Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ville dere ALDRI reist?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran l

Da jeg var i Roma, så jeg mange som ikke respekterer kleskoder i kirker... Det provoserer meg litt. Vi krever at folk skal følge våre normer og regler i Norge, men vi gjør jo ikke det samme alltid...

Akkurat nå for tiden: De forente arabiske emirater..

Signerer bare Ingvild jeg, reiser jeg så er det for å se landet som det er, på godt og vondt. Tror ikke jeg har noen plass jeg absolutt ikke vil til, tror jeg ser sjarmen i det meste faktisk. Har reist og opplevd såpass mye under oppveksten at det er ganske godt innprenta i meg at alle land har sine positive og negative sider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

Har tenkt litt på om jeg skulle skrive noe om det eller ikke (for tråden var ment litt mer humoristisk enn sånn politisk greie) - men er helt enig. For meg er det differansene som utgjør det interessante, hadde alle land i verden vært som oss hadde det vært gørrkjedelig. Jeg har studert med mange fra midtøsten (pga petroleumsinteressen de også har) - både kvinner og menn - og vi har hatt en del interessante samtaler om det å ha respekt for hverandres kulturer og kjenne sin besøkstid i et annet land. De fleste blir oppriktig oppgitt av innvandrere til Norge som ønsker å innføre sin kultur i Norge, på lik måte de blir oppgitt over at vestlige forsøker å innføre sin kultur i islamske land. Diskusjonen om hva som er rett/galt/halvveis OK er jo ikke relevant for denne tråden, men er helt enig i at det *som er annerledes* er nettopp det som tiltrekker meg. Besøkte Pyramiden, bosetningen på Svalbard, som var å gå tilbake til sovjet-tiden. VANVITTIG interessant, og jeg er jo ikke akkurat den fremste kommunisten her i verden. Men det å observere et sted som er så forskjellig fra det jeg er vant med, var helt vanvittig spennende.

Nå synes jeg Dubai ikke akkurat er autentisk midtøsten"sk", så jeg kan vel forsåvidt stille meg litt bak en boikott dit. Men å boikotte alle land som har forskjellig kvinnesyn? neh :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ingen land på en slik liste jeg. Fordi jeg er så nyskjerrige på måten de forskjellige landene og kulturene er. Jeg vil ikke dra til et land der det er mest turister, jeg vil helst dra til et land, og oppleve hvordan det faktisk er å bo der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal bare reise til land som er politisk korrekte, så sitter man ikke igjen med så mye akkurat. Men så har vi nå et vakkert land å feriere i, så da er det jo bare å legge igjen penger i vakre Norge! :D

Selv har jeg ikke problemer med å føye meg etter lokale normer og skikker. Og hadde nok ikke latt slike ting stoppe meg å besøke et land jeg hadde ønsket. Men akkurat borgerkrig på nærthold, narkooppgjør og slike ting føler jeg ikke helt for...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!
Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

For min del har det både med rettssikkerhet å gjøre: hvor stor risiko er det for meg å reise alene som kvinne ift til det på bli utsatt for noe. For i land med et annet kvinnesyn og dårlig rettssikkerhet for kvinner er det mindre risiko for en mann å feks voldta en vestlig kvinne som "ber om det" (fordi hun er vestlig), enn feks i Norge. Man har jo land der man kastes i fengel om man bruker leppstift, feks. Og ingen skal komme og fortelle meg at de kvinnene som blir fengslet i slike land, ikke misbrukes og mishandles. DET er vel ganske opplagt. Selv om man er "utlenning og vestlig".

Sammen med mannen min, der han hele tiden er sammen med meg, er ståa litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!

Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Nei, det er ingen vits i å kle seg provoserende når man er ute på reise. Der er jeg hjertens enig. Og da jeg var i midtøsten for halvannet år siden ble jeg fryktelig irritert på de norske naive damene som insisterte på å kle seg "som hjemme". Man oppnår intet annet enn å provosere også de som ellers er gjestfrie og fredelige på den måten. For meg har det med respekt for andre å gjøre. Jeg kler meg i henhold til hva som forventes av en "anstendig kvinne" i de kulturene jeg besøker.

Samtidig må man som vestlig kvinne hele tiden være obs på at fordi man er vestlig, så blir man av mange ansett å være "fritt vilt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

Ofte de som er sånn hjemme og da :whistle:

Er det ingen som har en artig eller bare rar overbevisning om å ikke dra til et land? :P Det mest kjedelige man kan tenke seg, skumleste dyr, rareste framkomstmiddel eller liknende? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI er et veldig stort og sterkt ord som jeg ikke bruker så ofte.

Og vi har de siste 3 årene reist stort sett bare til land jeg aldri trodde jeg skulle reist til og trivdes i.

De Baltiske statene samt en del land på Balkan som Bosnia, Montenegro og til Kroatia.

Synes det er spennende med nye land, og forskjellige kulturer.

Skal definitivt surre rundt mer på Balkan i årene framover.

Men jeg har vel noen land jeg neppe kommer til å reise til:

India fordi jeg ikke takler steder som lukter dritt rett og slett.

Tviler på at man finner den standarden der som jeg ønsker på mine reiser.

Thailand...

Vi er faktisk medeiere i et hus der.

Men det frister utrolig lite å reise dit, så gubben har vært der 2 uker uten meg i år.

