Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Der er tydelig ulike oppfatninger av hva som er "enkelt" og ikke. :)

Er min konklusjon etter denne tråden også.

Jeg er veldig glad jeg har så enkle hunder som jeg synes at jeg har, jeg :ahappy::lol:

(Ble mye JEG her…. :D )

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder. Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har je

Skrevet

Der er tydelig ulike oppfatninger av hva som er "enkelt" og ikke. :)

Er min konklusjon etter denne tråden også.

Jeg er veldig glad jeg har så enkle hunder som jeg synes at jeg har, jeg :ahappy::lol:

(Ble mye JEG her…. :D )

Helt enig,og at man kan velge omgivelser som passer lydighetsgrad for min del :) Har to som kan gå løs hvorsomhelst mtp vilt så lenge ikke tredjemann er løs,men de er ikke lydige nok langs trafikkert vei feks. Så da går jeg på skauen da og er fornøyd med å kunne gå med to løse der og en i bånd. Walter har vel snaut hatt bånd på på 7,5 år.

Skrevet

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder.

Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har jeg lært hun til at når hun ser en annen hund så skal hun stoppe opp eller komme inn til meg, fungerer alltid.

Chicka har på 11år aldri stukket av fra meg og aldri dratt på jakt etter andre dyr eller vilt.

Hun har også ganske liten radius, kan alltid se hun og blir hun litt ivrig så sier jeg bare "vente", da stopper hun opp og venter på meg.

Jeg vet jeg har vært heldig med Chicka, vi har liksom aldri trent på å gå løs.

I begynnelsen da jeg hadde hun så gikk hun i langline til vi ble kjent med hverandre, ca 2uker også gikk hun løs.

Mormoren min gikk med Chicka alene og løs (hadde litt kobbel på Chicka hun også, men ble sluppet på egnede steder) helt frem til hun var 81år.

Mormor døde av kreft i august ifjor og den siste gangen de var ute alene var i juni.

Da var mormor veldig syk og hun hadde så lyst til å ha med Chicka alene ut i hagen og kikke på blomstene.

Jeg viste at Chicka kom til å være snill og det var veldig rørende å se de to gamle damene tusle sammen i hagen, de var ikke lenge ute, men det var godt for mormor å se at hun hadde mistet kontrollen på så mye pga sykdommen, men ikke Chicka.

Det var godt å ha en så snill hund å ha løs akkurat da, så vi fikk mormor til å blomster opp litt igjen.

Når det gjelder fuglehunder på tur alene i skogen så gjør det meg ikke noe å møte settere løse, de er ofte veldig milde og bare glade.

Er ikke så glad i å møte Vorstere eller andre jaktdyr, har opplevd episoder som ikke er like hyggelige og jeg syntes det rett og slett er tankeløst å bare la hunden løpe med stor radius så man ikke ser hva hunden driver med.

Syntes også det er dårlig gjort mot andre som av enn eller annen grunn ikke vil ha en annen hund bort til seg, også blir det kanskje på toppen av det hele bråk og den andre eieren er ikke å se, og når de kommer så går det ikke ann å si i fra hva som har skjedd, virker nesten som de tror at skogen er kun dems og hunden kan gjøre akkurat som den vil der... :(

  • Like 3
Skrevet

For meg er en hund "grei å ha løs" hvis den holder seg rundt eieren og har temmelig god innkalling. En slik hund er "grei" fordi det kan være løs i flere omgivelser enn hunder som enten tar en tur over heia ved første anledning eller som har en dårlig innkalling. Slike hunder kan bare være løse under spesielle omstendigheter (innegjerdet område, langt ute på heia, med langline osv).

Ozu er en hund jeg synes er - nesten- grei å ha løs. Jeg har nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, kombinert med at han er en selskapshund med lite jaktlyst, gjør at han holder seg innenfor en kort radius nær meg, og vil med jevne mellomrom av seg selv alltid kom bort til meg for å "sjekke inn" og få godbit. Jeg er enda ikke der at jeg har en garantert innkalling hvis det skulle komme noen med en annen hund mot oss, derfor har jeg ham kun løs der hvor jeg sjelden treffer folk og hvor jeg har god oversikt og kan se folk komme på god avstand.

Skrevet

Jeg bor litt på landet, liten by, og stort sett der vi ferdes i terrenget så er sjangsen på å møte på noen stor.

For å ha hunden løs så mener jeg at da skal man ha stålkontroll, og kontakt og lydighet skal sitte godt innarbeidet.

Jeg møter en del hundeeiere som ikke har kontroll i det hele tatt, men de fleste i vårt område er nøye på det når de går med hundene løse.

Hunden skal være i nærheten, komme med det samme på innkalling og den skal ikke vimse rundt på egenhånd med eier gående 100 meter etter.

Begge våre forrige rottiser var fine å ha løse, og det var aldri noe problem å kalle de inn når vi ønsket. De gikk alltid are noen meter foran, til siden elker bak oss, og de sjekket alltid med jevne mellomrom hvor vi var og at vi var med:) Mira stoppet og snudde faktisk i selve spranget en gang det plutselig stod 4 rådyr foran oss på veien og jeg måtte kalle henne inn. DET synes jeg var imponerende!

Nå er vi spente med Abbyliten på 9 uker og hva vi får til med henne. Målet er jo å få henne som de to forrige:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...