Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har kløpet/bitt et menneske :-(


Inkognito
 Share

Recommended Posts

Har kommet i en litt vanskelig situasjon.

Det dreier seg om en hund jeg har hatt snart en mnd , på prøve. Det har etter hvert gått veldig bra med den og mine hunder. Men det er småting som gjør at jeg har måttet gjøre enkelte endringer i hverdagen. Hunden takler dårlig høye lyder, stemmer, høy latter, at man skvetter fordi man ser noe skummelt på tv, eller at de andre hundene viser glede og blir litt voldsomme. Den kan da bjeffe høyt, og har hoppet opp på en venninne i sofaen(hun lo høyt) . og bjeffet henne tett opp i ansiktet. Da var jeg faktisk redd for at den skulle bitt.

Men stort sett har det gått fint, og det er en herlig hund som jeg er blitt glad i.

Det som imidlertid nå er blitt er problem, og som gir meg klump i magen, er at hun reagerer på min far. Har vært hjemme på besøk noen dager, og hun har hatt et par episoder hvor hun har bjeffet sånn mot ham. Han har i situasjonen pratet, klappet litt, og prøvd å gå forbi/over på en eller annen måte.

MEN, hun har nå også nappet/ kløpet ham bak i låret. Vi ble så himmelfallen at jeg fikk ikke tatt henne. Såg heller ikke alt i detalj hva som skjedde. Men har snakket med eier og fått råd om at han må markere seg over henne, og sette seg i respekt. Og hvis ikke han klarer det, så må jeg gå inn og markere at hun skal flytte seg for ham, eller legge seg i sengen sin. Min far fikk blåmerke på låret.

Dette har gått greit. Men jeg slapper jo ikke av, er så redd at det skal skje igjen.

Og det holdt det på å gjøre. Han gikk forbi, og viftet med fingeren at hun skulle flytte seg, og i det han passerer så er hun der og skal til å klype ham bak i låret !! Jeg brøler til med NEI, og setter øynene i henne og sier hun skal gå i sengen.

I går da hun kløp, krøp hun under sofaen etterpå, enda vi ikke kjeftet for vi var så forbauset.

Hun har aldri hatt tendenser mot kvinner, men har et par mannfolk hun ikke liker hos eier.

Men nå er jeg veldig usikker. Jeg forstår ikke hva hun driver med. Eier mener at hun tester grenser og må få klar beskjed om at det ikke er godtatt å nappe eller klype. Hun trenger ikke like ham, men han skal kunne gå fritt og uten å være redd i sitt eget hjem.

Jeg våger ikke nå en gang å nevne at jeg tenker på å overta hunden. Og dette er så trist for jeg er blitt veldig glad i henne, og elsker å trene med henne.

Hva kan denne klypingen med tennene være? Tror dere jeg kan få stoppet det, eller vil det utvikle seg ?

Og hvordan bør vi reagere?

Har nå trent masse på å kommandere henne i sengen sin, og å flyte seg, og å legge seg. Og belønner det,

Men i forhold til ham er seg så usikker, for hun gir ikke noen knurring eller advarsler jeg ser, bare det at hun sniker seg bak og kaster seg frem og klyper.

:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker ang det du skriver. :)

Hunden virker usikker og redd, og takler usikkerheten sin på en dårlig måte. Jeg har ingen tro på at det hjelper om din far "markerer seg og setter seg i respekt". Hunden vil da bare bli enda mer usikker. Hun må lære seg å stole på han/andre. Det kan ta tid.

Jeg tenker at din jobb kanskje er å skjerme henne fra situasjoner hun ikke takler. Etterhvert vil hun kanskje takle flere og flere situasjoner, og samtidig slipper hun å få masse kjeft i forbindelse med at du får besøk.

Hva med å kjøpe inn noen kompostgrinder fra biltema, når du har besøk (spesielt av menn) så lager du en innhegning rundt plassen hennes der hun kan være. Da får hun vært i fred, og lært seg at besøk ikke er farlig. Be gjester la hunden være i fred. Gi henne gjerne noe godt og tygge på når du får besøk, slik at hun etterhvert forbinder besøk med noe positivt. Samtidig skjermer du gjestene dine, og du trenger ikke være redd for at noe skal skje.

At hunden går rett til klyping/biting, kan være fordi tidligere eier har straffet vekk språket hennes. At hun kryper under sofaen selv om dere ikke har kjeftet henger nok sammen med at hun er vant til å få kjeft når hun gjør slik.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år, border collie blanding. Hun har aldri kløpet noen før. men de har to personer som hun ikke liker. Da har de kommandert henne til å ligge i sengen mens de er der. Hun reagerer også på lyder hjemme, og hopper opp og bjeffer ved høye stemmer og latter. Men dette å bite/klype sjokkerer eieren også.

De mener at hun har testet grenser, eller at han sender ut noen rare signaler. Og det er jo klart, nå er han redd og jeg går selv med hjertet i halsen og er redd hun skal nappe igjen. Hadde hun bare knurret eller burret, så kunne vi jo fått en advarsel, og bedt henne flytte seg, men dette ser jeg ikke noe forvarsel på. Annet enn at hun virker usikker på ham, flakker litt med blikket. Men uansett, det er ikke noe bra at hun nå klyper :-( Og dette gjør meg så trist. for jeg liker hunden, men dette er faren min, og jeg må jo kunne besøke dem uten å være redd tenker jeg. En sånn gittermunnkurv hadde jo gjort oss sikre, men ikke funnet ut årsaken til at det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg som er hos dem nå, og de bor trangt med masse møbler . Hjemme kunne jeg skjermet henne ved å sette opp grind rundt henne eller i døråpning. Men her er det vanskelig.

Har også tenkt på det at de kanskje har straffet bort knurringen sånn at dette er reaksjonen.

Den episoden jeg såg selv, var at hun flytter seg litt for ham, mens han vifter med fingeren, istedenfor å bare peke bydende til en side, slik jeg gjør. Og i det han passerer, så er hun kjapp og skal til å klype ham i låret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye kommer redselen for at hun skal klype igjen, og for at du ikke skal få jobbet vekk redselen hennes til å innvirke på kosen med å ha hunden? Vil du klare senke skuldrene og slappe av liksom?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Da burde du, etter min mening, sette deg ned og tenke gjennom om dette er noe du vil jobbe med, vil klare slappe av nok til å jobbe med og om du kommer til å kunne slappe av med henne. Ja, og om du vil gjøre endringer og tilpassninger for å hindre at hun kan havn ei situasjoner hvor hun kan finne på å klype igjen.

Du har henne på prøve, du er blitt glad i henne - men, er det nok for deg?

Jeg vet med meg selv at etter de årene jeg jobbet med "problemhunder" og hadde et par av dem selv, at jeg pr nå ikke ville hatt en hund jeg var litt usikker på. Jeg vil kose meg med hunder og hundeholdet mitt. Javisst er det jo treninger og slikt som vil til, men jjeg vet med meg selv at en "problemhund", det vil jeg ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det.

Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Kan ikke få sagt meg mere enig med Belgerpia.

Og, om hundens eier mener den bare trenger sosialisering, klikk og belønn, lever hunden tilbake til dem og be dem fikse det, så kan du heller ta hunden tilbake når den er som en "normal" hund, du har lave skuldere og bare kan kose deg med hundeholdet uten å bekymre deg for at hunden skal reagere på din far eller andre menn, eller noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...