Er ikke engang sikker på hvorfor jeg ikke vil dit... :P

Styrer i tillegg veldig glatt unna land der det er veldig politisk betent, og stor fare for krig og for å ende opp på feil sted til feil tid.

Og så har jeg 2 land hvor jeg har vært som jeg ikke har et snev av behov for å dra tilbake til.

Tyskland og Østerrike.

Veldig like land som jeg i grunnen ikke trives særlig godt i.

Dels fordi veldig mange rett og slett ikke ønsker å snakke Engelsk.

Noe jeg faktisk forventer på hotell og lignende.

Mulig jeg er storforlangende, men når jeg sender mail på Engelsk til 10 - 15 forskjellige hoteller og ingen av de engang gidder å svare, da velger jeg heller andre feriemål.

Dette var i Tyskland, men vi så litt av det samme når vi sjekket om hotellene tok hund i Østerrike.

Jeg synes ikke servicen har vært noe å rope hurra for noen av de stedene vi har vært der.

Ikke spesielt høy standard i forhold til prisen, og ikke spesielt hyggelige folk der.

Bare greit nok liksom, og ikke nok til at jeg ønsker å reise tilbake dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man skal aldri si aldri..." Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å reise til India. Fordi jeg tror det lukter vondt, er for varmt og at man blir matforgiftet. Men det er kun basert på et fåtall av mine bekjentes erfaringer, så det er jo ikke sikkert at alle blir syke av å reise til India.

Thailand frister heller ikke. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare så mange andre steder jeg ville foretrukket. Egentlig så har jeg ingen fascinasjon med Asia. Det holdt med 3 uker i Kina (ja, jeg vet, Asia er stort, og min opplevelse med Kina er nok ikke representativ for HELE Asia...).

Jeg ville heller ikke reist til Israel. Jeg har tilgode å møte en sympatisk person derfra, så da tror fordomsfulle meg at det ikke finnes hyggelige mennesker der (ja, jeg vet, det er dumt å dra den store kammen over et helt land).

Jeg ville heller ikke reist til Dubai. Det ser jeg for meg som det kjedeligste stedet i verden (basert på min manns erfaringer på forretningsreiser).

Jeg var i Portugal i fjor (Faro), og det er nok ingen overhengende fare for at jeg reiser tilbake dit. Det var bare ikke spesielt spennende å være der (mulig det er fordi jeg hadde rotfylt en tann to dager før jeg dro og var kvalm av antibiotikaen jeg måtte ta hele uken jeg var der :P).

Og så vil jeg ikke reise til steder med krig eller alt for mye politisk uro.

Det er litt pussig. Jeg har så lyst til å reise til mange spennende land/byer, jeg har lyst til å oppleve Sør- og Mellom-Amerika, mange stater i USA (Alaska, New-England-statene, byer som Chicago, Boston og Portland), store deler av Afrika, Øst-Europa og Russland, men ender alltid opp i Italia :P Bortsett fra i år - da blir det min aller første charter-ferie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese hva folk opplever og ønsker å unngå.

Jeg for min del er åpen for det meste, men ønsker ikke å sette meg selv i noen unødvendig store risikoer, typ feil sted til feil tid. Krigssoner og områder med stor sannsynlighet for opprørskhet og farlig kriminalitet. Det tiltaler meg lite. Ellers er det ikke noen konkrete land som står på listen, og jeg vil aldri si aldri. Jeg syns fremmede kulturer er interessant å oppleve på nærthold. Det gir et nytt og bedre perspektiv på hvordan vi lever her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del elsker usa. Eller dvs har vært i florida, og det er den beste ferien jeg noen sinne har hatt. Liker folkene, maten, klimaet, osv. Har veldig lyst til å dra dit igjen.

Steder jeg har vært hvor jeg ikke vil tilbake:
Tyrkia - Likte ikke maten i det hele tatt, folkene var litt for inpåslitne for min smak
Bulgaria - Vi var veldig uheldig med været, og det gjør sitt for at jeg heller reiser til mer stabile steder dersom jeg ønsker "syden".
Island - Kjedelig, kaldt. Som en dyster versjon av Norge. Antageligvis må jeg tilbake, fordi samboeren har veldig lyst :P


Steder jeg ikke vil til:
India

De forente arabiske emirater

Krigsherjede steder/konfliktområder


Har egentlig lyst til å dra til Kina, er usikker på om jeg vil trives der.
Asia har jeg veldig lyst til å se. Japan, Vietnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Ja, jeg har også det inntrykket - enten elsk eller hat :lol:. Jeg tror kanskje det er litt fordi jeg synes amerikanere er litt shallow og enkle, liksom (jeg vet - de er ikke sånn alle sammen, men hovedinntrykket er litt sånn) :).

Og enig - heller England - dit kunne jeg tenkt meg å reise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Som sagt, det tviler jeg ikke på :) Men for meg ble inntrykket uopprettelig ødelagt, dessverre. Har alltid vært anglofil, men med en gedigen bulk etter det oppholdet. Hadde mange fine opplevelser og altså, og venner jeg fortsatt har kontakt med :) Men det samfunnsmessige, not so much. Men er glad jeg fikk se og oppleve det jeg gjorde, jeg modnet noe enormt det året :)

Men dette ble OT, siden jeg kan fint reise til England igjen, men bo der over tid kommer jeg aldri til å gjøre igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...