Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Omplassering kan jo være så mangt. Hvis man legger ut hunden på finn.no og sier ja til første og beste (selvsagt worst case scenario) vil jeg kalle det ansvarsfraskrivelse, men hvis man finner noen som kan tilby hunden et bedre liv, er det jo definitivt å foretrekke framfor avlivning. Det må da være verdt å prøve det! Og HVIS man ikke finner noen, så kan hunden få slippe. Det høres ut som at hunden trenger å komme seg i skogen eller på fjellet, eller en gård, der den kan gå inn og ut hele dagen, løs og uten kjas og mas, uten unger, og uten andre hunder. Kanskje én snill hund. Selv om det hørtes i overkant ideelt ut...

Test i allefall kjemisk kastrering part 2 (det blir ikke det samme som permanent kastrering, slik jeg har skjønt? Har fortsatt noe av testosteron i behold?), alle mulige feromoner og beroligende midler, også thundershirt, og lær dere dempende signaler som dere kan bruke mot hunden - gjesping, blunking, snu seg, sette seg ned osv. Ta gjerne også en blodprøve, kanskje det er noe som er i ubalanse? Feks stoffskiftet. Om det er for mye å kreve av en familie på seks, så er det forståelig, men om ikke annet så er det alternativer.

Lykke til med Obi!

Skrevet

I dag har jeg vært på besøk hos dem. Obi har fortsatt de samme problemene, og sexatferden har blit værre etter som det nå er lenge siden den kjemiske kastereringen gikk ut av ham.

Vi fikk snakket litt om dette, de er glade i ham, og vil ikke omplassere ham. De er redde for at den som evnt måtte overta ham, vil kunne komme til å avlive ham. De vil ikke avlive ham selv, for han har ikke bitt enda ( :blink: ). Så da må vi finne en annen løsning. Vi vil prøve å kjemisk kasterere ham en gang til, for å se om det har samme effekt som sist. Om det har det, så vil han bli permanent kasterert.

Stoffskiftet har vi ikke tenkt på. Kanskje det kan være for høyt? Han er jo alltid tynn, og alt går i et høyt tempo med ham. Kanskje det er noe å sjekke neste gang vi drar til vette.. ?

Skrevet

Orker de ikke å ha ham, så ta ham. Jeg kan ikke si at jeg angrer på at vi ga Fibi åtte år, men det er ikke noe hundeliv vi anbefaler noen. Det finnes ingen quick-fix. Hokus pokus, så er hunden normal. Du kan skjerme, tilrettelegge, flytte, lage en regime og regelstyre hverdagen rundt hunden, så den tilsynelatende har et rimelig normalt liv, men det koster mer enn det smaker. En eller annen snakket om fem om dagen. Joda, du kan bygge selvtilitt, trene inn alternative atferder, trene hue og kroppen i en fin balanse, følge Lundqvistregla, klikkerregla, gjøre alt rett. Bikkja vil fortsatt være en tulling.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...