Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Jeg har en boxer hanne på litt over 3år som jeg overtok da eks kjæresten ikke kunne ha han lengre etter 2 år. han er blitt noe usikker etter som han har blitt eldre. Skjedde en episode da han var rundt 2 år gammel, hvor han "tok seg en tur" på egenhånd, og kom i møte med en kar med to hunder. Mannen ble tydeligvis redd, og ga sine hunder til konen sin før han gikk etter hunden min og kastet ting på han, skrek og sparket etter han. Hunden min reagerte ved å bjeffe litt og løpe tilbake til meg. Etter dette har han vært usikker da det kommer nye mennesker. Han brummer litt og bruker lang tid med noen mennesker før han blir trygg på dem. Jeg har ikke opplevd han som aggresiv, men rett og slett usikker. Har også prøvd å sette han inn på et rom slik at gjestene kan komme inn og sette seg før jeg slipper han ut for å hilse, og da er han roligere og brummer ikke. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli tryggere på nye mennesker?

Også et annet problem er i møte med andre hunder. Når vi går tur blir han helt ellevill når vi møter andre hunder, noen mer enn andre. Hopper og drar og piper. Han vil gjerne hilse, men når han får hilse så er han veldig brå og hopper opp på den andre hunden, og dette ender ofte i bråk. Han kommer veldig godt overens med hunder når han får laaaang tid til å roe seg. Hvordan kan jeg gjøre møte med andre hunder litt mere hyggelig? Han har ikke vært veldig plaget med hormoner, med mindre det er ei tispe med løpetid i samme rom. Da er han utrolig stresset og lukker ut alt annet.

Takk på forhånd for alle svar :-)

post-12538-0-90079700-1378055564_thumb.j

post-12538-0-31486600-1378055635_thumb.j

Skrevet

Jeg har selv en hund som er usikker ved møte med nye mennesker og der må jeg rett og slett bare gi henne den tiden hun trenger. Folk på tur får ikke hilse på henne, med mindre de vil bruke lang tid på å overse henne til hun kommer bort. Men det gjør vi svært sjeldent. Når vi får besøk så ber jeg alle overse henne. Da mener jeg totalt! Ikke se på henne, snakk til henne, klapp mot henne ol. Hun er veldig nysgjerrig, men trenger litt tid på seg. Når vi gjør det på denne måten, så er hun som oftest borte for å hilse på etter noen få minutter. Med noen under et minutt, og andre tar det mye lengre tid med. Jeg sier at hun skal overses totalt til HUN tar kontakt. Før jeg fikk tips om overseingen, så var det helt ille. Hun bjeffa, knurra og var redd personer som skulle bort å hilse på og "smisket" med henne. Så dette har fungert helt perfekt for oss :)

Med andre hunder, kan dere ikke bare gi han den tiden han trenger for å roe seg ned? Hvis det fungerer :)

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)

Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Jeg stenger av og til Nora på kjøkkenet eller i buret akkurat i det folk kommer inn, også slipper jeg henne når de er kommet inn. Spesielt om det er mange, og det kan bli litt "stress". Du kan jo ta han inn på et annet kom akkurat i det kusina di kommer, og til hun har satt seg inne. Også kan du binde han i et bånd i samme rom som dere er i, men unna kusina di, slik begge får bli trygge på hverandre. Da kan du sikkert etter en stund slippe han, og han er kanskje litt mer rolig? Nora skvetter også om folk er for brå og rask i bevegelsene, men det sier jeg også, slik de prøver å ta ting litt rolig til å begynne med. De menneskene han ikke blir trygg på, skal han få lov til å være unna synes jeg, om han ikke vil ha kontakt med dem, så trenger han jo ikke det.

  • Like 1
Skrevet

Hvor bor du? Er mange aktive avdelinger av boxerklubben rundt omkring, og der er der mye god hjelp å hente:) jeg har kommet milevis i rekorsfart med omplasseringsboxeren her etter at vi begynte å trene med boxerklubben:)

Lykke til!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...