Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort? Hund bet barn


Camare
 Share

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor store puter har de egentlig sydd under armene til denne ungen?

Stakkars eiere og stakkars barn med de foreldrene. Og stakkars hund som ikke hadde noen som grep inn.

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. De

Hadde mitt barn på 9 år behandla hunder slik, hadde jeg fortalt henne skikkelig hvordan hunder skal og ikke skal behandles. Og dette barnet hadde aldri fått vært i nærheten av hunder alene. Unnskyld meg, men hva galt feiler ungen? Når man er 9 år, og ikke syk el. så skal man skjønne at det der IKKE er grei oppførsel. Jeg har kusiner på 8 og 10, og de hadde nok virkelig fått høre det av foreldre om de skulle ha gjort noe lignende. Jeg hadde blitt forbanna om det var mitt barn.

Dog er jeg enig i at de voksne som er vitner, burde grepet inn. Foreldrene har kanskje en skyld her, om de ikke har lært ungen hvordan å ordentlig behandle dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

oppdatering

hunden er fortsatt her i dag, men foreldrene hinter til avlivning. De vil heller ikke ha noe å gjøre med hunden mer, og de kommer ikke på besøk eller lar ungen komme dit pga bikkja, selvom de som har hunden har sagt at de respekterer valget deres og de kan sette hunden opp i 2 etg når ungene/familien er på besøk. Dette vil ikke foreldrene, fordi de mener da at barnet blir lei seg når hun hører hunden pipe og vil ned og hilse på.

de som eier hunden er nå veldig usikre på hva de skal gjøre, fordi de mener dette kan splitte familien.

nå er jo ikke de de eneste som har hund i familien, så det kan jo bli spennende om dette bare gjelder denne hunden, eller om alle hunder har blitt farlige...

jeg er så glad dette ikke var en av mine hunder, men jeg sa også til dem at hvis ungen hadde behandlet en av mine hunder sånn, så hadde den også bitt. jeg syns ingen hunder skal godta sånn behandling, og her gjorde denne hunden det rette først, med å nemlig knurre og vise at dette likte den ikke.. (hvertfall ifølge de 2 som så det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med hund og barn følger et stort ansvar. Hunder skal ikke trenge å finne seg i alt. Har selv barn og hunder, å man må oppdra barna å. de må lære å respekter dyr. Hunden blå, er gnialt. en fin måtte å lære barn opp på. Hadde ikke avlivet hunden. Vi har strenge regler, om hva som er lov å ikke. Klart barn prøver å tøye grenser, men man må jo være i forkant. Blir iritert på foreldre som skyler på hunder for alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var ett glefs i en overslagshandling så hadde jeg ikke avlivet. Men to bitt i hver underarm - nei, en sånn hund ville jeg ikke hatt. Jeg tror biteterskelen for denne hunden er relativt lav - og jeg tipper den ikke gir gode nok signaler i forkant. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jenta hadde sluppet dersom hunden hadde sagt fra med et skikkelig knurr f.eks? Hvilke barn ville fortsatt å holde fast hunden da? I tillegg er det som flere andre har nevnt, sånn at vi må gjøre mange ting som hunden ikke liker gjennom et hundeliv. Hvis tennene sitter så løst, hvordan er det da med håndtering ift kloklipping, hos dyrlegen, i forbindelse med smerte osv? Jeg synes jo også eierne er fullstendig på trynet her, de har skapt en farlig hund gjennom å ikke skjerme hunden fra barnet, men nå er realiteten at hunden har gitt dette barnet tre bitt opp igjennom. Den erfaringen hunden sitter igjen med nå er jo at det å bite er en god løsning for å komme seg ut av en ekkel situasjon. En slik hund vil ikke jeg ha.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk akkurat en meld om en tragisk hendelse.

En unge på 9år som ble bitt av en hund hun kjenner godt.

Det er 2 historier på hva som skjedde,

2 vitner sier ; jenta var kjempe gira og helt i 100, de satt i sofaen og plutselig hadde Jenta tatt tak i hunden sitt halsbånd og ristet han fra side til side. Hunden hadde da bitt henne i begge underarmer.

Jenta sier; at hun satt seg på han og da bet han.. Dette sa hun på legevakten og hun ville bare si unnskyld til hunden...

Hun måtte ikke sy, men får nok noen stygge arr..

Man sitter ikke på bikkjer. Man rister ikke i bikkjer. Hadde tatt ungen fatt, og latt bikkja slippe unna for denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt alle hunder har en grense før de biter. At enkelte hunder ser til å finne seg i "alt" er bare tilsynelatende, deres grense er lang, men ikke endelang.

Og at noen mennesker tør å se på at den grensen kan bli pushet på denne måten med barn tilstede er veldig skremmende, og kun foreldre og eiere sitt ansvar, det kan ikke bli lagt på verken barn eller hund.

Det er ikke noe problem å ha en hund selv med liten tåleranse, men det setter bare stort ansvar på eier. Ikke før eier ikke takler ansvaret er det uforsvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...