Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som er grei å ha løs - hva er egentlig det?


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

Der er tydelig ulike oppfatninger av hva som er "enkelt" og ikke. :)

Er min konklusjon etter denne tråden også.

Jeg er veldig glad jeg har så enkle hunder som jeg synes at jeg har, jeg :ahappy::lol:

(Ble mye JEG her…. :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder. Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har je

Der er tydelig ulike oppfatninger av hva som er "enkelt" og ikke. :)

Er min konklusjon etter denne tråden også.

Jeg er veldig glad jeg har så enkle hunder som jeg synes at jeg har, jeg :ahappy::lol:

(Ble mye JEG her…. :D )

Helt enig,og at man kan velge omgivelser som passer lydighetsgrad for min del :) Har to som kan gå løs hvorsomhelst mtp vilt så lenge ikke tredjemann er løs,men de er ikke lydige nok langs trafikkert vei feks. Så da går jeg på skauen da og er fornøyd med å kunne gå med to løse der og en i bånd. Walter har vel snaut hatt bånd på på 7,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder.

Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har jeg lært hun til at når hun ser en annen hund så skal hun stoppe opp eller komme inn til meg, fungerer alltid.

Chicka har på 11år aldri stukket av fra meg og aldri dratt på jakt etter andre dyr eller vilt.

Hun har også ganske liten radius, kan alltid se hun og blir hun litt ivrig så sier jeg bare "vente", da stopper hun opp og venter på meg.

Jeg vet jeg har vært heldig med Chicka, vi har liksom aldri trent på å gå løs.

I begynnelsen da jeg hadde hun så gikk hun i langline til vi ble kjent med hverandre, ca 2uker også gikk hun løs.

Mormoren min gikk med Chicka alene og løs (hadde litt kobbel på Chicka hun også, men ble sluppet på egnede steder) helt frem til hun var 81år.

Mormor døde av kreft i august ifjor og den siste gangen de var ute alene var i juni.

Da var mormor veldig syk og hun hadde så lyst til å ha med Chicka alene ut i hagen og kikke på blomstene.

Jeg viste at Chicka kom til å være snill og det var veldig rørende å se de to gamle damene tusle sammen i hagen, de var ikke lenge ute, men det var godt for mormor å se at hun hadde mistet kontrollen på så mye pga sykdommen, men ikke Chicka.

Det var godt å ha en så snill hund å ha løs akkurat da, så vi fikk mormor til å blomster opp litt igjen.

Når det gjelder fuglehunder på tur alene i skogen så gjør det meg ikke noe å møte settere løse, de er ofte veldig milde og bare glade.

Er ikke så glad i å møte Vorstere eller andre jaktdyr, har opplevd episoder som ikke er like hyggelige og jeg syntes det rett og slett er tankeløst å bare la hunden løpe med stor radius så man ikke ser hva hunden driver med.

Syntes også det er dårlig gjort mot andre som av enn eller annen grunn ikke vil ha en annen hund bort til seg, også blir det kanskje på toppen av det hele bråk og den andre eieren er ikke å se, og når de kommer så går det ikke ann å si i fra hva som har skjedd, virker nesten som de tror at skogen er kun dems og hunden kan gjøre akkurat som den vil der... :(

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hund "grei å ha løs" hvis den holder seg rundt eieren og har temmelig god innkalling. En slik hund er "grei" fordi det kan være løs i flere omgivelser enn hunder som enten tar en tur over heia ved første anledning eller som har en dårlig innkalling. Slike hunder kan bare være løse under spesielle omstendigheter (innegjerdet område, langt ute på heia, med langline osv).

Ozu er en hund jeg synes er - nesten- grei å ha løs. Jeg har nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, kombinert med at han er en selskapshund med lite jaktlyst, gjør at han holder seg innenfor en kort radius nær meg, og vil med jevne mellomrom av seg selv alltid kom bort til meg for å "sjekke inn" og få godbit. Jeg er enda ikke der at jeg har en garantert innkalling hvis det skulle komme noen med en annen hund mot oss, derfor har jeg ham kun løs der hvor jeg sjelden treffer folk og hvor jeg har god oversikt og kan se folk komme på god avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor litt på landet, liten by, og stort sett der vi ferdes i terrenget så er sjangsen på å møte på noen stor.

For å ha hunden løs så mener jeg at da skal man ha stålkontroll, og kontakt og lydighet skal sitte godt innarbeidet.

Jeg møter en del hundeeiere som ikke har kontroll i det hele tatt, men de fleste i vårt område er nøye på det når de går med hundene løse.

Hunden skal være i nærheten, komme med det samme på innkalling og den skal ikke vimse rundt på egenhånd med eier gående 100 meter etter.

Begge våre forrige rottiser var fine å ha løse, og det var aldri noe problem å kalle de inn når vi ønsket. De gikk alltid are noen meter foran, til siden elker bak oss, og de sjekket alltid med jevne mellomrom hvor vi var og at vi var med:) Mira stoppet og snudde faktisk i selve spranget en gang det plutselig stod 4 rådyr foran oss på veien og jeg måtte kalle henne inn. DET synes jeg var imponerende!

Nå er vi spente med Abbyliten på 9 uker og hva vi får til med henne. Målet er jo å få henne som de to forrige:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...