Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillingsbilder!


Baby

Recommended Posts

Skrevet
stillingsbilde21md.jpg

her er mitt beste shot, fikk ikke til å la hodet stå frem må øve mere ppå det. men hvordan er hun sånn ellers? :)

Jeg synes du burde prøve å få hodet litt mer opp, så hun ser litt stoltere ut og får litt bedre holdning :D Og prøv å ta bildet vannrett, ser litt rart ut når det er på skrå.

  • Svar 196
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes du burde prøve å få hodet litt mer opp, så hun ser litt stoltere ut og får litt bedre holdning :D Og prøv å ta bildet vannrett, ser litt rart ut når det er på skrå.

Forbena ok, men bakbena en anelse kuhaset??ellers så ser det bra ut.

Skrevet

Så glad jeg ble av rosen her! :)

Det er en hannhund som er så bortskjemt at han til og med har en egen Gudmor som kjøper julegaver BARE til han! :lol:

Skikkelig heldiggris!! :(

Du må slutte å legge ut bilder, du får meg bare til å skrive nok en rase på ønskelisten :P

Skrevet

Her er vi i hardtrening til ølen forstår jeg! :)

Hu er utrolig flott Sølvi! og schæfer-knekken kler henne bra :)

Skrevet
Legger inn bilder for Jenny(sitter ved siden av meg)

Tar imot all kritikk! :)

Her står han for langt frem med bakbena og for langt bak med forbena, noen andre meninger?

100_3616.jpg

Her ser han nedtrykkt ut men...Ellers?

100_3628.jpg

Jobber veldig intensivt med bord og ringtrening nå,han liker ikke å stå på bordet,noe som synes på bildet/bildene. :wink:

Ingen som vil kommentere? :)

Trenger litt kritikk her!! :wink:

Skrevet

Har ikke sett på alt, men én ting som gikk igjen på første og siste bildene i denne tråden: At eier/handler står ganske nær foran hunden og får den til å se på seg.

Gjeldende både for bilder og for utstillingsringen er det en ting jeg bare vil nevne:

Nå kommer det an på rase, men det kan gi en litt uønsket bråstopp, når hunden setter nakken "rett opp" som dette - det kan ødelegge en fin rygglinje en smule, og korte/stykke opp hunden en smule.

Skal man stå foran hunden og ha den til å se på deg - særlig mindre hunder - så prøv å lær hunden til å klare å stå med eier på kanskje en meters avstand, da demper det seg en smule.

Fikk det påpekt selv, på egen hund, og ser det veldig klart på to ulike bilder jeg har :-)

Dette med bakbeina er ellers noe man bør prøve seg frem med, foran øynene på andre i starten - så man blir sikker, og får plassert dem riktig RASKT, i passe (for rasen), og uten at den blir stående og henge på fronten.

Skrevet

Kristina: Nå er ikke jeg ekspert heller :oops: Men jeg personlig ville hatt bakbeina ørlitegrann med trukket bak. Ellers står hun kjempefint!

Cockerjenta: ohhhh jeg ble forelska i det bildet altså!

Skrevet

Jeg tror ikke jeg rakk å poste noe?

Jeg hadde tenkt å skrive: "Men jeg tror ikke de skal ha beina så langt bak"

Men jeg tror aldri jeg fikk posta det, såfall er det blitt borte. Jeg kan ikke huske jeg posta no, men jeg husker jeg tenkte det hvertfall.

Om det var meg du mente da... :)

Skrevet

hehe, jeg skulle til å forandre det, men så sletta jeg det først, også skulle jeg skrive nytt men så rakk jeg det ikke før jeg stakk :) men her er ca. det jeg skreiv: "tror du ikke ryggen blir rettere da? (sheepdogen skal være høyere i rompa)

Det var hvertfall nesten det jeg skreiv tror jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...