Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite samsvar mellom kritikk og premiering?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg satt nylig og leste gjennom noen gamle ustillingskritikker, og det var flere ganger jeg satt og klødde meg i hodet og lurte på hvorfor bikkjene fikk de sløyfene de fikk, når kritikken sa det stikk motsatte :lol:

Ta denne, for eksempel:

Litt for skarpt uttrykk, for høy i skulderen, brystet ønskes dypere, kroppen litt for lang, god bakpart, beveger seg OK.

Dommeren liker altså ikke bikkja på en plass (noe som er helt greit altså), men gjett hva premieringen ble? Excellent :lol:

Er det vanlig at dommeren bare skriver negative ting i kritikken, og allikevel mener at bikkja er excellent?? Eller som en annen kritikk jeg har, masse positive ting og så blir premieringen good?

Har flere eksempler også, men den over var den tydeligste. Holdt på å spørre om han hadde gitt meg feil sløyfe... :lol:

Forstår at ulike dommere har ulik måte å uttrykke seg på, men kritikken skal da gjenspeile hva de mener om hunden? Ellers er jo hele vitsen med kritikk borte, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig ikke det er bortkastet.. Etter en stund i ringen, så vet man jo hvordan hunden ser ut på godt og vondt. Det jeg lurer på som oftest er HVORFOR min hun ikke vant, eller kom bak den og den hunden. Om kritikken da sier at min hund har perfekt størrelse (noe han har), meget godt hode (noe han har), kort og kompakt kropp(noe han har) og f.eks super helhet og meget gode bevegelser (som han også har) ja da blir jeg ikke noe klokere.. Om det derimot står i kritikken at han har litt kort hals, kunne hatt bedre frembryst og at han er litt tåtrang bak og at pelsen kunne vært litt renere i fargen.. Ja da vet jeg hva de har tatt han på.

Når jeg derimot får en kritikk av den siste typen, og fortsatt vinner, da sier det meg at det er en dommer som ser hunden min, som registrerer hans feil, men allikevel syntes at summen av hans feil er mindre en konkurrentenes. ;)

Men jeg er enig i at ikke alle dommere er like flinke til å ordlegge seg på en måte som er like lett å svelge for alle. Noen er vel krasse, og nye utstillere kan få bakoversveis. Mens andre er livredde for å påpeke feil, så de som ikke kan lese kritikker (lese mellom linjene) tror de har en kjempehund.. Det å kunne diktere en kritikk så den føles rettferdig er nok en kunst i seg selv.

Edit: Her en en slik kritikk, hvor jeg fortsatt lurer på hvorfor vi ble nummer 2..

3 år, utmerket størrelse og proposjoner. velskåret hode med bra utrykk, proposjoner og detaljer. Vakker hals,overlinje, kryss og bakstell. Ganske bra kropp, bra farge. Rører seg med attitude.

Når jeg vet at hunden på plassen før oss (i mine øyne) er en helt ordinær , litt kjedelig hund..

Jeg har forresten en annen her også som sier meg utrolig lite..

3 years, well sized male, good in substance, nice head expression. Correct front, compact body, well set tail. Moves well.

Den siste kritikken er fra dagen før den andre og her vant vi og ble Dansk Vinner -12.. Slike kritikker vil jeg tro er et resultat av dommere som rett og slett legger lite i kritikken, og mer i dømmingen. Vi løp og løp og løp runde på runde, og han luket ut fler og fler til han tilslutt stod igjen med en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke at kritikker er bortkastet, altså. Som regel så nevnes det jo både positive og negative ting, og selv om det kanskje er ramset opp flest av de positive så kan jo de få negative sidene være såpass ille at de drar ned totalen.

Men akkurat den kritikken jeg siterte stusser jeg litt på. For der står det jo bare negative ting, og så får hunden excellent?? Det er lov å ikke like hunden min, altså, det er ikke det som er greia. men jeg stusser jo på om den excellenten var en feil, om dommeren egentlig sa at hunden skulle få good eller very good, og så har ringsekretæren hørt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare vært på en utstilling, men ble også forvirret over kritikken. Kritikken er ikke negativ i seg selv, men heller litt "meh". Det virker som om den beskriver en ok, men ikke mer, hund - men jeg gikk derfra som BIM Junior med CK!

Her er kritikken: "Good front, head and eye expression. VG shoulder. Good topline. Moves well."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke alle land som skriver kritikker om jeg ikke husker så ekstremt feil, i tillegg til at noen dommere virkelig ikke vil skrive negative ting om en hund. Skrev bl.a. for ei engelsk dame på golden retriever for mange år siden som slet med bare type ting som "kunne vært mer..." etc. Hun ville dra fram det positive i hver hund, uansett hvordan de så ut, og spurte flere ganger både ringsekretær og meg om hun kunne skrive enkelte negative ting også.

Stilte to mudi hanner for mange år siden i championklasse (min Bogar, og Pingos Blitz). Vi fikk mer eller mindre identiske kritikker, og ingenting av de kunne fortelle hvorfor den ene ble plassert foran den andre. Og med tanke på hvor ulike de var, så var det vel egentlig bare at de var sorte og hadde ståører som var felles. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...