Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Helloen.

Jeg og samboeren skal mest sannsynlig til Island ( :D ) i høst, men vi skal dra med foreldrene hans, og de er egentlig dem som pleier å passe Leo når vi er borte, så det sier seg jo selv at de ike kan det. Egentlig hadde vi ei til å passe han, men det ser ut som om hun skal reise med jobben sin i akkurat det tidsrommet vi skal, og skjer det trenger vi en annen løsning.

Så, kjenner noen av dere til dyrepensjonater i Vestfold, som er trygge, gode og flinke? Kjenner jeg er skikkelig sær på hvem som kan få passe Leo altså.

Har hørt litt om det i Re/ Vivestad, og de har bare sagt gode ord om dem. Var ei som nevnte en i Andebu, men hun hadde ikke hatt sine der.

Tips og erfaringer noen? :)

Skrevet

Vettin for alle penga. Sandefjord.

Hvorfor? Hva gjør at de skiller seg ut? Har du hatt hund der, hvordan hadde den det i såfall? :)

Skrevet

Har jobbet på Re Dyrehotell i Vivestad og kan absolutt anbefale de, utifra kennelen og rutinene. :) Skogstur 3 g. daglig, godt renhold, fine hundegårder :)

Skrevet

Har jobbet på Re Dyrehotell i Vivestad og kan absolutt anbefale de, utifra kennelen og rutinene. :) Skogstur 3 g. daglig, godt renhold, fine hundegårder :)

Tittet litt på hjemmesiden dems i går.. Har hundene egne rom eller er de i bur? Hvordan gjør de det når de går tur, går de en og en eller har de med flere hunder av gangen? Har de som jobber der mye (og god) erfaring med hunder? Må bare spørre og grave litt :) tenkte å ta kontakt med dem for å høre litt også :)

Skrevet

Tittet litt på hjemmesiden dems i går.. Har hundene egne rom eller er de i bur? Hvordan gjør de det når de går tur, går de en og en eller har de med flere hunder av gangen? Har de som jobber der mye (og god) erfaring med hunder? Må bare spørre og grave litt :) tenkte å ta kontakt med dem for å høre litt også :)

De har egne rom m. tilgang til egen utegård. :) Det spørs litt, de som er i enerom går man jo alene med, men hvis det er to hunder fra fks. samme eier så går man tur med begge samtidig. Vel, man trenger jo ikke være "ekspert" for å jobbe der, jeg er iallefall ikke det. Noen har mere kompetanse enn andre, men alle som jobber der må jo kunne omgås hunder på en skikkelig måte :)

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor? Hva gjør at de skiller seg ut? Har du hatt hund der, hvordan hadde den det i såfall? :)

Dama er oppdretter som lever for hund, ikke penger (sier ikke at de andre nevnte her gjør det, men enkelte pensjonat driver jo som om de gjør det). Lite pensjonat, dyktig driver, skikkelige turer. De fleste bekjente oppdrettere i området bruker og anbefaler dette. Har selv hatt egne der flere ganger, meget fornøyd.

Har f.eks fått skitten hund fra andre pensjonat uten kommentar, på Vettin bemerket innehaver at hunden dessverre hadde kastet all pelsen (skulle på wds), noe andre drivere ikke hadde lagt merke til en gang...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...