Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren har mistet prøvene - hva gjør vi?


Maria
 Share

Recommended Posts

I juni gjennomgikk Chessea en ganske stor operasjon der hun fjernet 3 jur på grunn av en kul i det ene juret. De valgte å fjerne juret med kul i og de som lå bak dette, det var visst helt normalt. Så greit det. Men en av grunnene til at jeg ville at de skulle fjerne kulen var at det kan være en typisk kreftkul. Jeg ønsket å vite hva det var og ble anbefalt å fjerne kulen, få den analysert og ta det derfra. Nå har det altså gått to måneder, og underveis har jeg ringt hundre ganger til vetten.De har forøvrig fulgt opp utrolig dårlig og jeg har mast gjennom to måneder nå. I juli ringte sjefsveterinæren som opererte meg opp igjen og fortalte at prøvene, nei de er borte i posten, de! Og at han skulle se på det etter ferien sin, som var ferdig for tre uker siden...

Akkurat nå ringte veterinæren igjen, fordi jeg atter en gang ringte og spurte om hva som skjer i går. De har fortsatt ikke fått noe svar angående prøven. Den er sendt til England, men har trolig aldri kommet dit. Og her kommer det jeg synes er hårreisende - den er visst sendt som brevpost(!!) uten tracking, og det er ikke oppbevart noen form for reserveprøve hos veterinær. "Alt jeg kan gjøre er å beklage" er svaret jeg får...

Er jeg helt dust som blir skikkelig forbanna av det her? Hva fader!? Jeg synes det er utrolig dårlig rutine dette her, selv om det hevdes at det ikke har skjedd før. Men jeg føler ikke at vi blir tatt seriøst her. Jeg forventer at om jeg åpner opp bikkja mi, ja da skal veterinæren fader meg ta det seriøst nok til å IKKE sende prøver i brevpost over havet. Hva kan jeg egentlig gjøre?? Ikke får vi svar. Operasjonen kostet 7000 kroner. Hunden er åpnet opp og kulen er fjernet, ok. Men jeg hadde ikke åpnet henne KUN for å fjerne kulen! Jeg åpnet henne for å vite HVA den kulen var for noe...

Nei.. Jeg er egentlig skikkelig frustrert og litt lei meg akkurat nå.. Hva tenker dere?

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg for en 20 års tid siden. Jeg måtte bare slå meg til ro med saken. Tispa døde av noe helt annet noen år senere.

Red: jeg ville bedt om et meget kraftig avslag jeg da.

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Typisk, da. Fått anbefalt denne veterinæren fra flere hold og har akkurat byttet... Not so impressed!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Jeg ville definitivt krevd det, da de har "mistet" mye av grunnlaget for selve operasjonen. Og om du ikke outer nå ville jeg fint nevnt det, at om de er så slepphendte og ikke gjør opp for seg så vil du fint kunne nevne dette for bekjente med dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gang det skjedde meg ble ikke prøven sendt avgårde engang. Den ble ved en feil kastet i søpla. Jeg ventet også i ukesvis før de innrømte hva som hadde skjedd.

Æsj.. Ja, det er jo selvsagt en mulighet for at det kan ha skjedd. Men det vil jeg mest sannsynlig aldri finne ut av.. Hvordan fikk du dem til å innrømme det? Presset du på "hele tiden", eller kom det sånn plutselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

Dette er jo absolutt ikke noe morsomt, men dessverre noe som skjer iblant. Har også hent ved min gamle arbeidsplass. Ofte sendes prøvene i ferdig frankerte konvolutter levert av laboratoriet. Derfor velger vi ikke selv hvordan pakken skal sendes. Klinikken betaler så for sendingen på samme regning som selve analysen av prøven. Men det kan høres ut som dette ikke er tilfelle her, siden veterinæren allerede har betalt for sending, til tross for at pakken aldri ankom laboratoriet og analysen dermed aldri ble gjort.

