Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig sep. angst, pga løpetid?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Mandag i forrige uke (29/07) så fikk Luna sin første løpetid her hos meg.

De første dagene merket jeg ingenting, men etterhvert merket jeg at hun ble mye mer snusete og virrete på tur.

Men fredagen hadde hun ult i følge naboen, hun ulte også når jeg var borte på lørdagskvelden. Jeg tenkte egentlig bare det at det var litt uvant at jeg var borte kveldstid og ikke dagtid. Men opptaket fra idag viser at hun har stresset hele tiden, vandret rastløs frem og tilbake, ult og kommet med småbjeff. Hun har hatt noen kvarter her og der hvor hun har sovet.

Tankene mine hoppet først over på at hun har utviklet separasjonsangst, men jeg finner det litt rart, hun har jo vært her i et halvt år uten problem. Dermed lurer jeg på om det kanskje kan ha noe med løpetid å gjøre?

Alle tanker og tips er hjertelig velkomne! Målet mitt er jo å ha en hund som klarer å være alene hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga får kraftig sep.angst når hun er innbilt etter løpetid. Så hormoner kan være skyld ja.

Det er "godt" å høre. Altså jeg håper dette bare er en hormonell greie, både fordi jeg ikke ser noen annen grunn, men også fordi det vil være lettere å gjøre noe med.

Imorgen har jeg tenkt å forsøke å gi henne en godbitball, det ble gjort onsdag som var sist gang jeg filmet henne, og da lå hun avslappet resten av dagen. Samt sette på radioen så hun har noe lyd. Hvis det ikke fungerer så må hun nok være med på jobb inntil videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenker jeg, og det har liksom gått fra helt greie alene til uling og rastløs vandring.

Skal google litt om galastop jeg, bare hørt om det før men aner ikke hva det er.

Edit: Det var mot innbilt ja, her er nok ikke det casen. Løpetid begynte jo dor noen dager siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjalp ikke med godbitball, hun har ult idag også. Sørget også for at hun var godt luftet idag.

Hun brukte kanskje det første kvartet på godbitballen, og så begynner hun å vandre rastløst rundt.

Dette har helt klart snudd tvert om på få dager, og nå lurer jeg virkelig på hva jeg skal gjøre. Hvis det bare er hormonelt skal jeg da ta henne med på jobb de neste ukene? Bare la henne være hjemme (hun plager ikke andre enn seg selv).

Evt. høre med veterinæren om det går an å gi henne noe?

Noen som har noe form for erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Hun kan være med i bilen på jobb, og får sikkert være litt løs inne på kontoret. Spørsmålet er jo bare hvor lenge... ut løpetiden går jo greit det blir vel bare noen uker til.

Dog vet jeg ikke helt hva det er, for idag har hun virket roligere, altså ikke så stresset. Men rastløs og ult, kan virke som hun roper på mannfolk, men jeg er ingen atferdsterapeut.

Jeg vil jo selvfølgelig ikke at noe skal bli med henne videre, så hun må nok bli med på jobben ut uken. Men skulle liksom gjerne bare funnet ut om det faktisk bare kan være hormonelt, evt. hvordan folk løser det.

I lengden kan det bli veldig komplisert å ha henne med på jobb flere uker i strekke to ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet tidligere eier å hørt om de har lignende erfaring?

Tidligere har hun jo også vært flokkhund, så det kan jo være at selvskap av den andre hunden har vært en trygghet for henne når hormonene har rast :)

Det har jeg, har skjedd et par ganger men ikke no særlig mer enn det.

Vurderte jo å skaffe henne selskap i form av Chico, før hjernen min skrudde seg på og minte meg på at hannhund og løpetid er en farlig kombo.

Jeg har besluttet å prøve en gang til imorgen. Hun har nå fått skikkelig langtur idag med kløv, får en god morgentur og så setter jeg på litt musikk eller TV.

Hun var roligere idag enn igår også. Samt at jeg kan hente henne sånn midtveis på dagen så det ikke blir så lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vil si at hun er bedre. Men vet ikke om det er det jeg gjør, eller at hun begynner å kommer over verste perioden av løpetiden.

Igår og idag er hun med på jobb, og så prøver jeg igjen på mandagen og ser om det er noen endring da. For det virker egentlig bare som om hun driver og roper etter mannfolk nå, for hun går mye mindre stresset rundt, men uler med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg tørr hoppe av glede men hun har altså vært med på jobb de siste to dagene. Da litt løs på kontoret og litt i bilen, det gikk veldig greit.

Idag fikk vi derimot prøvd litt alene igjen, 2.5t og det gikk veldig greit. Ulte bare en gang sånn midt uti omtrent. De andre gangene har hun ult ganske mye og tuslet mye rundt.

Forskjellen idag var at hun fikk tilgang til soverommet, siden hun ikke lenger blør.

Jeg tror og håper at problemet bare har vært høyløpsk tispe, men det betyr jo at hun står veldig tidlig i løpetiden. Men det stemmer jo overens med at hun ikke har blødd siden forrige fredag. Evt. har hun blødd litt noen dager før som jeg ikke har fått med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Godt å vite at det ikke er uvanlig.

Blir jo litt annerledes når mab tar over en voksen tispe der man ikke er vant til løpetiden deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tør jeg å juble!

Idag har hun vært alene en typisk arbeidsdag (jeg drar 8, samboer er hjemme 15). Hun har bare sovet, sullet, strukket seg, og regelrett kost seg. Akkurat slik jeg minnes fra tidligere klipp av henne alene hjemme :)

Ikke ult eller bjeffet en eneste gang! Jeg er så glad for å ha tilbake den vant voffen igjen, greit å vite at hun tåler fint tiden hun er alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...