Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg er ny når det kommer til utstilling da Ozu er min første rasehund, og det er første gang jeg selv stiller ut (selv om jeg har vært ringside observatør siden jeg var tenåring). Jeg har nå vært på to utstillinger med ham, og jeg kunne ikke fått mer sprikende og motstridende resultater!

På den første utstillingen endte vi med BIM Junior og CK. På den andre - i dag - endte vi med gul sløyfe. Jeg vet at man må stille mange ganger for å få en rød tråd i resultatene og se hvorvidt hunden ligger an til å få mest gode, middelmådige eller dårlige plasseringer. Jeg vet også at dommere har ulike meninger og preferanser, og at hundedømming er veldig subjektivt.

Likevel overrasker det meg at en hund kan bli dømt SÅ forskjellig. Jeg forsøker også å sammenligne kritikkene - fra første utstillingen har jeg fått "very good shoulder", i dag fikk jeg "steil og framskutt". Da er det vanskelig å vite hva man skal tro om egen hund.

Hadde jeg fått to røde eller to gule/blå, så hadde det gitt meg et pekepinn, men nå er jeg helt clueless. Jeg skal stille igjen neste år, og jeg er helt blank når det kommer til å gjette hva han kan få. Han kan jo gå fra cert til gul, alt etter hvilken dommer som er der.

Nå var begge utstillingene som junior, og ting kan jo endre seg etterhvert som han vokser. Kanskje er han uferdig og uproporsjonal nå, i forhold til hva han var i vår.

Vet vel kanskje ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men jeg er bare litt forvirret over så sprikende - og til dels direkte motstridende - kritikker og resultater. Det er vanskelig å være ny i utstillingsringen og forsøke å se sin egen hund med kritisk blikk når ikke engang erfarne dommerne ser hunden med noe i nærheten lignende utfall selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere er mennesker de også, og fokuserer på ulike ting. Når jeg har stilt tantes mellompuddel (Kaos), så har han riktignok fått relativt lik kritikk, men likevel blå den ene gangen og rød den andre gangen (på grunn av lite pels). Så det er bare å stille ut flere ganger for å se om det er noe som går igjen, for noen dommere vil like hunden din, mens andre dommere liker en annen type. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså den gule du fikk idag mener jeg du skal glemme.

Hun delte som sagt ut blått og gult til de fleste japanere.

Og alle hadde visst fått dårlige skulder/frembryst osv i kritikken sin.

Dommeren idag er veldig spesiell i sine ønsker, spør du meg.

Så jeg syns du skal glemme dagens, også prøve på noen andre.

Feks Stord i november eller Ølen i februar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Går du på mange utstillinger vil du finne en rød trød i bedømmelsene du får.

Altså om du får jevnt over rødt med ck. Kun rødt, kun blått osv.

Altså de fleste hunder vil klare å karre seg til en exl og ck, på samme måte som mange hunder vil ende opp med en blå eller 2 iløpet av livet. :)

Men ja resultatene kan være forskjellig, men du vil etterhvert se hva han jevnt over ender opp med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Nei, det betyr at da får du etterhvert et riktigere bilde - enten det bildet nå viser en blågul hund eller en 17.mai-farget hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Tja, det kan jo faktisk hende at dommeren som skrev very good shoulder mente at den bare var very good og at han hadde skrevet at den var excellent om han mente skulderen faktisk var veldig bra/feilfri :).

Og det er ikke noe statisk over hva som er bra eller mindre bra vinkler heller. Det kommer helt an på hva dommeren har som referanse for seg selv. En schäfer vil for de aller fleste av oss være særdeles godt vinklet bak, sant? Men for de som ser bare på schäfere, så vil de trekke fram at DEN hunden har dårlige vinkler sammenlignet med andre i sin rase og hva som er foretrukket.

Og selv ikke høyden på en hund er faktabasert... Å måle en hund kan gi veldig ulike utslag avhengig av hvordan man måler, hvordan hunden står når den blir målt og hvordan underlaget er. Så det er egentlig bare noen få ting som her helt konkret på en hund: om den har baller og antall tenner :lol:.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt en og samme hund for en dommer med følgende resultat, very good, exelent m CK og 3 BHK, Good. Så ja :lol:

