med steil skulder som om det skulle være det verste evvver på en hund. Det er ikke sånn. Det som avgjør premieringen er summen av alle småting som dommeren finner at faller utenfor det H*N mener er korrekt etter rasestandarden. De aller fleste hunder har nok en eller annen gang fått høre at de har steil eller framskutt skulder - eller begge deler.

Kan du ikke bare legge ut hele kritikken, så er det litt enklere å kanskje si hvorfor hunden fikk ei gul sløyfe. Det kan godt være pga at han var for høy at han ble trukket en ekstra premiegrad.

Jeg stilte min tispe en gang (mamma'n til min forrige tispe som nå er død - så det er veldig lenge siden :lol:) for en svensk dommer. Hun var unghund med litt lite pels - og hun hadde en tannmangel. I utgangspunktet ville nok dommeren gitt henne en blå, men trakk en premiegrad til pga tannmangelen. Så hun fikk en gul. Hun ble senere internasjonal champion og årets utstillingsbriard og flere ganger beste tispe på våre spesialutstillinger :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iver har gult, endel blått og mest excellent. Han har også tatt storcertet og BIR på samme utstillingen.

Det er stor forskjell på hva dommere ønsker, noen raser er også mindre homogene.

Og Ozu er vel ung? Han kan jo fortsatt endre seg, og at det derfor er litt ekstra forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke brydd meg om den ene gule før du har litt flere utstillinger (og da som voksen) å ta snittet av. Utstilling er bingo og fesjå :)

Nei, det er da virkelig ikke. Det er da en ganske nedlatende uttalelse mtp de som har brukt tid og penger på å utdanne seg og bestreber seg på å gjøre en god jobb. Men som i de fleste andre "yrker" finnes det også her "korrupsjon", om man kan kalle det det.

Nok om det.

En "dårlig" premiegrad behøver ikke nødvendigvis bety at hunden er særs "dårlig", men at den for den dagen kan ha hatt en dårlig dag, fx ifht bevegelser (ref meg selv og egen hund forrige helg, første dagen var handler særdeles dårlig og ga ikke hunden sjansen til å vise seg frem fra sin beste side, dagen etter ble det skjerpings og resultatet ble deretter). En premiegrad er en helhet av hunden. Om fx dommer mener en spesifikk detalj er ikke særlig bra, men andre kvaliteter oppveier denne, kan premiegraden vippe fra "dårlig" til "veldig bra", eller omvendt, det kommer helt an på hva akkurat denne dommeren vektlegger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul er da heller virkelig ikke en dårlig premiegrad. Den sier at hunden er en god representant for rasen. Ikke veldig god, og ikke excellent - men god.

Om du ikke får en rød tråd i dømmingen, så vil du se en rød tråd i hvordan forskjellige dommere dømmer, er helt vanlig at dommere fra bestemte land liker bestemte typer, er ikke universelt på noen måte, men ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det jo stor forskjell på hvor gode "allroundhund" en hund er. Særlig på min rase, har jeg sett. Feks har vi høydekrav på min rase, men type er viktigere enn høyde, så noen slår hardt ned på høyde, andre ikke. Vet av en hund som har fått fra grønn til BIR, blant annet pga høyde. Andre får jamnt over rødt med CK uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Ja, vinklene er de samme, men det betyr ikke at det er enighet om hva som er gode vinkler, knappe vinkler, overvinklet osv. Selv om jeg kan la meg irritere og forundre over at en dommer synes hunden min har steil overarm så er det greit for meg å vite det likevel, med tanke på avl. 50 ganger trenger man ikke for å finne en rød tråd, men 2 ganger på en uferdig junior holder ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...