Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg og min fremtidige samboer skal overta leiligheten i 1.etasje i huset til moren min - problemet er bare at vi ikke vet hvor lang tid dette vil ta. (nåværende leieboer, som tilhører familie, må først finne seg en ny plass å bo). Forventer at dette kan ta alt fra 3-8måneder. I mellomtiden bor jeg oppe hos moren min, men kjæresten min bor hos sine foreldre rett nedi veien.

"Problemet" mitt er at jeg har UTROLIG lyst på hund i flere år nå, og vi sliter med å måtte vente helt til vi får overtatt leiligheten med å få valp. Har allerede funnet rase, kjønn, navn, oppdretter, osv - og har så utrolig lyst på hund NÅ :). Vurderer derfor muligheten til å få valp allerede nå og ha den sammen med meg, moren min og søsteren min - samt katten vår.

Spørsmålet mitt er hvorvidt du tror dette vil være uheldig for valpen? Vil det være en fordel å ha alt skikkelig på plass før vi skaffer oss valp - eller tror du valpen vil tilpasse seg å først bo i 2.-3.etasje for deretter å flytte ned i leiligheten?

Føler dette innlegget ble litt rotete, så bare spør om det er noe dere lurer på. Setter pris på all hjelp! :)

Skrevet

Jeg ville ventet, hvis jeg var deg, siden dette skal være både din og kjæresten din sin valp. Da er det mye mer ålreit om dere er to om å stå opp om natta, om å sette grenser, og alt det innebærer å få valp.

Valpen vil sikkert takle det fint, men for dere to som nybakte hundeeiere tror jeg det vil være verdt det å vente. :)

Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med å kjøpe valp nå, hvis du har et kull i sikte du veldig gjerne vil ha fra. Ikke noe problem for valpen. Rent praktisk er det enklere å ha valp i 1.etasje. Men altså... det er jo bare en filleting, hvis alt annet er på plass så ser ikke jeg noen grunn til å vente.

  • Like 2
Skrevet

Valpen har nok ingen problemer med å flytte til deg hvor du bor nå, så det er nok verst for kjæresten din dersom du skaffer deg valp nå :) Dersom oppdretter har kull på gang nå, så ser jeg ingen grunn til å vente :)

Skrevet

Jeg ser heller ingen grunn til å vente - ihvertfall ikke for valpen sin del. Kanskje litt kjipt for kjæresten din, hvis han har like lyst på hund som det du har, men utover det ser jeg ingen problem med å skaffe valp hvis oppdretter har kull på gang av en kombinasjon du ønsker :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Jeg har såklart snakket med kjæresten min om dette :) Han vil jo være med valpen han også, men det er jeg som har sterkest ønske om hund og som vil ha det største ansvaret uansett. Det er heller ikke noe problem at han kommer bort og sover over her for å hjelpe til med å stå opp om nettene osv :)

Men jeg er glad for at dere er såpass positive - jeg var egentlig bare redd for at det ville påvirke valpen. :)

Skrevet

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Skrevet (endret)

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Mitt tips er å ha steder hvor katten kan "gjemme seg" og komme bort fra valpen om den er noe innpåsliten. Har også lest at flere har gode erfaringer med steder litt høyt (hyller, vinduskarmer etc.) hvor katten kan sitte og observere hunden.

Edit: Skulle jo egentlig skrive at det er lite sannsynlig at valpen tar skade av å flytte. Om du har funnet oppdretter som har kull på gang før dere flytter, ville jeg ha slått til om jeg var deg. :)

Endret av Ingridhw

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...