Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren har mistet prøvene - hva gjør vi?


Maria
 Share

Recommended Posts

I juni gjennomgikk Chessea en ganske stor operasjon der hun fjernet 3 jur på grunn av en kul i det ene juret. De valgte å fjerne juret med kul i og de som lå bak dette, det var visst helt normalt. Så greit det. Men en av grunnene til at jeg ville at de skulle fjerne kulen var at det kan være en typisk kreftkul. Jeg ønsket å vite hva det var og ble anbefalt å fjerne kulen, få den analysert og ta det derfra. Nå har det altså gått to måneder, og underveis har jeg ringt hundre ganger til vetten.De har forøvrig fulgt opp utrolig dårlig og jeg har mast gjennom to måneder nå. I juli ringte sjefsveterinæren som opererte meg opp igjen og fortalte at prøvene, nei de er borte i posten, de! Og at han skulle se på det etter ferien sin, som var ferdig for tre uker siden...

Akkurat nå ringte veterinæren igjen, fordi jeg atter en gang ringte og spurte om hva som skjer i går. De har fortsatt ikke fått noe svar angående prøven. Den er sendt til England, men har trolig aldri kommet dit. Og her kommer det jeg synes er hårreisende - den er visst sendt som brevpost(!!) uten tracking, og det er ikke oppbevart noen form for reserveprøve hos veterinær. "Alt jeg kan gjøre er å beklage" er svaret jeg får...

Er jeg helt dust som blir skikkelig forbanna av det her? Hva fader!? Jeg synes det er utrolig dårlig rutine dette her, selv om det hevdes at det ikke har skjedd før. Men jeg føler ikke at vi blir tatt seriøst her. Jeg forventer at om jeg åpner opp bikkja mi, ja da skal veterinæren fader meg ta det seriøst nok til å IKKE sende prøver i brevpost over havet. Hva kan jeg egentlig gjøre?? Ikke får vi svar. Operasjonen kostet 7000 kroner. Hunden er åpnet opp og kulen er fjernet, ok. Men jeg hadde ikke åpnet henne KUN for å fjerne kulen! Jeg åpnet henne for å vite HVA den kulen var for noe...

Nei.. Jeg er egentlig skikkelig frustrert og litt lei meg akkurat nå.. Hva tenker dere?

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg for en 20 års tid siden. Jeg måtte bare slå meg til ro med saken. Tispa døde av noe helt annet noen år senere.

Red: jeg ville bedt om et meget kraftig avslag jeg da.

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Typisk, da. Fått anbefalt denne veterinæren fra flere hold og har akkurat byttet... Not so impressed!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Jeg ville definitivt krevd det, da de har "mistet" mye av grunnlaget for selve operasjonen. Og om du ikke outer nå ville jeg fint nevnt det, at om de er så slepphendte og ikke gjør opp for seg så vil du fint kunne nevne dette for bekjente med dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gang det skjedde meg ble ikke prøven sendt avgårde engang. Den ble ved en feil kastet i søpla. Jeg ventet også i ukesvis før de innrømte hva som hadde skjedd.

Æsj.. Ja, det er jo selvsagt en mulighet for at det kan ha skjedd. Men det vil jeg mest sannsynlig aldri finne ut av.. Hvordan fikk du dem til å innrømme det? Presset du på "hele tiden", eller kom det sånn plutselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

Dette er jo absolutt ikke noe morsomt, men dessverre noe som skjer iblant. Har også hent ved min gamle arbeidsplass. Ofte sendes prøvene i ferdig frankerte konvolutter levert av laboratoriet. Derfor velger vi ikke selv hvordan pakken skal sendes. Klinikken betaler så for sendingen på samme regning som selve analysen av prøven. Men det kan høres ut som dette ikke er tilfelle her, siden veterinæren allerede har betalt for sending, til tross for at pakken aldri ankom laboratoriet og analysen dermed aldri ble gjort.

