Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har kløpet/bitt et menneske :-(


Recommended Posts

Skrevet

Har kommet i en litt vanskelig situasjon.

Det dreier seg om en hund jeg har hatt snart en mnd , på prøve. Det har etter hvert gått veldig bra med den og mine hunder. Men det er småting som gjør at jeg har måttet gjøre enkelte endringer i hverdagen. Hunden takler dårlig høye lyder, stemmer, høy latter, at man skvetter fordi man ser noe skummelt på tv, eller at de andre hundene viser glede og blir litt voldsomme. Den kan da bjeffe høyt, og har hoppet opp på en venninne i sofaen(hun lo høyt) . og bjeffet henne tett opp i ansiktet. Da var jeg faktisk redd for at den skulle bitt.

Men stort sett har det gått fint, og det er en herlig hund som jeg er blitt glad i.

Det som imidlertid nå er blitt er problem, og som gir meg klump i magen, er at hun reagerer på min far. Har vært hjemme på besøk noen dager, og hun har hatt et par episoder hvor hun har bjeffet sånn mot ham. Han har i situasjonen pratet, klappet litt, og prøvd å gå forbi/over på en eller annen måte.

MEN, hun har nå også nappet/ kløpet ham bak i låret. Vi ble så himmelfallen at jeg fikk ikke tatt henne. Såg heller ikke alt i detalj hva som skjedde. Men har snakket med eier og fått råd om at han må markere seg over henne, og sette seg i respekt. Og hvis ikke han klarer det, så må jeg gå inn og markere at hun skal flytte seg for ham, eller legge seg i sengen sin. Min far fikk blåmerke på låret.

Dette har gått greit. Men jeg slapper jo ikke av, er så redd at det skal skje igjen.

Og det holdt det på å gjøre. Han gikk forbi, og viftet med fingeren at hun skulle flytte seg, og i det han passerer så er hun der og skal til å klype ham bak i låret !! Jeg brøler til med NEI, og setter øynene i henne og sier hun skal gå i sengen.

I går da hun kløp, krøp hun under sofaen etterpå, enda vi ikke kjeftet for vi var så forbauset.

Hun har aldri hatt tendenser mot kvinner, men har et par mannfolk hun ikke liker hos eier.

Men nå er jeg veldig usikker. Jeg forstår ikke hva hun driver med. Eier mener at hun tester grenser og må få klar beskjed om at det ikke er godtatt å nappe eller klype. Hun trenger ikke like ham, men han skal kunne gå fritt og uten å være redd i sitt eget hjem.

Jeg våger ikke nå en gang å nevne at jeg tenker på å overta hunden. Og dette er så trist for jeg er blitt veldig glad i henne, og elsker å trene med henne.

Hva kan denne klypingen med tennene være? Tror dere jeg kan få stoppet det, eller vil det utvikle seg ?

Og hvordan bør vi reagere?

Har nå trent masse på å kommandere henne i sengen sin, og å flyte seg, og å legge seg. Og belønner det,

Men i forhold til ham er seg så usikker, for hun gir ikke noen knurring eller advarsler jeg ser, bare det at hun sniker seg bak og kaster seg frem og klyper.

:-(

Skrevet

Mine tanker ang det du skriver. :)

Hunden virker usikker og redd, og takler usikkerheten sin på en dårlig måte. Jeg har ingen tro på at det hjelper om din far "markerer seg og setter seg i respekt". Hunden vil da bare bli enda mer usikker. Hun må lære seg å stole på han/andre. Det kan ta tid.

Jeg tenker at din jobb kanskje er å skjerme henne fra situasjoner hun ikke takler. Etterhvert vil hun kanskje takle flere og flere situasjoner, og samtidig slipper hun å få masse kjeft i forbindelse med at du får besøk.

Hva med å kjøpe inn noen kompostgrinder fra biltema, når du har besøk (spesielt av menn) så lager du en innhegning rundt plassen hennes der hun kan være. Da får hun vært i fred, og lært seg at besøk ikke er farlig. Be gjester la hunden være i fred. Gi henne gjerne noe godt og tygge på når du får besøk, slik at hun etterhvert forbinder besøk med noe positivt. Samtidig skjermer du gjestene dine, og du trenger ikke være redd for at noe skal skje.

