Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har i lengre tid ønsket å gå til anskaffelse av en firbeint kamerat, og har hele tiden ønsket meg en slags terrier. Men først og fremst er hovedkriteriet at den ikke skal være noe spesielt mye større enn en tibetansk spaniel.

Nå har jeg kommet over en mix av lasa apso-tibetansk terrier. Jeg aner egentlig ikke hva jeg kan forvente av denne type mix, så jeg søker deres ekspertise :)

1) Jeg forstår at det kan være mye variasjoner med mixer, men hvor mye pelsstell bør jeg belage meg på?

2) Må de klippes rundt øyne/ører ved jevnlig mellomrom? Bading?

3) Er de omgjengelige ovenfor mennesker, eller bør jeg belage meg på masse gneldring når det kommer fremmedfolk på døra?

4) Er det normalt med mye underbitt på denne type hund?

Dersom noen har noe som helst erfaring med denne type mix eller noe lignende, så hadde jeg satt umåtelig pris på tilbakemelding :)

edit; lagt til mer og endret litt. Mente selvfølgelig tibetansk SPANIEL og ikke terrier. haha :P

Skrevet

De ligger betraktelig høyere opp i pris? Og lasaen har vel garantert myyye pellsstell eller?

Men du betaler for en rase hvor alle påkrevde helsesjekker er tatt, du har en mye større viten om hva du vil ende opp med, du har stamtavle. Du kan plutselig ende opp med mye verre pelsstell på en blanding mellom de to rasene enn med en renrasa da du kan få tibbe-pels, lasa-pels eller en ****** blanding av pelstypene.

Ærlig talt, kjøpsprisen på en hund er en engangssum, du må beregne å legge en god del penger i en hund for resten av dens liv, som vil overskride kjøpsprisen, uansett. Jeg ville ikke tenkt på pris, du betaler for det du får, og det er bare å spare.

Jeg vil råde deg til å sette deg inn i de aktuelle rasene, bruke god tid på å finne hvilken rase som passer deg best, og om du passer dens krav til fysisk og psykisk stimuli, og bruke tid på å finne en god, seriøs oppdretter som følger NKKs og raseklubbens avlsregler.

  • Like 3
Skrevet

Men du betaler for en rase hvor alle påkrevde helsesjekker er tatt, du har en mye større viten om hva du vil ende opp med, du har stamtavle. Du kan plutselig ende opp med mye verre pelsstell på en blanding mellom de to rasene enn med en renrasa da du kan få tibbe-pels, lasa-pels eller en ****** blanding av pelstypene.

Ærlig talt, kjøpsprisen på en hund er en engangssum, du må beregne å legge en god del penger i en hund for resten av dens liv, som vil overskride kjøpsprisen, uansett. Jeg ville ikke tenkt på pris, du betaler for det du får, og det er bare å spare.

Jeg vil råde deg til å sette deg inn i de aktuelle rasene, bruke god tid på å finne hvilken rase som passer deg best, og om du passer dens krav til fysisk og psykisk stimuli, og bruke tid på å finne en god, seriøs oppdretter som følger NKKs og raseklubbens avlsregler.

Takk for svar!

Selvfølgelig vet jeg at jeg må legge ned mye penger i hunden resten av livet, men jeg har satt meg en øvre grense på 5000 som jeg hadde håpet skulle holde. Forsikringer, helsesjekk og eventuelle andre utgifter kommer jo selvfølgelig i tillegg. Egen dyrekonto har jeg hatt på alle dyr jeg noensinne har eid, så det er ikke dét det står på. Det er noe med det at det ikke er ubegrensede midler og ta av, og jeg ønsker å sitte igjen med såppas at det nye familiemedlemmet får alt den trenger av veterinærbesøk, oppfølging og utstyr. Dessuten leser jeg til stadighet om små rasehunder som blir stjålet bare man snur seg et lite øyeblikk :(

Men jeg forstår selvfølgelig hva du mener med å vite hva man får. Et meget godt poeng!

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet det føles som at du må ha hund NÅ, jeg har sittet med samme følelse selv, og gjør det nesten fortsatt :lol: Men bruk tiden du bruker på å lære deg rasene og forskjellige oppdrettere å kjenne til å samtidig spare opp summen en rasehund koster + ekstra som du setter på dyrekontoen :) Lykke til!

Skrevet

Jeg vet det føles som at du må ha hund NÅ, jeg har sittet med samme følelse selv, og gjør det nesten fortsatt :lol: Men bruk tiden du bruker på å lære deg rasene og forskjellige oppdrettere å kjenne til å samtidig spare opp summen en rasehund koster + ekstra som du setter på dyrekontoen :) Lykke til!

Takk for svar :)

Har ønsket meg hund lenge, og lest om forskjellige raser. (Det begynner å renne litt sammen oppi hodet nå når jeg har over tid lest om så mange :P) Det jeg har kommet fram til, er at jeg har falt for både lasa apso OG tibetansk spaniel. Jeg tiltrekkes av livligheten og gemyttet. Størrelsen er perfekt. Det jeg derimot foreløpig er skeptisk til er pelsstell, da jeg ikke er av typen til å sitte og dille med pels hver dag. Og ettersom jeg har forstått utifra det jeg har lest så krever lasaen mer pelsstell, og tibetaneren en del mindre. Det jeg da i utgangspunktet lurte på, er om noen faktisk har erfaring med en miks mellom disse to? Og ja, jeg har fått med meg nå at jeg kan få det "værste" av hver rase. Hadde bare vært ålreit å kommet i kontakt med noen som faktisk hadde erfaring med mixer.

