Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepensjonat i Vestfold


Krilo
 Share

Recommended Posts

Helloen.

Jeg og samboeren skal mest sannsynlig til Island ( :D ) i høst, men vi skal dra med foreldrene hans, og de er egentlig dem som pleier å passe Leo når vi er borte, så det sier seg jo selv at de ike kan det. Egentlig hadde vi ei til å passe han, men det ser ut som om hun skal reise med jobben sin i akkurat det tidsrommet vi skal, og skjer det trenger vi en annen løsning.

Så, kjenner noen av dere til dyrepensjonater i Vestfold, som er trygge, gode og flinke? Kjenner jeg er skikkelig sær på hvem som kan få passe Leo altså.

Har hørt litt om det i Re/ Vivestad, og de har bare sagt gode ord om dem. Var ei som nevnte en i Andebu, men hun hadde ikke hatt sine der.

Tips og erfaringer noen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet på Re Dyrehotell i Vivestad og kan absolutt anbefale de, utifra kennelen og rutinene. :) Skogstur 3 g. daglig, godt renhold, fine hundegårder :)

Tittet litt på hjemmesiden dems i går.. Har hundene egne rom eller er de i bur? Hvordan gjør de det når de går tur, går de en og en eller har de med flere hunder av gangen? Har de som jobber der mye (og god) erfaring med hunder? Må bare spørre og grave litt :) tenkte å ta kontakt med dem for å høre litt også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittet litt på hjemmesiden dems i går.. Har hundene egne rom eller er de i bur? Hvordan gjør de det når de går tur, går de en og en eller har de med flere hunder av gangen? Har de som jobber der mye (og god) erfaring med hunder? Må bare spørre og grave litt :) tenkte å ta kontakt med dem for å høre litt også :)

De har egne rom m. tilgang til egen utegård. :) Det spørs litt, de som er i enerom går man jo alene med, men hvis det er to hunder fra fks. samme eier så går man tur med begge samtidig. Vel, man trenger jo ikke være "ekspert" for å jobbe der, jeg er iallefall ikke det. Noen har mere kompetanse enn andre, men alle som jobber der må jo kunne omgås hunder på en skikkelig måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Hva gjør at de skiller seg ut? Har du hatt hund der, hvordan hadde den det i såfall? :)

Dama er oppdretter som lever for hund, ikke penger (sier ikke at de andre nevnte her gjør det, men enkelte pensjonat driver jo som om de gjør det). Lite pensjonat, dyktig driver, skikkelige turer. De fleste bekjente oppdrettere i området bruker og anbefaler dette. Har selv hatt egne der flere ganger, meget fornøyd.

Har f.eks fått skitten hund fra andre pensjonat uten kommentar, på Vettin bemerket innehaver at hunden dessverre hadde kastet all pelsen (skulle på wds), noe andre drivere ikke hadde lagt merke til en gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...