Gå til innhold
Hundesonen.no

Går meg vill i jungelen av linjer og oppdrettere


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hei dere!

Tror de fleste av dere har fått med dere situasjonen min nå, men hvis ikke så tar jeg den korte versjonen nå:

Fikk sommeren 2011 min første hund (har dog vokst opp med hund og hele tiden hatt familiehunder, så helt fersk var jeg jo ikke), sheltien Spés. Nå for litt over 2 uker siden døde hun i husbrann, og jeg er sånn delvis på let etter ny hund. Delvis fordi jeg er usikker på, ikke om, men NÅR.

I tillegg er jeg enda usikker på rase.. Har jo tenkt mye på collie, også mens jeg enda hadde Spés, da jeg har inntrykk av at de gjerne er litt mer stødige enn hva sheltiene er. Samtidig er sheltien enda med i vurderingen, spesielt pga størrelsen. Det er veldig praktisk med hund av liten størrelse både med tanke på å få leid noenplass og det å reise med hund. Sånn sett er vel en stødig sheltie etter gode linjer å foretrekke. Men nå sporer jeg veldig av her. Uansett.

Jeg er veldig innstilt på å virkelig gjøre grundig research, føler det er spesielt viktig om det skulle bli sheltie jeg ender opp med. Problemet er at fordi jeg bor på er svært lite og avsidesliggende sted, finnes det ikke noe hundemiljø. Jeg har lite erfaring og omgang med flere individ av rasen, og har heller ingen kontakter jeg kan stole på at forteller meg sannheten, den stygge så vel som den fine. Det har seg jo også sånn at det er vanskelig for meg, uten lappen, å komme meg rundt overalt, pluss det at jeg blir borte nå i rundt et år.

Er det noen av dere fine soniser som hadde villet hjelpe en lost stakkar å se etter gode linjer, kombinasjoner, oppdrettere? Eventuelt om dere kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen som kan?

Igjen; det er usikkert når jeg skaffer meg valp, men tenker det er greit å undersøke mulighetene i god tid uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt overdrevent ut for å være helt ærlig :P Trenger ikkevære heksekunst å få seg hund, om du skjønner hvor jeg vil :) Send PM til Lill og spør om collie, evt også Amenity om du også er interr i korth.collie. Spør siriE om sheltie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tror ikke hun har vært inne på en stund men det er ei som bor i nærheten av Bø som er her inne som har shelti som ser ut tl å være inne i endel ting. Det blir i tilfelle Haukeliekspressen nedover så skal vi sikkert få ordnet til noe for å få deg bort. Mener hun heter

turbobensen. Hun har i hvertfall sheltier som ejg liker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overdrevent hvordan da?

Heksekunst er jeg klar over at det ikke er, men det er jo ikke til å legge skjul på at det er en del dårlige linjer ute å går, spesielt blant sheltiene, slik jeg har fått inntrykk av saken hvertfall.

Er jo veldig mye greiere å høre fra folk man kan stole på at forteller deg sannheten, fra et mer objektivt synspunkt enn det en del oppdrettere gjør. For meg som da bor midt i skogen, i et nærmest ikke-eksisterende hundemiljø, er det gull verdt å høre andres erfaringer med aktuelle hunder :)

Og det er ikke lett når man som sagt ikke har noen gode kontakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet hvordan det er. Nærmeste hundemiljø for Gunnhild er hundeklubben her jeg bor. Tipper det blir ca to timer i bil. Så ja det blir litt anderledes å komme seg rundt for å prate og finne ut av ting. Vet om en sheltie til som er i hundeklubben den er av helt andre linjer enn dem til turbobensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hun har vært inne på en stund men det er ei som bor i nærheten av Bø som er her inne som har shelti som ser ut tl å være inne i endel ting. Det blir i tilfelle Haukeliekspressen nedover så skal vi sikkert få ordnet til noe for å få deg bort. Mener hun heter turbobensen. Hun har i hvertfall sheltier som ejg liker

Ja det hadde jo helt klart vært en mulighet! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet om en collie oppdretter i nærheten også. Kjenner ikke hundene godt har bare møtt damen på utstillinger og litt diverse hun er skriver. Det som er fordelen er jo at du ikke skal ha hund nå men har god tid til å tenke deg om. Jeg jobber 7 til 15 i ukedagene så du måtte klart deg litt på egenhånd men tirsdager er det hundeklubb nå i ferien i hvertfall og der dukker det opp litt forskjellige raser og entusiaster. vet ikke nr du skal reise men hadde sikkert vært godt å begynt prosessen med ny hund før du drar til usa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig innstilt på å virkelig gjøre grundig research, føler det er spesielt viktig om det skulle bli sheltie jeg ender opp med. Problemet er at fordi jeg bor på er svært lite og avsidesliggende sted, finnes det ikke noe hundemiljø. Jeg har lite erfaring og omgang med flere individ av rasen, og har heller ingen kontakter jeg kan stole på at forteller meg sannheten, den stygge så vel som den fine. Det har seg jo også sånn at det er vanskelig for meg, uten lappen, å komme meg rundt overalt, pluss det at jeg blir borte nå i rundt et år.