Synes du er veldig fornuftig som velger å ikke gå ut med navn på klinikken, og heller ikke bruke dette tilfellet som "blackmailing" for å få redusert andre kostnader. Selv om intensjonen for operasjonen var å fjerne en svulst med tanke på analyse, har du allikevel fått gjort denne operasjonen inkludert de materialkostnadene som følger, det kirurgiske teamet som kreves i 1-2 timer, en dyrepleier som overvåker hele oppvåkingen postoperativt... Sannsynligvis har det også blitt tatt en preoperativ blodprøve for å se om hunden vil tåle å bli lagt i narkose. Jeg kan fortsette ganske mye lenger.. Alt dette koster - og det mye mer enn du skulle tro. Veterinærverden er ikke fylt av penger. 25% går til staten, og alt vi kjøper inn er svindyrt i utgangspunktet. Vi har ikke noe støtte fra staten, husk det. Så som du sier, du er fornøyd med behandling og oppfølging, og du har faktisk fått det du ba om, med unntak av prøvesvar (som er en tilleggstjeneste og ikke en del av selve operasjonen). Derfor mener jeg også at det er rett og rimelig at operasjonen skal betales i det fulle.

Jursvulster har dessverre ofte en tendens til å spre seg. Det finnes veldig mange former for brystkreft, så det er alltid greit å vite hvilken type det er snakk om, men det er ikke avgjørende for behandling. Kreftbehandling i form av stråling og kemoterapi er svært lite brukt i Norge, og norden for den saks skyld. Behandling vil som regel alltid bestå av å operativt fjerne svulster osm dukker opp, og behandle symptomer som f.eks smerte med smertestillende. Røntgen kan gi et svar på om kreften har spredt seg. Ofte sker dette til blant annet lungene som ligger i nærheten av buken. Et prøvesvar ville gitt veterinæren noe å skrive i journalen, og ville fortalt ham om det er en hurtig- eller langsomtvoksende/spredende krefttype, men dette vil du jo også selv oppdage når kulene evt. vender tilbake. I noen tilfeller viser det seg selvfølgelig også å være en ufarlig svulst, og har de da fått alt vevet med, vil den ikke spre seg. Da vil du heller ikke se flere svulster. Følg med på hunden, det måtte du gjort om du hadde fått et svar også :) God bedring til voffsen, og så krysser jeg fingrene for at det var noe ufarlig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner følelsen godt jeg. For oss, som nettopp har vært gjennom en slik operasjon, så var det veldig fint å få bekreftet at det faktisk ikke var kreft hun hadde. Det hadde også vært fint å vite dersom det hadde vært kreft.

Men igjen, så har det jo gjerne ikke så mye å si, alle slike kuler må jo fjernes uansett, og det kan være godartet en gang og ondartet den neste.. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slått oss til ro med at kulen er fjernet egentlig. Får igjen det vi betalte for å få prøvene sendt til patolog, men lar det ligge utover det.

Takk for informative innlegg over her. Laget tråden for å spørre hvordan folk ville reagert, så det er fint med ulike innspill. Veterinæren var svært imøtekommende ved siste samtale i dag, så vi skal ta en prat om dette neste gang jeg drar innom der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Ja, dette skjedde med Cita med hennes to jursvulster. Jeg fikk tilbake pengene for forsendelsen (en 1000-lapp) og en beklagelse. Jeg ble illsint, og forsøkte å kreve penger tilbake for operasjonen, men det kom ikke på tale. Fikk dessverre ikke gjort noe mer enn det, og det tok noen måneder før jeg klarte å "slappe av". Jeg fulgte nøye med på de resterende jurlistene, kjente etter svulster i lymfekjertler og røntget henne etter 6 mnd og 12 mnd (og steriliserte henne). Dette begynner å bli ganske mange år siden, og hun har ikke fått noen svulster siden :)

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Om kulene var ondartet kan det ha skjedd en spredning av kreften til andre organer, derfor ville jeg ha røntget i ettertid. Er svulstene godartet = ingen spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...