Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har kløpet/bitt et menneske :-(


Recommended Posts

Skrevet

Har kommet i en litt vanskelig situasjon.

Det dreier seg om en hund jeg har hatt snart en mnd , på prøve. Det har etter hvert gått veldig bra med den og mine hunder. Men det er småting som gjør at jeg har måttet gjøre enkelte endringer i hverdagen. Hunden takler dårlig høye lyder, stemmer, høy latter, at man skvetter fordi man ser noe skummelt på tv, eller at de andre hundene viser glede og blir litt voldsomme. Den kan da bjeffe høyt, og har hoppet opp på en venninne i sofaen(hun lo høyt) . og bjeffet henne tett opp i ansiktet. Da var jeg faktisk redd for at den skulle bitt.

Men stort sett har det gått fint, og det er en herlig hund som jeg er blitt glad i.

Det som imidlertid nå er blitt er problem, og som gir meg klump i magen, er at hun reagerer på min far. Har vært hjemme på besøk noen dager, og hun har hatt et par episoder hvor hun har bjeffet sånn mot ham. Han har i situasjonen pratet, klappet litt, og prøvd å gå forbi/over på en eller annen måte.

MEN, hun har nå også nappet/ kløpet ham bak i låret. Vi ble så himmelfallen at jeg fikk ikke tatt henne. Såg heller ikke alt i detalj hva som skjedde. Men har snakket med eier og fått råd om at han må markere seg over henne, og sette seg i respekt. Og hvis ikke han klarer det, så må jeg gå inn og markere at hun skal flytte seg for ham, eller legge seg i sengen sin. Min far fikk blåmerke på låret.

Dette har gått greit. Men jeg slapper jo ikke av, er så redd at det skal skje igjen.

Og det holdt det på å gjøre. Han gikk forbi, og viftet med fingeren at hun skulle flytte seg, og i det han passerer så er hun der og skal til å klype ham bak i låret !! Jeg brøler til med NEI, og setter øynene i henne og sier hun skal gå i sengen.

I går da hun kløp, krøp hun under sofaen etterpå, enda vi ikke kjeftet for vi var så forbauset.

Hun har aldri hatt tendenser mot kvinner, men har et par mannfolk hun ikke liker hos eier.

Men nå er jeg veldig usikker. Jeg forstår ikke hva hun driver med. Eier mener at hun tester grenser og må få klar beskjed om at det ikke er godtatt å nappe eller klype. Hun trenger ikke like ham, men han skal kunne gå fritt og uten å være redd i sitt eget hjem.

Jeg våger ikke nå en gang å nevne at jeg tenker på å overta hunden. Og dette er så trist for jeg er blitt veldig glad i henne, og elsker å trene med henne.

Hva kan denne klypingen med tennene være? Tror dere jeg kan få stoppet det, eller vil det utvikle seg ?

Og hvordan bør vi reagere?

Har nå trent masse på å kommandere henne i sengen sin, og å flyte seg, og å legge seg. Og belønner det,

Men i forhold til ham er seg så usikker, for hun gir ikke noen knurring eller advarsler jeg ser, bare det at hun sniker seg bak og kaster seg frem og klyper.

:-(

Skrevet

Mine tanker ang det du skriver. :)

Hunden virker usikker og redd, og takler usikkerheten sin på en dårlig måte. Jeg har ingen tro på at det hjelper om din far "markerer seg og setter seg i respekt". Hunden vil da bare bli enda mer usikker. Hun må lære seg å stole på han/andre. Det kan ta tid.

Jeg tenker at din jobb kanskje er å skjerme henne fra situasjoner hun ikke takler. Etterhvert vil hun kanskje takle flere og flere situasjoner, og samtidig slipper hun å få masse kjeft i forbindelse med at du får besøk.

Hva med å kjøpe inn noen kompostgrinder fra biltema, når du har besøk (spesielt av menn) så lager du en innhegning rundt plassen hennes der hun kan være. Da får hun vært i fred, og lært seg at besøk ikke er farlig. Be gjester la hunden være i fred. Gi henne gjerne noe godt og tygge på når du får besøk, slik at hun etterhvert forbinder besøk med noe positivt. Samtidig skjermer du gjestene dine, og du trenger ikke være redd for at noe skal skje.