Du må nok stille nok ganger for å få en ordentlig vurdering av hunden. Dommere har egne preferanser, og det kan hende at akkurat denne dommeren var ekstremt opptatt av skuldre, og vil ikke ha det minste avvik (er glad for at vi ikke stiller, hvis det var Marit Sunde? så dømmer hun rasen min i morgen, og Tuva har fremskutte skuldre, så hun kunne like gjerne fått en blå i morgen selv om hun er Nordisk og Internasjonal CH)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Da kommer det jo an på hvor steil den er i forhold til hvilken premiegrad man får. VG betyr jo at den ikke er excellent, men den er ikke så steil at den kvalifiserer til en good. Definisjonene er jo som de er, og de er like rundt om i mange land. Hva en dommer synes er suff, good, vg og exc vil jo være noe subjektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Hvorfor skulle det være feil å beskrive den som vg? VG er jo en premiebetegnelse - og kanskje tenkte dommeren at det også var riktig å si very good om skulderen - hadde den vært dårligere ville han kanskje sagt good - og var den bedre excellent - akkurat som premiegradene.

Du henger deg veldig opp i dette med steil skulder som om det skulle være det verste evvver på en hund. Det er ikke sånn. Det som avgjør premieringen er summen av alle småting som dommeren finner at faller utenfor det H*N mener er korrekt etter rasestandarden. De aller fleste hunder har nok en eller annen gang fått høre at de har steil eller framskutt skulder - eller begge deler.

Kan du ikke bare legge ut hele kritikken, så er det litt enklere å kanskje si hvorfor hunden fikk ei gul sløyfe. Det kan godt være pga at han var for høy at han ble trukket en ekstra premiegrad.

Jeg stilte min tispe en gang (mamma'n til min forrige tispe som nå er død - så det er veldig lenge siden :lol:) for en svensk dommer. Hun var unghund med litt lite pels - og hun hadde en tannmangel. I utgangspunktet ville nok dommeren gitt henne en blå, men trakk en premiegrad til pga tannmangelen. Så hun fikk en gul. Hun ble senere internasjonal champion og årets utstillingsbriard og flere ganger beste tispe på våre spesialutstillinger :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iver har gult, endel blått og mest excellent. Han har også tatt storcertet og BIR på samme utstillingen.

Det er stor forskjell på hva dommere ønsker, noen raser er også mindre homogene.

Og Ozu er vel ung? Han kan jo fortsatt endre seg, og at det derfor er litt ekstra forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke brydd meg om den ene gule før du har litt flere utstillinger (og da som voksen) å ta snittet av. Utstilling er bingo og fesjå :)

Nei, det er da virkelig ikke. Det er da en ganske nedlatende uttalelse mtp de som har brukt tid og penger på å utdanne seg og bestreber seg på å gjøre en god jobb. Men som i de fleste andre "yrker" finnes det også her "korrupsjon", om man kan kalle det det.

Nok om det.

En "dårlig" premiegrad behøver ikke nødvendigvis bety at hunden er særs "dårlig", men at den for den dagen kan ha hatt en dårlig dag, fx ifht bevegelser (ref meg selv og egen hund forrige helg, første dagen var handler særdeles dårlig og ga ikke hunden sjansen til å vise seg frem fra sin beste side, dagen etter ble det skjerpings og resultatet ble deretter). En premiegrad er en helhet av hunden. Om fx dommer mener en spesifikk detalj er ikke særlig bra, men andre kvaliteter oppveier denne, kan premiegraden vippe fra "dårlig" til "veldig bra", eller omvendt, det kommer helt an på hva akkurat denne dommeren vektlegger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul er da heller virkelig ikke en dårlig premiegrad. Den sier at hunden er en god representant for rasen. Ikke veldig god, og ikke excellent - men god.

Om du ikke får en rød tråd i dømmingen, så vil du se en rød tråd i hvordan forskjellige dommere dømmer, er helt vanlig at dommere fra bestemte land liker bestemte typer, er ikke universelt på noen måte, men ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det jo stor forskjell på hvor gode "allroundhund" en hund er. Særlig på min rase, har jeg sett. Feks har vi høydekrav på min rase, men type er viktigere enn høyde, så noen slår hardt ned på høyde, andre ikke. Vet av en hund som har fått fra grønn til BIR, blant annet pga høyde. Andre får jamnt over rødt med CK uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Ja, vinklene er de samme, men det betyr ikke at det er enighet om hva som er gode vinkler, knappe vinkler, overvinklet osv. Selv om jeg kan la meg irritere og forundre over at en dommer synes hunden min har steil overarm så er det greit for meg å vite det likevel, med tanke på avl. 50 ganger trenger man ikke for å finne en rød tråd, men 2 ganger på en uferdig junior holder ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...