Jeg skjønner jo nå at jeg har trått i et vepsebol når det gjelder å kjøpe en *tattrattataaaaa* mix :P

Skrevet

Tibetansk terrier og lhasa apso krever begge omfattende pelsstell. Mikser man de to blir det NEPPE mindre, kanskje mer, fordi man blander to ulike pelstyper. Dette er pelsraser, belag deg på masse pelsstell ;)

  • Like 2
Skrevet

Tibetansk terrier og lhasa apso krever begge omfattende pelsstell. Mikser man de to blir det NEPPE mindre, kanskje mer, fordi man blander to ulike pelstyper. Dette er pelsraser, belag deg på masse pelsstell ;)

Takk for svar! Jeg har lest at tibetanern stort sett kun trenger regelmessige bad, og at børsting ikke er nødvendig på daglig basis da pelsen ikke blir flokete. (Ikke skjønte jeg logikken, ettersom katter med mye underpels og stri overpels krever ENORM børsteinnsats...) Da er jeg tydeligvis kommet over dårlige sider på nettet :/ Jeg blir litt sprø av all lesing. Finner jo mer og mer ut at forskjellige nettsider motsier hverandre. *gaaah* Må jo nesten ta en bachelor i Hund for å bli klok her *ler*

Skrevet

Takk for svar! Jeg har lest at tibetanern stort sett kun trenger regelmessige bad, og at børsting ikke er nødvendig på daglig basis da pelsen ikke blir flokete. (Ikke skjønte jeg logikken, ettersom katter med mye underpels og stri overpels krever ENORM børsteinnsats...) Da er jeg tydeligvis kommet over dårlige sider på nettet :/ Jeg blir litt sprø av all lesing. Finner jo mer og mer ut at forskjellige nettsider motsier hverandre. *gaaah* Må jo nesten ta en bachelor i Hund for å bli klok her *ler*

Jeg uttaler meg bare som hundefrisør, og ikke som ekspert på rasen. Men de tovene jeg har sett på tibbene, så tror jeg nok at den krever en real gjennombørsting to til tre ganger i uken. Minst ;)
Skrevet

Når det kommer til pelsstell så er det vel individuelt hva akkurat den hunden trenger, hva en rase trenger er bare en veiledning.

Noen hunder er flinke til å ikke buste seg til, mens andre vinner verdensmesterskap i å være møkkete og tovete etter en tur.

Dersom du vil ha denne hunden, så ville jeg gått for den og tatt det pelsstellet som kommer, så lenge du er obs på at det blir en del pelsstell, jeg har blandingshund selv og kunne ikke fått en bedre hund enn hun :wub:

Skrevet

Hadde jeg kjøpt denne hunden hadde jeg klippet den ned og hatt den korthåra :) Har en bichon havanais selv som jeg klipper ned, mer behagelig for oss begge egentlig. Han liker ikke å bli børsta og jeg er for sløv til å børste så er han veldig langhåra blir det floker. Derfor klipper jeg heller ned og børster ører og hale etter behov :)

Skrevet

Takk for svar :)

2-3 ganger i uken er jo ikke mye. Jeg så for meg at det kanskje var en time om dagen, hver eneste dag, og det kan jo både bli kjedelig for meg og bikkja :P Bedre å bruke den timen på tur da!

Hundefrisør, ja. Det hørtes krevende ut! Ikke alle som er like flinke til å stå pent tipper jeg ;)

Klippe de hørtes smart ut. Har lest litt om det på nett. Ca hvor ofte klipper man de ned da?

Jeg får se hva jeg kommer fram til. Skal bort og titte på denna karen i kveld og prate litt med nåværende eier. Er jo ikke sikkert vi har kjemi uansett :)

Skrevet

Takk for svar :)

2-3 ganger i uken er jo ikke mye. Jeg så for meg at det kanskje var en time om dagen, hver eneste dag, og det kan jo både bli kjedelig for meg og bikkja :P Bedre å bruke den timen på tur da!

Hundefrisør, ja. Det hørtes krevende ut! Ikke alle som er like flinke til å stå pent tipper jeg ;)

Klippe de hørtes smart ut. Har lest litt om det på nett. Ca hvor ofte klipper man de ned da?

Jeg får se hva jeg kommer fram til. Skal bort og titte på denna karen i kveld og prate litt med nåværende eier. Er jo ikke sikkert vi har kjemi uansett :)

På sommeren klipper jeg han ned kanskje hver 2 mnd, på vinteren kan det vel gå mellom 3-4 mnd alt etter hvor lang pels jeg vil at han skal ha i kulden :) Mellom klippene klipper jeg ansikt og poter, kanskje en gang i mnd eller noe sånt :)

Min klipper jeg selv og han blir langt fra perfekt klippet (hver gang jeg er ferdig tenker jeg at neste gang SKAL jeg finne en hundefrisør :lol: ) men jeg synes det er blitt litt bedre med trening :) Alt må jo øves på :D

Lykke til på besøk, håper dere finner tonen :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...