At hunden går rett til klyping/biting, kan være fordi tidligere eier har straffet vekk språket hennes. At hun kryper under sofaen selv om dere ikke har kjeftet henger nok sammen med at hun er vant til å få kjeft når hun gjør slik.

  • Like 2
Skrevet

6 år, border collie blanding. Hun har aldri kløpet noen før. men de har to personer som hun ikke liker. Da har de kommandert henne til å ligge i sengen mens de er der. Hun reagerer også på lyder hjemme, og hopper opp og bjeffer ved høye stemmer og latter. Men dette å bite/klype sjokkerer eieren også.

De mener at hun har testet grenser, eller at han sender ut noen rare signaler. Og det er jo klart, nå er han redd og jeg går selv med hjertet i halsen og er redd hun skal nappe igjen. Hadde hun bare knurret eller burret, så kunne vi jo fått en advarsel, og bedt henne flytte seg, men dette ser jeg ikke noe forvarsel på. Annet enn at hun virker usikker på ham, flakker litt med blikket. Men uansett, det er ikke noe bra at hun nå klyper :-( Og dette gjør meg så trist. for jeg liker hunden, men dette er faren min, og jeg må jo kunne besøke dem uten å være redd tenker jeg. En sånn gittermunnkurv hadde jo gjort oss sikre, men ikke funnet ut årsaken til at det skjer.

Skrevet

Det er jeg som er hos dem nå, og de bor trangt med masse møbler . Hjemme kunne jeg skjermet henne ved å sette opp grind rundt henne eller i døråpning. Men her er det vanskelig.

Har også tenkt på det at de kanskje har straffet bort knurringen sånn at dette er reaksjonen.

Den episoden jeg såg selv, var at hun flytter seg litt for ham, mens han vifter med fingeren, istedenfor å bare peke bydende til en side, slik jeg gjør. Og i det han passerer, så er hun kjapp og skal til å klype ham i låret.

Skrevet

Hvor mye kommer redselen for at hun skal klype igjen, og for at du ikke skal få jobbet vekk redselen hennes til å innvirke på kosen med å ha hunden? Vil du klare senke skuldrene og slappe av liksom?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Skrevet

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Skrevet

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Da burde du, etter min mening, sette deg ned og tenke gjennom om dette er noe du vil jobbe med, vil klare slappe av nok til å jobbe med og om du kommer til å kunne slappe av med henne. Ja, og om du vil gjøre endringer og tilpassninger for å hindre at hun kan havn ei situasjoner hvor hun kan finne på å klype igjen.

Du har henne på prøve, du er blitt glad i henne - men, er det nok for deg?

Jeg vet med meg selv at etter de årene jeg jobbet med "problemhunder" og hadde et par av dem selv, at jeg pr nå ikke ville hatt en hund jeg var litt usikker på. Jeg vil kose meg med hunder og hundeholdet mitt. Javisst er det jo treninger og slikt som vil til, men jjeg vet med meg selv at en "problemhund", det vil jeg ikke ha.

Skrevet

Jeg er veldig enig i det du skriver. Så dette må jeg nok tenke nøye gjennom. Hundeholdet skal være positivt, og ikke sånn at man er bekymret og uroer seg for ting som kan skje. Men sukk, er blitt glad i hunden.

Skrevet

Selv om man blir glad i dem, så er det forskjell på å bli glad i en hund som fungerer dårlig i hverdagen, kontra det å bli glad i en hund som er uproblematisk.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

  • Like 4
Skrevet

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

Skrevet

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det.

Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Skrevet

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Kan ikke få sagt meg mere enig med Belgerpia.

Og, om hundens eier mener den bare trenger sosialisering, klikk og belønn, lever hunden tilbake til dem og be dem fikse det, så kan du heller ta hunden tilbake når den er som en "normal" hund, du har lave skuldere og bare kan kose deg med hundeholdet uten å bekymre deg for at hunden skal reagere på din far eller andre menn, eller noe annet.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...