Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert og enda mer "usikker"


Iduno
 Share

Recommended Posts

På fredag som var mistet vi den ene av 2 hunder i angrep fra annen hund:'(

Storehunden var og med og så jo da hva som skjedde og prøvde og hjelpe den som ble angrepet (liten chihuahua) den andre hunden døde etter ca 10-15 min og da sto jo ella som hun vi har ijen over og prøvde like desperat som meg og få liv i han ijen.

Ella har fra før av alltid vert litt nervøs/vokten av seg etter at hun ble slått med pinner av noen fæle unger men har nå etter den andre døde blitt mer nervøs føler jeg. Det viser og lang vei at hun er deprimert, går bare mellom di 3 plassene som var den andres og uler fra dypet etter og ha snust som en gal over hele plassen :/

Det verste nå er at hun bjeffer, uler og bærer seg når jeg går fra henne alene. Dette har aldri vert et problem selv ikke når den andre var her og jeg feks tok bare den på tur.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom sorgen og vite at jeg kan hå på jobb uten at hun sitter hjemme og bærer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer. Så utrolig fælt og trist :(

La henne sørge, det blir bedre. Det eneste jeg ikke ville ha gjort er og slippe opp krav, tuller hun så gi beskjed om og skjerpe seg, ellers kan det fort bli etablert en uvane som du må legge mye arbeid i og trene vekk igjen. Da tenker jeg selvfølgelig på oppførsel ute på tur etc om hun begynner og skape seg. Hvordan hun best sørger må du nok avgjøre selv, da hunder er like forskjellige som mennesker. La henne være i fred om hun vil det og gi henne nærhet om hun trenger det. Kanskje må mengde tur/aktivitet tilpasses, mere/ mindre, se an hunden.

Har du mulighet til og ha henne med deg i bil istedet for og la henne alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre har jeg ikke lappen så jeg tar tåg frem og tilbake til jobb så og ta henne me er ikke et alternativ.

Vi er aktive folk så morgenturen blir til sammen 8km 4 litt trekt ved sykkel pga guttungen sykler selv og 3km rask jobb før vi roer av og strekker ut den siste kilometeren. Etter jobb er det samme turen ijen enten me sykkel eller til fots før vi går ut ijen etter middag men går da somregel et sted hun kan være løs di fleste dager får hun og en kveldsrunde på et par km. I helgene brukes hu til trekk og spor så føler ikke jeg har mulighet til og øke aktiviteten noe og jeg føler ikke hun har et ønske/behov for mindre aktivisering vertfall da hun legger alt hu har in turen enten hu jobber eller er på kosetur. Er kun her hjemme hun er deprimert og absolutt ikke seg selv er vi ute eller på besøk er hun helt vanlig ijen.

Stakkar lille boffen min får så vondt av og se hun ha det så vindt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er hun fornøyd så forandrer du ikke noe. Har du mulighet til og sette henne bort på dagtid en stund? Jeg tenker at hun ikke bør være alene nå, fordi hun gir tydelig uttrykk for at hun er ukomfortabel med det og fordi jeg tenker at det både kan påvirke hennes trygghet/depresjon og fordi det kan feste seg og bli et problem/vane.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Hadde nok vært bedre om noen kunne hatt henne til seg eller evt vært til deg mens du er vekke. At noen kommer innom og så drar igjen kan gjøre det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev på lappen at jeg i hovedsaken leter etter en "dagmamma" til henne. Probleme er bare at alt koster og med hund katt og unge finnes det grenser for hvor lankt kronene rekker:( vil dyre kun det beste vi har nå hatt et par nær døden opplevelser og litt sammen og har knyttet et utrolig sterkt bånd etter alt dette. Vil egentlig helst ikke sette hu helt bort da jeg ikke vil ha henne hos fremmede og jeg vet at ingen av mine venner som er vandt til hund/har hund hadde gitt hu aktiviteten hu har fått her i huset fra dag 1. Ikke at dette er en vanskelig hund når hu ikke får aktiviteten hu er vandt til er sikker på at hu kunne gått ei uke uten tur i det hele og enda vert sitt vanlige rolige bikkja hu til vanlig er inne men for og være en ordentlig livsnyter MÅ hu jobbe og jobbe hardt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...