Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei, jeg skriver dette innlegget i håp om å få noen synspunkter for hva dere ville gjort i en situasjon jeg er i nå.

Det gjelder min 10 år gamle tispe Vega, i fjor oppdaget jeg en liten kul nedenfor juret på størrelse med en liten ert, jeg dro til vetirnæren med en gang som sa vi skulle se dette ann, da kulen hengte helt løst i skinnet og var helt rund, har sett kulen ann nå i ca 8 mnd, dro tilbake til vetrinæren da kulen har vokst litt, men fortsatt helt rund og henger løst i skinnet, i tilegg har hun en biteliten riskorn av en kul bak den andre juret, synes det var på tide og fjerne dette, så jeg tok henne til vetrinæren igjen, han sjekket henne for alt i og med at hun er litt gammel og en operasjon er en risiko, han tok EKG på henne da hjerterytmen var litt ujevn. Det var som jeg fryktet, litt forstørret hjerteklaff på venstre side, men ingen bilyd på hjertet, vetrinæren mente at det ikke var noen grunn til bekymring så lenge hun tar det med ro og ikke springer seg helt pumpa

Men med tanke på operasjon så ville han ikke operere henne pga hjertet...så det ble tatt en biopsi av kulen for og sende inn til labratorium, 1 uke etter fikk vi svar at de ikke kunne vite om det var en kreftsvulst eller ikke, men den var mest sannsynlig ikke aggresive sorten, ble litt beroliget med dette svaret men er alikevel bekymret for disse kulene..Vetrinæren sir at han ikke har lyst og operere siden svulsten ikke viste seg og være agressiv, og at det i tilegg blir en risiko under operasjon med tanke på hjertet..

huff dette ble et langt inlegg men jeg trenger virkelig noen råd for hva dere ville gjort i en slik situasjon?

hun er frisk og rask og ellers ingen andre plager, kulen er så litt mindre enn en klinkuekule,kulene ser ikke ut til og plage henne, men jeg er bekymret.

moren til Vega døde av jursvulst for 2 år siden derfor bekymret.

mvh hundejenta89

Skrevet

Er det bare en veterinær der du bor? Hvis ikke, ville jeg tatt hunden med til en annen veterinær, for en second opinion. :) Det kan godt være, at en annen veterinær, vil se anderledes på saken.

Skrevet

Hmmm, hunden er 10 år, har hjertefeil, og realistisk sett kan hun bli en 12-13 år. Jeg ville ikke operert om hun ikke hadde vært livstruende syk, eller om kulen hadde vokst seg stor og vond.

Skrevet

Jeg hadde en Boxer tispe med flere slike kuler. De vokste sent, plaget henne aldri og hun hadde de i MANGE år. Hun ble avlivet pga livmorbetennelse som vi valgte å ikke operere da hun var nesten 11 år gammel...

Jeg hadde ikke rørt de på en så gammel hund, som i tillegg har hjerteproblemer. En operasjon er alltid en risiko.

Men uansett- lykke til med hva du velger å gjøre.

Skrevet

Jeg hadde fulgt dyrlegens råd. Selv uten hjertefeil og høy alder er det alltid risiko med en operasjon. Jeg mistet nesten min hund pga. av en liten og enkel operasjon fordi hun var allergisk mot narkosen.

Skrevet

Vil ikke tro du treger en secod opinion fra e annen veterinær, en veterinær som anbefaler operasjon på hunden din synes JEG vil være av de uansvarlige sorten. Hunden din er gammel, noe som er en risiko i seg selv år det kommer til operasjoner, når hun i tillegg har problemer med hjerte så blir den risikoen enda større.

Om de vokser så sakte at det nesten ikke merkes så kan hun leve fint med det i lang tid :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med alle de andre. Hunden er såpass gammel og den har problemer med hjertet, at en operasjon bare vil bli en større risiko. De kan leve med kuler i flere år helt fint :)

Jeg valgte å operere min for jursvulster for litt siden, men hun er bare 8 år gammel, og er en rase som gjerne kan bli 15-16 år gammel. Hadde hun vært eldre, hadde jeg mest sannsynlig ikke valgt å gjøre det samme. Jeg tror hun hadde 5 svulster, kanskje flere, og kun 1 av dem var ondartet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...