Gå til innhold
Hundesonen.no

Cocker spaniel


lucy
 Share

Recommended Posts

Titter litt på cockeren, og tror det er en rase som på mange måter passer det jeg er ute etter. Synes spanielklubben sin side er informativ, men et par ting i beskrivelsen av cockeren gjør meg usikker. Om temperament skriver klubben at enkelte individer har tendens til å vokte familiemedlemmer, leker og mat, at aggressivitet tidvis har vært et problem, og at enkelte "veike" og redde individer har forekommet. Dette er vel forsåvidt ting som potensielt kan dukke opp i enkeltindivider i alle raser, så hvor stort problem er faktisk disse tingene i rasen pr i dag?

Med fjotten har jeg slitt med ressursforsvar, og selv om han funker fint i hverdagen i dag, så kjenner jeg på at jeg har særs lite lyst til å gå gjennom den runden der igjen. Og med fra før av en stor hund og to katter i en ikke alt for stor leilighet, er vel ikke akkurat scenen satt for å bringe en "vokter" til i hus....

Er usikker på akkurat hva som menes med "aggressivitet, veik og redd". Fjotten er usikker på folk, så er ute etter en sosial, glad og trygg hund. Er ikke vits å sette seg opp for å doble problemene sine, liksom.

Så, er det vanskelig å finne en bra cocker? Må man ha inngående linje- og oppdretterkjennskap for å finne den glade, aktive, sosiale krabaten jeg ser for meg når jeg tenker på cocker, eller er sjansen generelt større for å finne en bra enn en kjip en, så lenge man ikke er helt naiv?

Og litt sånn utenom; er det linjer som er mindre pelset enn andre, uten å se på jaktvarianten, eller er alle de "vanlige" stort sett likt pelset? Finnes det noen form for "dual purpose" e.l? Her er jeg helt grønn, så må bare spørre.

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med cocker spaniel(og fikk en til i huset rett før jeg flyttet ut), ingen av disse hadde problemer med vokt eller ressursforsvar. Og det er vel bare én av de cocker spanielene jeg har møtt/blitt kjent med som har hatt dette problemet. Jeg vet dessverre ikke noe mer utfyllende om hvor stort problem det eventuelt er på rasen :)

Angående pelsen så kan de klippes. Mine pleide å bli klipt en del kortere enn utstillingsklippen for å forenkle pelsstellet med 5 unger og 2 hunder i samme hus. Det gjorde det også enklere på vinteren med tanke på snøklumper i pelsen. og på sommeren siden begge to elsket å bade og rulle rundt i gjørme. :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noe de kaller for cocker syndromet som er aggressivitet, men hvor vanlig det er i dag, det er jeg usikker på. Kanskje det er dette de har ment med aggressivitet i beskrivelsen på spanielklubbens hjemmeside?

Min mor er nå på sin andre cocker. Den første var fantastisk! :D Den mest stabile hunden jeg noen sinne har møtt, med kjempe fint språk. Hun hadde ikke noe problemer med temperamentet. Hun vi har nå er også veldig fin, men hun har tendenser til å bli usikker, men hva det kommer av, vet vi ikke helt. Noen ganger virker det som det er synet, for hun reagerer på "rare" ting som mennesker som bærer barn på skuldrene, eller mennesker i kjeledress, refleksjoner i vinduer og speil f. eks. Hun prøvde seg på å vokte leker fra andre hunder som liten, men vi tok tak i det tidlig, og ble kvitt det da. Men hun vokter ingenting ovenfor mennesker.

Nå om dagen syns jeg desverre at jeg ser mange veike cockere. Så jeg tror du må ta deg en skikkelig runde for å sjekke linjer, men du skal nok klare å finne noe uten å være ekspert :) Jeg kan høre med min mor om hun har noen tips til valg av oppdretter. Jeg vet om en cocker som har mindre pels enn de pleier å ha i show varianten i dag, så jeg kan høre med mamma om hun kommer fra noen spesielle linjer. Men det er nok veldig vanlig med mye pels i dag, men som Annik sier så kan man jo bare klippe de ned :)

Mammas første cockerspaniel, helt nedklipt

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Mammas nåværende cockerspaniel, bare litt nedklipt

9638893354_8503b1cd71_z.jpg

Sammenlignet med dagens showcocker pels

31439_3352413346804_804547921_n.jpg

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Av det jeg kan huske, så har de mindre pels jo mer hvitt de har. Gå for f.eks en sort og hvit cocker fremfor en blue roan-cocker, eller en ensfarget cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

Torsdager fra 18:00 og utover. De pleier å ha nabobanen når vi er der med belgerbanden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) mest sannsynlig ser jeg nok mot Sverige, veldig mye mer å velge i der ser jeg. Tar fremdeles gjerne i mot tips :)

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Ja, kommer jo ann på hva som menes med veik. Jeg skal ikke bruke hunden til noe som den må være så innmari tøff for å takle, men den må jo takle hverdagen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

santo er jo bare god da hilsen kira kjæresten hans :)

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Da mamma barberte ned Gipsy fikk hun helt forferdelig pels etterpå som floket seg veldig. Jeg tror det skal gå greit om du bare klipper litt av pelsen, og ikke barberer helt ned. Det tar sikkert 6 mnd - 1 år før pelsen er vokst ut igjen, det kommer an på hvor mye du har klippet.

Jeg er ikke så kjent innenfor cockermiljøet, men litt. Begge oppdretterne til mamma er flinke syns jeg, og de har sunne og pene hunder.

http://www.twinpeaks.no/

http://www.westsidestory.no/

Ingen av de avler mot mindre pelsete hunder da, men ene hunden fra West Side Story skal ha en ganske lettstelt og ikke så lang pels som mange av de andre. Det er jo mulig å se på hennes linjer hva som ligger bak å gå uti fra det :)

1471386_10151780006289537_1575083153_n.j

West Side Story`s Overlook "Ranita"

Ellers funker Cockeren helt fint med på skiturer løs (om du passer på snøballer i pelsen da), fjellturer, teltovernattinger osv. Det er veldig allsidige fine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Vet du hvor hun skal ha fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne med cocker. Kjempefine hunder! Kunne gjerne tenkt meg rasen selv hadde det ikke vært for at de krever en del pelsstell. Sosiale, livlige hunder som er svært allsidig. Hun bruker sin til lydighet, rallylydighet, spor,agility, planer om jaktanleggsprøve og utstilling. En cocker hale logrer konstant :) Har også hørt om at det finnes en del individer som sliter med aggresjon, men hvis man kjøper fra et seriøst oppdrett med vekt på gemytt så er det ikke noe problem. Ikke møtt noe annet enn trivelige cockere så langt. De to største oppdretterne jeg vet om er Rainstorm og Travis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...