Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig sep. angst, pga løpetid?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Mandag i forrige uke (29/07) så fikk Luna sin første løpetid her hos meg.

De første dagene merket jeg ingenting, men etterhvert merket jeg at hun ble mye mer snusete og virrete på tur.

Men fredagen hadde hun ult i følge naboen, hun ulte også når jeg var borte på lørdagskvelden. Jeg tenkte egentlig bare det at det var litt uvant at jeg var borte kveldstid og ikke dagtid. Men opptaket fra idag viser at hun har stresset hele tiden, vandret rastløs frem og tilbake, ult og kommet med småbjeff. Hun har hatt noen kvarter her og der hvor hun har sovet.

Tankene mine hoppet først over på at hun har utviklet separasjonsangst, men jeg finner det litt rart, hun har jo vært her i et halvt år uten problem. Dermed lurer jeg på om det kanskje kan ha noe med løpetid å gjøre?

Alle tanker og tips er hjertelig velkomne! Målet mitt er jo å ha en hund som klarer å være alene hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga får kraftig sep.angst når hun er innbilt etter løpetid. Så hormoner kan være skyld ja.

Det er "godt" å høre. Altså jeg håper dette bare er en hormonell greie, både fordi jeg ikke ser noen annen grunn, men også fordi det vil være lettere å gjøre noe med.

Imorgen har jeg tenkt å forsøke å gi henne en godbitball, det ble gjort onsdag som var sist gang jeg filmet henne, og da lå hun avslappet resten av dagen. Samt sette på radioen så hun har noe lyd. Hvis det ikke fungerer så må hun nok være med på jobb inntil videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenker jeg, og det har liksom gått fra helt greie alene til uling og rastløs vandring.

Skal google litt om galastop jeg, bare hørt om det før men aner ikke hva det er.

Edit: Det var mot innbilt ja, her er nok ikke det casen. Løpetid begynte jo dor noen dager siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjalp ikke med godbitball, hun har ult idag også. Sørget også for at hun var godt luftet idag.

Hun brukte kanskje det første kvartet på godbitballen, og så begynner hun å vandre rastløst rundt.

Dette har helt klart snudd tvert om på få dager, og nå lurer jeg virkelig på hva jeg skal gjøre. Hvis det bare er hormonelt skal jeg da ta henne med på jobb de neste ukene? Bare la henne være hjemme (hun plager ikke andre enn seg selv).

Evt. høre med veterinæren om det går an å gi henne noe?

Noen som har noe form for erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Hun kan være med i bilen på jobb, og får sikkert være litt løs inne på kontoret. Spørsmålet er jo bare hvor lenge... ut løpetiden går jo greit det blir vel bare noen uker til.

Dog vet jeg ikke helt hva det er, for idag har hun virket roligere, altså ikke så stresset. Men rastløs og ult, kan virke som hun roper på mannfolk, men jeg er ingen atferdsterapeut.

Jeg vil jo selvfølgelig ikke at noe skal bli med henne videre, så hun må nok bli med på jobben ut uken. Men skulle liksom gjerne bare funnet ut om det faktisk bare kan være hormonelt, evt. hvordan folk løser det.

I lengden kan det bli veldig komplisert å ha henne med på jobb flere uker i strekke to ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet tidligere eier å hørt om de har lignende erfaring?

Tidligere har hun jo også vært flokkhund, så det kan jo være at selvskap av den andre hunden har vært en trygghet for henne når hormonene har rast :)

Det har jeg, har skjedd et par ganger men ikke no særlig mer enn det.

Vurderte jo å skaffe henne selskap i form av Chico, før hjernen min skrudde seg på og minte meg på at hannhund og løpetid er en farlig kombo.

Jeg har besluttet å prøve en gang til imorgen. Hun har nå fått skikkelig langtur idag med kløv, får en god morgentur og så setter jeg på litt musikk eller TV.

Hun var roligere idag enn igår også. Samt at jeg kan hente henne sånn midtveis på dagen så det ikke blir så lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vil si at hun er bedre. Men vet ikke om det er det jeg gjør, eller at hun begynner å kommer over verste perioden av løpetiden.

Igår og idag er hun med på jobb, og så prøver jeg igjen på mandagen og ser om det er noen endring da. For det virker egentlig bare som om hun driver og roper etter mannfolk nå, for hun går mye mindre stresset rundt, men uler med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg tørr hoppe av glede men hun har altså vært med på jobb de siste to dagene. Da litt løs på kontoret og litt i bilen, det gikk veldig greit.

Idag fikk vi derimot prøvd litt alene igjen, 2.5t og det gikk veldig greit. Ulte bare en gang sånn midt uti omtrent. De andre gangene har hun ult ganske mye og tuslet mye rundt.

Forskjellen idag var at hun fikk tilgang til soverommet, siden hun ikke lenger blør.

Jeg tror og håper at problemet bare har vært høyløpsk tispe, men det betyr jo at hun står veldig tidlig i løpetiden. Men det stemmer jo overens med at hun ikke har blødd siden forrige fredag. Evt. har hun blødd litt noen dager før som jeg ikke har fått med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Godt å vite at det ikke er uvanlig.

Blir jo litt annerledes når mab tar over en voksen tispe der man ikke er vant til løpetiden deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tør jeg å juble!

Idag har hun vært alene en typisk arbeidsdag (jeg drar 8, samboer er hjemme 15). Hun har bare sovet, sullet, strukket seg, og regelrett kost seg. Akkurat slik jeg minnes fra tidligere klipp av henne alene hjemme :)

Ikke ult eller bjeffet en eneste gang! Jeg er så glad for å ha tilbake den vant voffen igjen, greit å vite at hun tåler fint tiden hun er alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...