At hunden går rett til klyping/biting, kan være fordi tidligere eier har straffet vekk språket hennes. At hun kryper under sofaen selv om dere ikke har kjeftet henger nok sammen med at hun er vant til å få kjeft når hun gjør slik.

  • Like 2
Skrevet

6 år, border collie blanding. Hun har aldri kløpet noen før. men de har to personer som hun ikke liker. Da har de kommandert henne til å ligge i sengen mens de er der. Hun reagerer også på lyder hjemme, og hopper opp og bjeffer ved høye stemmer og latter. Men dette å bite/klype sjokkerer eieren også.

De mener at hun har testet grenser, eller at han sender ut noen rare signaler. Og det er jo klart, nå er han redd og jeg går selv med hjertet i halsen og er redd hun skal nappe igjen. Hadde hun bare knurret eller burret, så kunne vi jo fått en advarsel, og bedt henne flytte seg, men dette ser jeg ikke noe forvarsel på. Annet enn at hun virker usikker på ham, flakker litt med blikket. Men uansett, det er ikke noe bra at hun nå klyper :-( Og dette gjør meg så trist. for jeg liker hunden, men dette er faren min, og jeg må jo kunne besøke dem uten å være redd tenker jeg. En sånn gittermunnkurv hadde jo gjort oss sikre, men ikke funnet ut årsaken til at det skjer.

Skrevet

Det er jeg som er hos dem nå, og de bor trangt med masse møbler . Hjemme kunne jeg skjermet henne ved å sette opp grind rundt henne eller i døråpning. Men her er det vanskelig.

Har også tenkt på det at de kanskje har straffet bort knurringen sånn at dette er reaksjonen.

Den episoden jeg såg selv, var at hun flytter seg litt for ham, mens han vifter med fingeren, istedenfor å bare peke bydende til en side, slik jeg gjør. Og i det han passerer, så er hun kjapp og skal til å klype ham i låret.

Skrevet

Hvor mye kommer redselen for at hun skal klype igjen, og for at du ikke skal få jobbet vekk redselen hennes til å innvirke på kosen med å ha hunden? Vil du klare senke skuldrene og slappe av liksom?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Skrevet

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Skrevet

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Da burde du, etter min mening, sette deg ned og tenke gjennom om dette er noe du vil jobbe med, vil klare slappe av nok til å jobbe med og om du kommer til å kunne slappe av med henne. Ja, og om du vil gjøre endringer og tilpassninger for å hindre at hun kan havn ei situasjoner hvor hun kan finne på å klype igjen.

Du har henne på prøve, du er blitt glad i henne - men, er det nok for deg?

Jeg vet med meg selv at etter de årene jeg jobbet med "problemhunder" og hadde et par av dem selv, at jeg pr nå ikke ville hatt en hund jeg var litt usikker på. Jeg vil kose meg med hunder og hundeholdet mitt. Javisst er det jo treninger og slikt som vil til, men jjeg vet med meg selv at en "problemhund", det vil jeg ikke ha.

Skrevet

Jeg er veldig enig i det du skriver. Så dette må jeg nok tenke nøye gjennom. Hundeholdet skal være positivt, og ikke sånn at man er bekymret og uroer seg for ting som kan skje. Men sukk, er blitt glad i hunden.

Skrevet

Selv om man blir glad i dem, så er det forskjell på å bli glad i en hund som fungerer dårlig i hverdagen, kontra det å bli glad i en hund som er uproblematisk.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

  • Like 4
Skrevet

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

Skrevet

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det.

Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Skrevet

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Kan ikke få sagt meg mere enig med Belgerpia.

Og, om hundens eier mener den bare trenger sosialisering, klikk og belønn, lever hunden tilbake til dem og be dem fikse det, så kan du heller ta hunden tilbake når den er som en "normal" hund, du har lave skuldere og bare kan kose deg med hundeholdet uten å bekymre deg for at hunden skal reagere på din far eller andre menn, eller noe annet.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...