Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg og min fremtidige samboer skal overta leiligheten i 1.etasje i huset til moren min - problemet er bare at vi ikke vet hvor lang tid dette vil ta. (nåværende leieboer, som tilhører familie, må først finne seg en ny plass å bo). Forventer at dette kan ta alt fra 3-8måneder. I mellomtiden bor jeg oppe hos moren min, men kjæresten min bor hos sine foreldre rett nedi veien.

"Problemet" mitt er at jeg har UTROLIG lyst på hund i flere år nå, og vi sliter med å måtte vente helt til vi får overtatt leiligheten med å få valp. Har allerede funnet rase, kjønn, navn, oppdretter, osv - og har så utrolig lyst på hund NÅ :). Vurderer derfor muligheten til å få valp allerede nå og ha den sammen med meg, moren min og søsteren min - samt katten vår.

Spørsmålet mitt er hvorvidt du tror dette vil være uheldig for valpen? Vil det være en fordel å ha alt skikkelig på plass før vi skaffer oss valp - eller tror du valpen vil tilpasse seg å først bo i 2.-3.etasje for deretter å flytte ned i leiligheten?

Føler dette innlegget ble litt rotete, så bare spør om det er noe dere lurer på. Setter pris på all hjelp! :)

Skrevet

Jeg ville ventet, hvis jeg var deg, siden dette skal være både din og kjæresten din sin valp. Da er det mye mer ålreit om dere er to om å stå opp om natta, om å sette grenser, og alt det innebærer å få valp.

Valpen vil sikkert takle det fint, men for dere to som nybakte hundeeiere tror jeg det vil være verdt det å vente. :)

Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med å kjøpe valp nå, hvis du har et kull i sikte du veldig gjerne vil ha fra. Ikke noe problem for valpen. Rent praktisk er det enklere å ha valp i 1.etasje. Men altså... det er jo bare en filleting, hvis alt annet er på plass så ser ikke jeg noen grunn til å vente.

  • Like 2
Skrevet

Valpen har nok ingen problemer med å flytte til deg hvor du bor nå, så det er nok verst for kjæresten din dersom du skaffer deg valp nå :) Dersom oppdretter har kull på gang nå, så ser jeg ingen grunn til å vente :)

Skrevet

Jeg ser heller ingen grunn til å vente - ihvertfall ikke for valpen sin del. Kanskje litt kjipt for kjæresten din, hvis han har like lyst på hund som det du har, men utover det ser jeg ingen problem med å skaffe valp hvis oppdretter har kull på gang av en kombinasjon du ønsker :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Jeg har såklart snakket med kjæresten min om dette :) Han vil jo være med valpen han også, men det er jeg som har sterkest ønske om hund og som vil ha det største ansvaret uansett. Det er heller ikke noe problem at han kommer bort og sover over her for å hjelpe til med å stå opp om nettene osv :)

Men jeg er glad for at dere er såpass positive - jeg var egentlig bare redd for at det ville påvirke valpen. :)

Skrevet

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Skrevet (endret)

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Mitt tips er å ha steder hvor katten kan "gjemme seg" og komme bort fra valpen om den er noe innpåsliten. Har også lest at flere har gode erfaringer med steder litt høyt (hyller, vinduskarmer etc.) hvor katten kan sitte og observere hunden.

Edit: Skulle jo egentlig skrive at det er lite sannsynlig at valpen tar skade av å flytte. Om du har funnet oppdretter som har kull på gang før dere flytter, ville jeg ha slått til om jeg var deg. :)

Endret av Ingridhw

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...