Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg er ny når det kommer til utstilling da Ozu er min første rasehund, og det er første gang jeg selv stiller ut (selv om jeg har vært ringside observatør siden jeg var tenåring). Jeg har nå vært på to utstillinger med ham, og jeg kunne ikke fått mer sprikende og motstridende resultater!

På den første utstillingen endte vi med BIM Junior og CK. På den andre - i dag - endte vi med gul sløyfe. Jeg vet at man må stille mange ganger for å få en rød tråd i resultatene og se hvorvidt hunden ligger an til å få mest gode, middelmådige eller dårlige plasseringer. Jeg vet også at dommere har ulike meninger og preferanser, og at hundedømming er veldig subjektivt.

Likevel overrasker det meg at en hund kan bli dømt SÅ forskjellig. Jeg forsøker også å sammenligne kritikkene - fra første utstillingen har jeg fått "very good shoulder", i dag fikk jeg "steil og framskutt". Da er det vanskelig å vite hva man skal tro om egen hund.

Hadde jeg fått to røde eller to gule/blå, så hadde det gitt meg et pekepinn, men nå er jeg helt clueless. Jeg skal stille igjen neste år, og jeg er helt blank når det kommer til å gjette hva han kan få. Han kan jo gå fra cert til gul, alt etter hvilken dommer som er der.

Nå var begge utstillingene som junior, og ting kan jo endre seg etterhvert som han vokser. Kanskje er han uferdig og uproporsjonal nå, i forhold til hva han var i vår.

Vet vel kanskje ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men jeg er bare litt forvirret over så sprikende - og til dels direkte motstridende - kritikker og resultater. Det er vanskelig å være ny i utstillingsringen og forsøke å se sin egen hund med kritisk blikk når ikke engang erfarne dommerne ser hunden med noe i nærheten lignende utfall selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere er mennesker de også, og fokuserer på ulike ting. Når jeg har stilt tantes mellompuddel (Kaos), så har han riktignok fått relativt lik kritikk, men likevel blå den ene gangen og rød den andre gangen (på grunn av lite pels). Så det er bare å stille ut flere ganger for å se om det er noe som går igjen, for noen dommere vil like hunden din, mens andre dommere liker en annen type. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså den gule du fikk idag mener jeg du skal glemme.

Hun delte som sagt ut blått og gult til de fleste japanere.

Og alle hadde visst fått dårlige skulder/frembryst osv i kritikken sin.

Dommeren idag er veldig spesiell i sine ønsker, spør du meg.

Så jeg syns du skal glemme dagens, også prøve på noen andre.

Feks Stord i november eller Ølen i februar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Går du på mange utstillinger vil du finne en rød trød i bedømmelsene du får.

Altså om du får jevnt over rødt med ck. Kun rødt, kun blått osv.

Altså de fleste hunder vil klare å karre seg til en exl og ck, på samme måte som mange hunder vil ende opp med en blå eller 2 iløpet av livet. :)

Men ja resultatene kan være forskjellig, men du vil etterhvert se hva han jevnt over ender opp med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Nei, det betyr at da får du etterhvert et riktigere bilde - enten det bildet nå viser en blågul hund eller en 17.mai-farget hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Tja, det kan jo faktisk hende at dommeren som skrev very good shoulder mente at den bare var very good og at han hadde skrevet at den var excellent om han mente skulderen faktisk var veldig bra/feilfri :).

Og det er ikke noe statisk over hva som er bra eller mindre bra vinkler heller. Det kommer helt an på hva dommeren har som referanse for seg selv. En schäfer vil for de aller fleste av oss være særdeles godt vinklet bak, sant? Men for de som ser bare på schäfere, så vil de trekke fram at DEN hunden har dårlige vinkler sammenlignet med andre i sin rase og hva som er foretrukket.

Og selv ikke høyden på en hund er faktabasert... Å måle en hund kan gi veldig ulike utslag avhengig av hvordan man måler, hvordan hunden står når den blir målt og hvordan underlaget er. Så det er egentlig bare noen få ting som her helt konkret på en hund: om den har baller og antall tenner :lol:.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt en og samme hund for en dommer med følgende resultat, very good, exelent m CK og 3 BHK, Good. Så ja :lol:

Du må nok stille nok ganger for å få en ordentlig vurdering av hunden. Dommere har egne preferanser, og det kan hende at akkurat denne dommeren var ekstremt opptatt av skuldre, og vil ikke ha det minste avvik (er glad for at vi ikke stiller, hvis det var Marit Sunde? så dømmer hun rasen min i morgen, og Tuva har fremskutte skuldre, så hun kunne like gjerne fått en blå i morgen selv om hun er Nordisk og Internasjonal CH)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Da kommer det jo an på hvor steil den er i forhold til hvilken premiegrad man får. VG betyr jo at den ikke er excellent, men den er ikke så steil at den kvalifiserer til en good. Definisjonene er jo som de er, og de er like rundt om i mange land. Hva en dommer synes er suff, good, vg og exc vil jo være noe subjektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Hvorfor skulle det være feil å beskrive den som vg? VG er jo en premiebetegnelse - og kanskje tenkte dommeren at det også var riktig å si very good om skulderen - hadde den vært dårligere ville han kanskje sagt good - og var den bedre excellent - akkurat som premiegradene.

Du henger deg veldig opp i dette med steil skulder som om det skulle være det verste evvver på en hund. Det er ikke sånn. Det som avgjør premieringen er summen av alle småting som dommeren finner at faller utenfor det H*N mener er korrekt etter rasestandarden. De aller fleste hunder har nok en eller annen gang fått høre at de har steil eller framskutt skulder - eller begge deler.

Kan du ikke bare legge ut hele kritikken, så er det litt enklere å kanskje si hvorfor hunden fikk ei gul sløyfe. Det kan godt være pga at han var for høy at han ble trukket en ekstra premiegrad.

Jeg stilte min tispe en gang (mamma'n til min forrige tispe som nå er død - så det er veldig lenge siden :lol:) for en svensk dommer. Hun var unghund med litt lite pels - og hun hadde en tannmangel. I utgangspunktet ville nok dommeren gitt henne en blå, men trakk en premiegrad til pga tannmangelen. Så hun fikk en gul. Hun ble senere internasjonal champion og årets utstillingsbriard og flere ganger beste tispe på våre spesialutstillinger :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iver har gult, endel blått og mest excellent. Han har også tatt storcertet og BIR på samme utstillingen.

Det er stor forskjell på hva dommere ønsker, noen raser er også mindre homogene.

Og Ozu er vel ung? Han kan jo fortsatt endre seg, og at det derfor er litt ekstra forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke brydd meg om den ene gule før du har litt flere utstillinger (og da som voksen) å ta snittet av. Utstilling er bingo og fesjå :)

Nei, det er da virkelig ikke. Det er da en ganske nedlatende uttalelse mtp de som har brukt tid og penger på å utdanne seg og bestreber seg på å gjøre en god jobb. Men som i de fleste andre "yrker" finnes det også her "korrupsjon", om man kan kalle det det.

Nok om det.

En "dårlig" premiegrad behøver ikke nødvendigvis bety at hunden er særs "dårlig", men at den for den dagen kan ha hatt en dårlig dag, fx ifht bevegelser (ref meg selv og egen hund forrige helg, første dagen var handler særdeles dårlig og ga ikke hunden sjansen til å vise seg frem fra sin beste side, dagen etter ble det skjerpings og resultatet ble deretter). En premiegrad er en helhet av hunden. Om fx dommer mener en spesifikk detalj er ikke særlig bra, men andre kvaliteter oppveier denne, kan premiegraden vippe fra "dårlig" til "veldig bra", eller omvendt, det kommer helt an på hva akkurat denne dommeren vektlegger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul er da heller virkelig ikke en dårlig premiegrad. Den sier at hunden er en god representant for rasen. Ikke veldig god, og ikke excellent - men god.

Om du ikke får en rød tråd i dømmingen, så vil du se en rød tråd i hvordan forskjellige dommere dømmer, er helt vanlig at dommere fra bestemte land liker bestemte typer, er ikke universelt på noen måte, men ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det jo stor forskjell på hvor gode "allroundhund" en hund er. Særlig på min rase, har jeg sett. Feks har vi høydekrav på min rase, men type er viktigere enn høyde, så noen slår hardt ned på høyde, andre ikke. Vet av en hund som har fått fra grønn til BIR, blant annet pga høyde. Andre får jamnt over rødt med CK uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Ja, vinklene er de samme, men det betyr ikke at det er enighet om hva som er gode vinkler, knappe vinkler, overvinklet osv. Selv om jeg kan la meg irritere og forundre over at en dommer synes hunden min har steil overarm så er det greit for meg å vite det likevel, med tanke på avl. 50 ganger trenger man ikke for å finne en rød tråd, men 2 ganger på en uferdig junior holder ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...