Synes du er veldig fornuftig som velger å ikke gå ut med navn på klinikken, og heller ikke bruke dette tilfellet som "blackmailing" for å få redusert andre kostnader. Selv om intensjonen for operasjonen var å fjerne en svulst med tanke på analyse, har du allikevel fått gjort denne operasjonen inkludert de materialkostnadene som følger, det kirurgiske teamet som kreves i 1-2 timer, en dyrepleier som overvåker hele oppvåkingen postoperativt... Sannsynligvis har det også blitt tatt en preoperativ blodprøve for å se om hunden vil tåle å bli lagt i narkose. Jeg kan fortsette ganske mye lenger.. Alt dette koster - og det mye mer enn du skulle tro. Veterinærverden er ikke fylt av penger. 25% går til staten, og alt vi kjøper inn er svindyrt i utgangspunktet. Vi har ikke noe støtte fra staten, husk det. Så som du sier, du er fornøyd med behandling og oppfølging, og du har faktisk fått det du ba om, med unntak av prøvesvar (som er en tilleggstjeneste og ikke en del av selve operasjonen). Derfor mener jeg også at det er rett og rimelig at operasjonen skal betales i det fulle.

Jursvulster har dessverre ofte en tendens til å spre seg. Det finnes veldig mange former for brystkreft, så det er alltid greit å vite hvilken type det er snakk om, men det er ikke avgjørende for behandling. Kreftbehandling i form av stråling og kemoterapi er svært lite brukt i Norge, og norden for den saks skyld. Behandling vil som regel alltid bestå av å operativt fjerne svulster osm dukker opp, og behandle symptomer som f.eks smerte med smertestillende. Røntgen kan gi et svar på om kreften har spredt seg. Ofte sker dette til blant annet lungene som ligger i nærheten av buken. Et prøvesvar ville gitt veterinæren noe å skrive i journalen, og ville fortalt ham om det er en hurtig- eller langsomtvoksende/spredende krefttype, men dette vil du jo også selv oppdage når kulene evt. vender tilbake. I noen tilfeller viser det seg selvfølgelig også å være en ufarlig svulst, og har de da fått alt vevet med, vil den ikke spre seg. Da vil du heller ikke se flere svulster. Følg med på hunden, det måtte du gjort om du hadde fått et svar også :) God bedring til voffsen, og så krysser jeg fingrene for at det var noe ufarlig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner følelsen godt jeg. For oss, som nettopp har vært gjennom en slik operasjon, så var det veldig fint å få bekreftet at det faktisk ikke var kreft hun hadde. Det hadde også vært fint å vite dersom det hadde vært kreft.

Men igjen, så har det jo gjerne ikke så mye å si, alle slike kuler må jo fjernes uansett, og det kan være godartet en gang og ondartet den neste.. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slått oss til ro med at kulen er fjernet egentlig. Får igjen det vi betalte for å få prøvene sendt til patolog, men lar det ligge utover det.

Takk for informative innlegg over her. Laget tråden for å spørre hvordan folk ville reagert, så det er fint med ulike innspill. Veterinæren var svært imøtekommende ved siste samtale i dag, så vi skal ta en prat om dette neste gang jeg drar innom der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Ja, dette skjedde med Cita med hennes to jursvulster. Jeg fikk tilbake pengene for forsendelsen (en 1000-lapp) og en beklagelse. Jeg ble illsint, og forsøkte å kreve penger tilbake for operasjonen, men det kom ikke på tale. Fikk dessverre ikke gjort noe mer enn det, og det tok noen måneder før jeg klarte å "slappe av". Jeg fulgte nøye med på de resterende jurlistene, kjente etter svulster i lymfekjertler og røntget henne etter 6 mnd og 12 mnd (og steriliserte henne). Dette begynner å bli ganske mange år siden, og hun har ikke fått noen svulster siden :)

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Om kulene var ondartet kan det ha skjedd en spredning av kreften til andre organer, derfor ville jeg ha røntget i ettertid. Er svulstene godartet = ingen spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...