Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pippin får av og til sånne stressanfall som nesten ligner litt på panikkangst. Dette er nytt, det har skjedd av og til de siste par månedene. Peser, stresser hit og dit, småsutrer, gjemmer seg under knærne mine når jeg sitter, hopper opp i sofaen og ser ut. Selv om Pippin som kjent er litt usikker og småhissig i forhold til folk han ikke kjenner så er han absolutt ikke noen nervøs hund generelt. Har aldri før vært lydberørt (dette er hunden som synes tisseflekker i snøen er mer interessant enn nyttårsraketter) eller skvetten. Han virker skremt når dette står på. Pippin blir snart ni år, kan dette ha noe med alder å gjøre?

Tror ikke det skyldes løpetispe i nabolaget, han har aldri vært stresset pga det før.

Skrevet

Hvor lenge varer disse stress-anfallene da? Jeg ville nok ha tatt en utredning hos dyrlegen for å utelukke en del ting som kan forklare atferden (smerter o.l.), og ikke minst tatt med en film av et stress-anfall eller to for å få en erfaren dyrlege til å vurdere nærmere f eks nevrologiske årsaker til disse stress-anfallene, for dette er verdifullt for å velge hvilken type utredning som er mest hensiktsmessig.

Skrevet

De varer en halvtimes tid omtrent. Jeg skal prøve å få filmet det.

Så bra du kan prøve å få filmet det. Jeg synes at når det også blir en bestemt/tidsbegrenset periode hvor stress-anfallet kommer, så er det enda en indikasjon på at dette kan være best å ta med videre til dyrlegen.

Lykke til - og hold oss oppdatert :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Et skudd i blinde, og jeg sier ikke det er det, men jeg kjenner en hund, som riktignok har litt sterke reaksjoner på lyd i utgangspunktet, som fikk noe som likna angstanfall uten synlig årsak som voksen. Hunden lå og rista og stressa. Den hadde flere andre symptomer også, og etter utreding fant veterinæren ut at det var stoffskiftet som var lavt. Etter den ble medisinert har den ikke hatt disse risteanfallene (men den er selvfølgelig fortsatt redd en del lyder, men det er noe annet). Nå er det ikke noe som tilsier at det er noe galt med stoffskiftet til Pippin, men bare for å nevne at sykdom kan gi rare utslag hos hunder iblandt.

Kan det være han begynner å høre dårlig? Og derfor reagerer på ting han ikke har reagert på før? Dårligere syn? Vondt noe sted?

Eller kanskje han bare har blitt gammel og litt senil og teit :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...