Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker tips og råd om hvordan vi skal unngå "møteulykker".

Jeg har to bouvierer, de er kullsøsken, litt over 2 år gamle. Tispe og kastrert hannhund. Han var kastrert før han kom til oss i fjor, i juli.

De går som en drøm i kobbel, så lenge vi ikke møter andre hunder. Tispen var ikke, og er ikke nå heller, når hun er alene, så veldig interessert i andre hunder. Til å begynne med reagerte ikke han heller så veldig på andre hunder, var bare veldig ivrig etter å hilse på dem. Men så eskalerte det. Etterhvert har det utviklet seg til å bli et sant lite mareritt å møte andre hunder. De setter i gang et bjeffekor, og drar for å nå bort til den andre hunden. De stresser seg enormt opp, begge to, men mest han.

Jeg mener at det ikke er hundene som skal bestemme om de skal hilse eller ei. Nå har det blitt til at jeg ikke kan slippe dem borttil andre hunder enn dem de kjenner godt fra før, uten at det blir bråk.

Er usikker på om de hadde angrepet den andre hunden, det er ikke godt å si.. Det som startet som en overivrig ung hunds lyst og trang til å hilse på andre, kan lett vippe over i aggresjon, om det ikke alt har gjort det :(

Jeg bruker magebelte og litt fleksibelt kobbel og haltigrimer på begge to, når jeg går på tur med dem alene. Kommer det andre hunder, tar jeg dem inntil meg og stopper opp. De gjør utfall mot den andre hunden, det blir et skikkelig lurveleven og de prøver å få av grimene. Like ille er det om vi bare går på, uten å stoppe opp.

Uten grimer blir det stygt, da river de meg over ende... For min og deres trygghet bruker vi grimene.

Det er selvsagt lettere å håndtere dem en og en. Jeg har begynt å gjøre akkurat det, gå tur med en om gangen, for å holde vedlike lydighet og båndtrening. En og en kan også gå uten grime.

Mitt mål er å kunne gå med begge to, rolig og avslappet forbi andre hunder. Det er slitsomt, dette her. Enda har vi unngått "ulykker", men de er kjempesterke.

Skrevet

Søk litt på "passering" på forumet her, så finner du nok flere tråder om dette temaet.

Begynn å gå tur med dem separat og tren på passeringer! Nok avstand (samme om du må snu) og kontakttrening. Unngå å gå tur med dem sammen til du har god kontakt på passeringer på begge to. Så må du starte "på scratch" igjen og trene med dem sammen, gjerne om du får noen til å hjelpe deg og gå med hver deres.

Ellers finner du mange gode råd i andre tråder om samme tema.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...