Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp nå eller vente? Skal "flytte"


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg og min fremtidige samboer skal overta leiligheten i 1.etasje i huset til moren min - problemet er bare at vi ikke vet hvor lang tid dette vil ta. (nåværende leieboer, som tilhører familie, må først finne seg en ny plass å bo). Forventer at dette kan ta alt fra 3-8måneder. I mellomtiden bor jeg oppe hos moren min, men kjæresten min bor hos sine foreldre rett nedi veien.

"Problemet" mitt er at jeg har UTROLIG lyst på hund i flere år nå, og vi sliter med å måtte vente helt til vi får overtatt leiligheten med å få valp. Har allerede funnet rase, kjønn, navn, oppdretter, osv - og har så utrolig lyst på hund NÅ :). Vurderer derfor muligheten til å få valp allerede nå og ha den sammen med meg, moren min og søsteren min - samt katten vår.

Spørsmålet mitt er hvorvidt du tror dette vil være uheldig for valpen? Vil det være en fordel å ha alt skikkelig på plass før vi skaffer oss valp - eller tror du valpen vil tilpasse seg å først bo i 2.-3.etasje for deretter å flytte ned i leiligheten?

Føler dette innlegget ble litt rotete, så bare spør om det er noe dere lurer på. Setter pris på all hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ventet, hvis jeg var deg, siden dette skal være både din og kjæresten din sin valp. Da er det mye mer ålreit om dere er to om å stå opp om natta, om å sette grenser, og alt det innebærer å få valp.

Valpen vil sikkert takle det fint, men for dere to som nybakte hundeeiere tror jeg det vil være verdt det å vente. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med å kjøpe valp nå, hvis du har et kull i sikte du veldig gjerne vil ha fra. Ikke noe problem for valpen. Rent praktisk er det enklere å ha valp i 1.etasje. Men altså... det er jo bare en filleting, hvis alt annet er på plass så ser ikke jeg noen grunn til å vente.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Jeg har såklart snakket med kjæresten min om dette :) Han vil jo være med valpen han også, men det er jeg som har sterkest ønske om hund og som vil ha det største ansvaret uansett. Det er heller ikke noe problem at han kommer bort og sover over her for å hjelpe til med å stå opp om nettene osv :)

Men jeg er glad for at dere er såpass positive - jeg var egentlig bare redd for at det ville påvirke valpen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Mitt tips er å ha steder hvor katten kan "gjemme seg" og komme bort fra valpen om den er noe innpåsliten. Har også lest at flere har gode erfaringer med steder litt høyt (hyller, vinduskarmer etc.) hvor katten kan sitte og observere hunden.

Edit: Skulle jo egentlig skrive at det er lite sannsynlig at valpen tar skade av å flytte. Om du har funnet oppdretter som har kull på gang før dere flytter, ville jeg ha slått til om jeg var deg. :)

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...