Gå til innhold
Hundesonen.no

"It's yer choice"


Tabris
 Share

Recommended Posts

Andre som har prøvd denne metoden? Jeg leste såvidt om den for en tid tilbake og bestemte meg for å forsøke. For de som ikke kjenner til dette så er det, kort fortalt, en metode for å lære hunden at impulskontroll lønner seg. Første steg er å holde en neve fristende godbiter i åpen hånd. Med en gang hunden forsøker å grafse dem til seg, så lukker man hånden igjen over godbitene. Ingen korrigering, "Nei", eller ros. Hunden skal finne ut selv hva som gjør at den får godbiter. Så fort hunden trekker seg litt tilbake, åpnes hånden igjen. Hopper den frem igjen, så lukkes hånden. Dette fortsetter til hunden sitter/står i ro og ikke lenge forsøke å ta godbitene fra hånden din.

Så er det å rolig plukke en godbit fra hånden og føre den mot hunden. Igjen - hvis hunden forsøker å strekke seg fremover mot godbiten, så trekker man den tilbake. Poenget er at hunden skal lære at hvis den holder seg helt i ro og ikke aktivt forsøker å selv å få tak i godbit - ja, da er det han får godbit!

Neste steg kan være å f.eks legge godbitene på gulvet mellom labbene til hunden. Forsøker den å spise dem, så holder man hånden over. Fjern hånden når hunden trekker seg bort, og mat den så med hånden èn og èn godbit så lenge hunden holder seg i ro.

Dette skal man etterhvert kunne eskalere til at man kan gå rett forbi - og over - fristende mat på bakken uten at hunden forsøker å ta det.

Her er en kort videosnutt hvor jeg viser de første stegene i denne metoden. Jeg ble imponert over hvor kjapt Ozu tok konseptet! Greit jeg har en sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært, men jeg ser at motivasjonen hans er på topp når han selv jobber for å finne ut hva han må gjøre og lærer av egne erfaringer, fremfor at jeg kommanderer ham til de ulike tingene.

Denne videoen er fjerde gang jeg gjør dette med ham. Hver seanse har vært omtrent like lang som denne, dvs at vi har gjort dette omtrent fem minutter tilsammen før denne videoen:

(Hvis noen som har mer erfaring med metoden har noe å kommentere eller punkter til forbedring, så tar jeg gjerne mot det! Og, ja, jeg vet jeg mistet en godbit. :P ).

Andre som bruker denne metoden? Og har kommet lenger? Jeg må innrømme at jeg har stoppet omtrent litt etter dette. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det videre fra å sitte så nært ham til å kunne f.eks gå forbi godbiter på bakken uten at han tar dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er denne metoden jeg har lært Ico bli blant annet, uten å egentlig tenke over at det har et navn :P Han er rå på "bli", uten tvil den øvelsen kan kan best :P Og han er jo også en "sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært".

Nå kan fint kaste godbiter på han, legge de på labbene, stappe de opp i ansiktet hans, og han snur seg bare vekk fram til jeg sier værsågod, osv. Han har og blitt veldig flink til at dersom jeg mister noe mat ned, også utenfor treningssituasjoner, så lar han de ligge til jeg sier værsågod. Impulskontroll.

For oss er det kjempepraktisk, for han forsyner seg ikke av ting på eget initiativ (for da tror han at det forsvinner), men venter på signal fra oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri Eveline: Veldig interessant bruk av metoden! (Selv om jeg syntes litt synd på de stakkars fuglene som ble slengt rundt omkring. :P ).

Gråtass. Innlæring av impulskontroll. Noe som kan brukes til mye forskjellig, Siri Eveline og Puttiva kommer her med to eksempler. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt dette til innlæring av tålmodighet hos en Labrador i 5 år. Har fått en hund som takler å se mat uten å kaste seg over den, men vet at den må gjøre noe / vente for å få den. Det blir en slags samlet ro, med ekstrem forventning. Hun er blitt en INSANELY tålmodig hund av dette, men har ikke brukt det til noe annet enn å få en mer samlet hund. Fungerte veldig bra siden hun er ekstremt matmotivert. Vil tro det er en effektiv metode for rette hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har problemer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Som en videre utvikling av øvelser hvor kommandoer er inne, rett og slett som en forstyrrelse: ja. Til innlæring: not my cup of tea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har probelmer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke det "nye" i dette? Er ikke dette standard positiv innlæring av "Nei" egentlig? (Minus at man faktisk legger på kommandoen nei.. )

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden.

F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Klarer hunden skille mat og leke? Min er veldig tålmodig med mat, men hiver seg over leker uten impulskontroll. En ekstrem og tydelig differanse. Har aldri brukt leker til doggy-zen / "it's your choice" / "omvendt lokking" / whatever-you-want-to-call-it. Kun mat. Så jeg tror ikke det er ødeleggende sånn sett, hvis man tenker litt igjennom hva man gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke det "nye" i dette? Er ikke dette standard positiv innlæring av "Nei" egentlig? (Minus at man faktisk legger på kommandoen nei.. )

Jo, det er klassisk selvkontroll.

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har probelmer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Som en videre utvikling av øvelser hvor kommandoer er inne, rett og slett som en forstyrrelse: ja. Til innlæring: not my cup of tea.

Man kan jo ødelegge det meste om man bruker det feil. Men jeg har aldri sett det du skisserer så jeg kan komme på, og jeg trener mye i klikker/positive treningsmiljøer. Om hunden vegrer seg for å ta belønningen ved frisignal har man gjort noe feil i prosessen, mener jeg.

