Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei, jeg skriver dette innlegget i håp om å få noen synspunkter for hva dere ville gjort i en situasjon jeg er i nå.

Det gjelder min 10 år gamle tispe Vega, i fjor oppdaget jeg en liten kul nedenfor juret på størrelse med en liten ert, jeg dro til vetirnæren med en gang som sa vi skulle se dette ann, da kulen hengte helt løst i skinnet og var helt rund, har sett kulen ann nå i ca 8 mnd, dro tilbake til vetrinæren da kulen har vokst litt, men fortsatt helt rund og henger løst i skinnet, i tilegg har hun en biteliten riskorn av en kul bak den andre juret, synes det var på tide og fjerne dette, så jeg tok henne til vetrinæren igjen, han sjekket henne for alt i og med at hun er litt gammel og en operasjon er en risiko, han tok EKG på henne da hjerterytmen var litt ujevn. Det var som jeg fryktet, litt forstørret hjerteklaff på venstre side, men ingen bilyd på hjertet, vetrinæren mente at det ikke var noen grunn til bekymring så lenge hun tar det med ro og ikke springer seg helt pumpa

Men med tanke på operasjon så ville han ikke operere henne pga hjertet...så det ble tatt en biopsi av kulen for og sende inn til labratorium, 1 uke etter fikk vi svar at de ikke kunne vite om det var en kreftsvulst eller ikke, men den var mest sannsynlig ikke aggresive sorten, ble litt beroliget med dette svaret men er alikevel bekymret for disse kulene..Vetrinæren sir at han ikke har lyst og operere siden svulsten ikke viste seg og være agressiv, og at det i tilegg blir en risiko under operasjon med tanke på hjertet..

huff dette ble et langt inlegg men jeg trenger virkelig noen råd for hva dere ville gjort i en slik situasjon?

hun er frisk og rask og ellers ingen andre plager, kulen er så litt mindre enn en klinkuekule,kulene ser ikke ut til og plage henne, men jeg er bekymret.

moren til Vega døde av jursvulst for 2 år siden derfor bekymret.

mvh hundejenta89

Skrevet

Er det bare en veterinær der du bor? Hvis ikke, ville jeg tatt hunden med til en annen veterinær, for en second opinion. :) Det kan godt være, at en annen veterinær, vil se anderledes på saken.

Skrevet

Hmmm, hunden er 10 år, har hjertefeil, og realistisk sett kan hun bli en 12-13 år. Jeg ville ikke operert om hun ikke hadde vært livstruende syk, eller om kulen hadde vokst seg stor og vond.

Skrevet

Jeg hadde en Boxer tispe med flere slike kuler. De vokste sent, plaget henne aldri og hun hadde de i MANGE år. Hun ble avlivet pga livmorbetennelse som vi valgte å ikke operere da hun var nesten 11 år gammel...

Jeg hadde ikke rørt de på en så gammel hund, som i tillegg har hjerteproblemer. En operasjon er alltid en risiko.

Men uansett- lykke til med hva du velger å gjøre.

Skrevet

Jeg hadde fulgt dyrlegens råd. Selv uten hjertefeil og høy alder er det alltid risiko med en operasjon. Jeg mistet nesten min hund pga. av en liten og enkel operasjon fordi hun var allergisk mot narkosen.

Skrevet

Vil ikke tro du treger en secod opinion fra e annen veterinær, en veterinær som anbefaler operasjon på hunden din synes JEG vil være av de uansvarlige sorten. Hunden din er gammel, noe som er en risiko i seg selv år det kommer til operasjoner, når hun i tillegg har problemer med hjerte så blir den risikoen enda større.

Om de vokser så sakte at det nesten ikke merkes så kan hun leve fint med det i lang tid :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med alle de andre. Hunden er såpass gammel og den har problemer med hjertet, at en operasjon bare vil bli en større risiko. De kan leve med kuler i flere år helt fint :)

Jeg valgte å operere min for jursvulster for litt siden, men hun er bare 8 år gammel, og er en rase som gjerne kan bli 15-16 år gammel. Hadde hun vært eldre, hadde jeg mest sannsynlig ikke valgt å gjøre det samme. Jeg tror hun hadde 5 svulster, kanskje flere, og kun 1 av dem var ondartet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...