Er det noen av dere fine soniser som hadde villet hjelpe en lost stakkar å se etter gode linjer, kombinasjoner, oppdrettere? Eventuelt om dere kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen som kan?

For å bestemme deg for rase og etter hvert linjer, så kan du lese på raseklubbenes hjemmesider, ta kontakt med oppdrettere og prate (de som er åpen for det), sjekk om det finnes raseforum du også kan diskutere på. Når du etter hvert har bestemt deg for rase, så vil det jo straks bli litt lettere å begrense søket litt og se nærmere på de oppdretterne som er aktuelle. Kanskje får du pratet med tidligere valpekjøpere, sett på tidligere kull på papiret og så videre. Ja, og hundefora er jo en hjelp :) Popper det opp en hundeutstilling eller et stevne som det passer du drar innom, så kan det også være en mulighet for å komme i kontakt med oppdrettere og treffe hunder.

Lykke til videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jungler der ute. Men det skader aldri å sende litt mailer til oppdrettere og lagre svarene dems. Spørr gjerne om kontaktinfo til valpekjøpere, evt om de kanskje kjenner til noen med rasen i ditt område.

Les om rasen, kanskje finner du noen blogger hvor det skrives om rasene du vurderer.

Luna som jeg har er fra Krohnegårdens, og jeg var så heldig at jeg fikk møte oppdretterne nå i sommer og bl.a søsteren samt andre hunder fra deres oppdrett. Det var veldig gøy, men det er jo ikke alltid slik at man får slike muligheter.

Vedr. oppdrettet så har jeg forstått at de er oppegående flinke mennesker og avler i hovedsak agility hunder. Sjekk gjerne ut nettsiden deres og så er det jo bare å ta kontakt med dem.

Ellers må jeg si at det er kjempeflott at du gjør så mye grunnarbeid, tror du får mye igjen for det tilslutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en collie oppdretter i nærheten også. Kjenner ikke hundene godt har bare møtt damen på utstillinger og litt diverse hun er skriver. Det som er fordelen er jo at du ikke skal ha hund nå men har god tid til å tenke deg om. Jeg jobber 7 til 15 i ukedagene så du måtte klart deg litt på egenhånd men tirsdager er det hundeklubb nå i ferien i hvertfall og der dukker det opp litt forskjellige raser og entusiaster. vet ikke nr du skal reise men hadde sikkert vært godt å begynt prosessen med ny hund før du drar til usa

Ja hadde nok vært nyttig å besøkt hundeklubben. Får se hva jeg rekker før jeg drar da. Jeg vet ikke helt når jeg skal reise selv heller, men alle utvekslingsstudenter skal ha reist senest 3. September. Jeg vet mer om det når jeg har fått vertsfamilie :)

For å bestemme deg for rase og etter hvert linjer, så kan du lese på raseklubbenes hjemmesider, ta kontakt med oppdrettere og prate (de som er åpen for det), sjekk om det finnes raseforum du også kan diskutere på. Når du etter hvert har bestemt deg for rase, så vil det jo straks bli litt lettere å begrense søket litt og se nærmere på de oppdretterne som er aktuelle. Kanskje får du pratet med tidligere valpekjøpere, sett på tidligere kull på papiret og så videre. Ja, og hundefora er jo en hjelp :) Popper det opp en hundeutstilling eller et stevne som det passer du drar innom, så kan det også være en mulighet for å komme i kontakt med oppdrettere og treffe hunder.

Lykke til videre :)

Der kom det mye fornuftig. Tusen takk! :)

Det er jungler der ute. Men det skader aldri å sende litt mailer til oppdrettere og lagre svarene dems. Spørr gjerne om kontaktinfo til valpekjøpere, evt om de kanskje kjenner til noen med rasen i ditt område.

Les om rasen, kanskje finner du noen blogger hvor det skrives om rasene du vurderer.

Luna som jeg har er fra Krohnegårdens, og jeg var så heldig at jeg fikk møte oppdretterne nå i sommer og bl.a søsteren samt andre hunder fra deres oppdrett. Det var veldig gøy, men det er jo ikke alltid slik at man får slike muligheter.

Vedr. oppdrettet så har jeg forstått at de er oppegående flinke mennesker og avler i hovedsak agility hunder. Sjekk gjerne ut nettsiden deres og så er det jo bare å ta kontakt med dem.

Ellers må jeg si at det er kjempeflott at du gjør så mye grunnarbeid, tror du får mye igjen for det tilslutt :)

Var å så på Krohnegårdens hjemmeside, fikk et veldig bra inntrykk av dem! Deres prioriteringer er de samme som mine. "MÅ vi velge, finner vi heller en ck premiert hannhund som passer inn i vårt bilde av rasen og som er frisk og har strålende bruksresultater framfor en smånervøs champion" - den setningen burde rammes inn og henges på veggen som påminnelse til enkelte andre :aww:

Måtte sende dem en mail, tenker at det kanskje skal litt til at det passer helt perfekt med når de eventuelt planlegger kull når det er bare sånn litt innimellom - men vi får jo se da..

Takk for alle svar dere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...