Om hunden er klikkertrent og shapingklok fungerer det fint å bruke det i innlæring for så å sette kommando på det. Men man kan fint sette et tydeligere skille ved å kun bruke det som forstyrrelse til innlært øvelse også. Jeg bruker sistnevnte mye i treninga med Odin (litt for mye, vi sliter litt med selvkontroll uten forstyrrelser, det å gå i direkte lek eller etter godbiter som belønning har dog aldri vært et problem).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ødelegge det meste om man bruker det feil. Men jeg har aldri sett det du skisserer så jeg kan komme på, og jeg trener mye i klikker/positive treningsmiljøer. Om hunden vegrer seg for å ta belønningen ved frisignal har man gjort noe feil i prosessen, mener jeg.

For ved direkte belønning med lek/kast av godbit bruker man ikke fri signal. :)

Som sagt personlig ser jeg ikke nyttet ved det til innlæring, men som videreutvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ved direkte belønning med lek/kast av godbit bruker man ikke fri signal. :)

Om omvendtlokking skal ha noen funksjon så må man jo det (det kan jo isåfall forklare problemet, eventuelt at det ikke er omvendt lokking de driver med). Eller mener du at hundene vegrer seg for belønningen i andre situasjoner, der det ikke brukes omvendt lokking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer hunden skille mat og leke? Min er veldig tålmodig med mat, men hiver seg over leker uten impulskontroll. En ekstrem og tydelig differanse. Har aldri brukt leker til doggy-zen / "it's your choice" / "omvendt lokking" / whatever-you-want-to-call-it. Kun mat. Så jeg tror ikke det er ødeleggende sånn sett, hvis man tenker litt igjennom hva man gjør :)

Metoden kan sikkert brukes på begge deler, men jeg har aldri prøvd den på leker må jeg innrømme. Jeg har egentlig ikke tatt den særlig videre enn videoen selv, fordi jeg er usikker på hva som er neste steg derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om omvendtlokking skal ha noen funksjon så må man jo det (det kan jo isåfall forklare problemet, eventuelt at det ikke er omvendt lokking de driver med). Eller mener du at hundene vegrer seg for belønningen i andre situasjoner, der det ikke brukes omvendt lokking?

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Jeg sier ikke at de GJØR det alle sammen. Men jeg har sett flere eksempler på den effekten. Og at hunder må ha frisignal for å ta leke/godbit ellers annser de de ikke som belønning.

Jeg bruker det selv, men ikke før hunder kan kommandoene jeg mener de skal utføre og utvikler de videre med feks denne metoden som forsyrrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Uten at jeg har sett dem så vil jeg da tro at de ikke er tydelig nok på å skille på når de bruker omvendt lokking og ikke, slik at hunden er usikre på hvilke regler som gjelder. Om man bruker det ifbm kjent kommando og frisignal så unngår man jo akkurat det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg bruker denne metoden i innlæring av ordet "nei", men jeg ser ikke poenget med å lære hunden tillært passivitet, da jeg gjerne vil ha aktivitet i hunden under innlæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg sliter litt med å se hvordan dette skal kunne funke til å være hunden alt mulig. Småting som å vente på værsågod før mat, ikke hoppe osv ja selvfølgelig. Men hvordan skal du f.eks. kunne lære hunden å gå pent forbi møtende hunder på gata med denne "metoden"? Hvordan skal du lære hunden å ikke jage sykkelister eller katter? Til å lære selvkontroll og som en start på avstandsbelønning er metoden fin.

Jeg har alltid lært hundene mine dette, og kan bruke det både som eksternbelønning, forstyrrelse og som innlæring av småting (som f.eks. å bli sittende forran ytterdøra til jeg sier vær-så-god. Jeg kan også f.eks. finne på å strø treningsbanen med godbiter og/eller leker, trene lydighet og la han få lete opp alle godbitene på slutten av treningsøkta. Men som treningsmetode syns jeg den har store begrensninger. Det er forøvrig heller ikke noe nytt, selv om det har fått et nytt navn :P

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden.

F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Dette er vel en helt normal måte å lære en hund å ikke hoppe på døra på/sitte før den får vær-så-god og gå ut, hoppe ut av bilen eller hva man ønsker? Det brukes jo både av klikkertrenere og de som trener med både straff og belønning. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at alt skal gis et fancy navn og følges slavisk som metode. Med en gang det får et nytt navn har man oppfunnet noe nytt og genialt :lol:

Men det er veldig effektivt til sitt bruk ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noen nymotens metode nei, de får gjerne bare litt nye navn. Shaping var tross alt noe som eksisterte i Norge lenge før Canis starta, selv om de nok skal ha spredd det litt mer enn hva som ble gjort før.

Det er som med alle metoder man bruker, alt med måte og man må se an hunden man har. En hund som lett tyr til passitivet i trening, hadde jeg aldri brukt det på. Men jeg har brukt DZ på bliøvelser på Noomi, siden det har vist seg å være den enkleste måten til å få henne til å holde posisjon og sitte stille og strekke tid og avstand på. Men hun er ikke en hund som akkurat har problemer med å være aktiv i trening, eller gå etter belønningene sine...

Som Jeanette nevner, så er det noen hunder man kan lett overdrive dette på, og som kan bli veldig passive i trening. Noen blir såpass passive at en mentaltest ikke vil vise noe av hunden, siden den aldri starter på noe, og blir sittende ved fører uansett hva skjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker denne metoden i innlæring av ordet "nei", men jeg ser ikke poenget med å lære hunden tillært passivitet, da jeg gjerne vil ha aktivitet i hunden under innlæring.

Det gjør jeg også, og da blir impulskontroll enkelt. Selvsagt har det lite for seg, men uten kan man ikke ta bilder som dette:

521987_659357254081024_1121586387_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...