Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite samsvar mellom kritikk og premiering?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg satt nylig og leste gjennom noen gamle ustillingskritikker, og det var flere ganger jeg satt og klødde meg i hodet og lurte på hvorfor bikkjene fikk de sløyfene de fikk, når kritikken sa det stikk motsatte :lol:

Ta denne, for eksempel:

Litt for skarpt uttrykk, for høy i skulderen, brystet ønskes dypere, kroppen litt for lang, god bakpart, beveger seg OK.

Dommeren liker altså ikke bikkja på en plass (noe som er helt greit altså), men gjett hva premieringen ble? Excellent :lol:

Er det vanlig at dommeren bare skriver negative ting i kritikken, og allikevel mener at bikkja er excellent?? Eller som en annen kritikk jeg har, masse positive ting og så blir premieringen good?

Har flere eksempler også, men den over var den tydeligste. Holdt på å spørre om han hadde gitt meg feil sløyfe... :lol:

Forstår at ulike dommere har ulik måte å uttrykke seg på, men kritikken skal da gjenspeile hva de mener om hunden? Ellers er jo hele vitsen med kritikk borte, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig ikke det er bortkastet.. Etter en stund i ringen, så vet man jo hvordan hunden ser ut på godt og vondt. Det jeg lurer på som oftest er HVORFOR min hun ikke vant, eller kom bak den og den hunden. Om kritikken da sier at min hund har perfekt størrelse (noe han har), meget godt hode (noe han har), kort og kompakt kropp(noe han har) og f.eks super helhet og meget gode bevegelser (som han også har) ja da blir jeg ikke noe klokere.. Om det derimot står i kritikken at han har litt kort hals, kunne hatt bedre frembryst og at han er litt tåtrang bak og at pelsen kunne vært litt renere i fargen.. Ja da vet jeg hva de har tatt han på.

Når jeg derimot får en kritikk av den siste typen, og fortsatt vinner, da sier det meg at det er en dommer som ser hunden min, som registrerer hans feil, men allikevel syntes at summen av hans feil er mindre en konkurrentenes. ;)

Men jeg er enig i at ikke alle dommere er like flinke til å ordlegge seg på en måte som er like lett å svelge for alle. Noen er vel krasse, og nye utstillere kan få bakoversveis. Mens andre er livredde for å påpeke feil, så de som ikke kan lese kritikker (lese mellom linjene) tror de har en kjempehund.. Det å kunne diktere en kritikk så den føles rettferdig er nok en kunst i seg selv.

Edit: Her en en slik kritikk, hvor jeg fortsatt lurer på hvorfor vi ble nummer 2..

3 år, utmerket størrelse og proposjoner. velskåret hode med bra utrykk, proposjoner og detaljer. Vakker hals,overlinje, kryss og bakstell. Ganske bra kropp, bra farge. Rører seg med attitude.

Når jeg vet at hunden på plassen før oss (i mine øyne) er en helt ordinær , litt kjedelig hund..

Jeg har forresten en annen her også som sier meg utrolig lite..

3 years, well sized male, good in substance, nice head expression. Correct front, compact body, well set tail. Moves well.

Den siste kritikken er fra dagen før den andre og her vant vi og ble Dansk Vinner -12.. Slike kritikker vil jeg tro er et resultat av dommere som rett og slett legger lite i kritikken, og mer i dømmingen. Vi løp og løp og løp runde på runde, og han luket ut fler og fler til han tilslutt stod igjen med en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke at kritikker er bortkastet, altså. Som regel så nevnes det jo både positive og negative ting, og selv om det kanskje er ramset opp flest av de positive så kan jo de få negative sidene være såpass ille at de drar ned totalen.

Men akkurat den kritikken jeg siterte stusser jeg litt på. For der står det jo bare negative ting, og så får hunden excellent?? Det er lov å ikke like hunden min, altså, det er ikke det som er greia. men jeg stusser jo på om den excellenten var en feil, om dommeren egentlig sa at hunden skulle få good eller very good, og så har ringsekretæren hørt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare vært på en utstilling, men ble også forvirret over kritikken. Kritikken er ikke negativ i seg selv, men heller litt "meh". Det virker som om den beskriver en ok, men ikke mer, hund - men jeg gikk derfra som BIM Junior med CK!

Her er kritikken: "Good front, head and eye expression. VG shoulder. Good topline. Moves well."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke alle land som skriver kritikker om jeg ikke husker så ekstremt feil, i tillegg til at noen dommere virkelig ikke vil skrive negative ting om en hund. Skrev bl.a. for ei engelsk dame på golden retriever for mange år siden som slet med bare type ting som "kunne vært mer..." etc. Hun ville dra fram det positive i hver hund, uansett hvordan de så ut, og spurte flere ganger både ringsekretær og meg om hun kunne skrive enkelte negative ting også.

Stilte to mudi hanner for mange år siden i championklasse (min Bogar, og Pingos Blitz). Vi fikk mer eller mindre identiske kritikker, og ingenting av de kunne fortelle hvorfor den ene ble plassert foran den andre. Og med tanke på hvor ulike de var, så var det vel egentlig bare at de var sorte og hadde ståører som var felles. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...