Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnebytte


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.


Jeg har selv et navn som veldig mange stusser på. Folk spør om det er etternavnet mitt, osv. Jeg hatet det da jeg var mindre. Har i tillegg et vanskelig etternavn, så for meg som var usikker og sjenert var det ikke noe særlig å først måtte forklare fornavnet, og så stave etternavnet...
Men nå liker jeg navnet mitt faktisk, og med en liten vri funker det bra på engelsk også.
I oslo der jeg bor nå virker det som at det er vanligere, ingen som har reaget på navnet mitt enda i alle fall :)

(Elisabeth er mellomnavnet mitt)


Jeg har lyst til å bytte etternavn, og det har samboer også. Så vi driver å roter litt i forskjellige etternavn som vi begge kan like, og som kanskje har en tilknytning til en av familiene våre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

Nei det har du rett i. Kommer nok til å kalle meg for hva enn jeg ender opp med en stund for å smake litt på det før jeg sender inn søknad om endring :)

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

I Norge er de nok ikke så vanlige nei, men særlig Emily er veldig vanlig og ordinært i utlandet tenker jeg.. Amelie kanskje ikke like mye. De blir med i vurderinga uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

I og med at jeg skal studere og bo i engelsktalende land over flere år så er det mest praktisk tenker jeg, i tillegg til at jeg syns det er fint :)

Holly og Gunner er godkjente kallenavn! :aww: Ginny er for Harry Potter-ish :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ps! Ta deg en tur på gravlunden.Der står det mange gamle navn og noen av dem går det godt ann å bruke både i engelsktalende lad og i Norge. Det kan hende det er noe som faller på plass da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Om du tar den nordiske stavemåten med k, så er jo Erika et supert fornavn. Mens du er i USA er det jo ikke noe i veien for at du skriver det Erica ellers..

I USA er en del navn som vi anser som veldig kjønnstilknyttet, brukt på begge kjønn. I tillegg til at det har vært en hype der med å særlig gi jenter navn som har vært forbeholdt gutter (leste om det da jeg drev og byttet navn).

Skal du har skikkelig hjelp, så finn disse navneforumene som er på nettet. Der er det folk som har navn mer eller mindre som hobby, og har en del navn å komme med. :) Og husk og sjekke hvordan initialer blir. Det er vel ikke helt kurant å hete Hilde Olga Ragnhild Eskilsen, og ende med initialene H.O.R.E.... :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også veldig godt navn som man kan bruke på begge kjønn. :ahappy:

Jeg har lenge likt Kim og Alex f. eks. Iben vet jeg også om gutter som heter. Ellers falt jeg skikkelig for navnet Embla her på sonen en gang. Silvia/Sylvia er også et pent navn. Eller Alice. Lilli/Lilly? Da kan man også hete Lillian eks, og bare kalle seg Lilli. Dette har jeg likt lenge, da min mormor het Lillian og hun var et menneske jeg virkelig så opp til :ahappy:

Jeg liker godt siden http://www.norskenavn.no men ser den er nede akkurat nå for øyeblikket.

Jeg ønsker at navnene på mine barn skal være lett å uttale og skrives på både norsk og engelsk. Mitt er ikke blant de vanskeligste på engelsk, men det høres helt teit ut :P Da vil jeg heller de skal kalle meg Mary isåfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

For øvrig! Jeg heter Ingvild, og blir kalt det nå, men da jeg flyttet på internatskole som 16åring presenterte jeg meg som "Ingvild, men kall meg Aya". Det fungerte utrolig greit, de jeg kjenner derfra kaller meg aldri noe annet enn Aya, og ikke engang lærerne husket mitt virkelige navn. Så når du finner det navnet du vil ha, kall deg det en god stund først, presenter deg som det og bruk det - og så ser du etter hvert om du vil skifte offisielt. Jeg var veldig klar for å skifte navn jeg, likte aldri Ingvild, men da jeg nærmet med 20 ble det faktisk sånn at det var Ingvild jeg identifiserte meg mest med allikevel :) Ikke at det gjelder alle, men jeg tror alle som skal bytte navn bør leve en stund med navnet i bruk før de bytter offisielt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

Ja, har tenkt på det jeg og.. Men det er likevel mye enklere enn mitt egentlige etternavn, som har 9 bokstaver med ø, dobbel a for å, og som ingen nordmenn utenom vi som faktisk har etternavnet klarer å uttale :P for ikke å snakke om hvor håpløst det er i forbindelse med visumsøking og lignende, hvor man egentlig ikke kan bruke æøå..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

*ler*

Ja, vi er perler *ler* - men jeg har aldri syntes at jeg har hatt noe kult navn he he he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Tenker litt det samme. Er veldig forberedt på at folk kommer til å slite med å huske det i begynnelsen, men hvis man bevisst går inn for å bruke det gamle navnet så syns jeg det er litt respektløst altså. Jeg mener, det er jo en grunn til at folk vil bytte navnet sitt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Jo, på mange måter er det det, og når vi tenker over det bruker vi Timo - men hvis man bare roper ut noe uten å tenke seg om er det pr i dag ofte det navnet vi har kjent henne ved i over 18 år som slipper ut. Mer eller mindre ubevisst altså. Vi støtter alle retten hennes til å bytte navn (himmel, jeg har jo gjort det selv - mellomnavn dog, men allikevel). (Vi er ganske dårlige på navn i slekta da, jeg blir stadig vekk kalt Henrik (som min fetter) av mormor, mulig det er en genetisk svakhet :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som har endret navn. Het egentlig bare Siri, men slang på Eveline fordi jeg alltid har ønsket et dobbeltnavn. Kikket litt på navn og kom over Eveline, og likte betydningene og følte det matchet meg pluss at det passer med Siri. Liker også å være litt unik og har ihvertfall til gode å finne noen andre med det dobbeltnavnet.

Men jeg valgte å vente et år etter at jeg hadde funnet navnet før jeg byttet. Mener også å huske at det var en regel om at du bare kan bytte på fornavn hvert tiende år, men vet ikke om dette stemmer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...