Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei soniser!

Er det noen av dere som vet, og kanskje til og med har erfaring med, hvilke muligheter man har for å studere i utlandet med hund?

Det er i utgangspunktet det jeg ønsker etter fullført vgs, men er det håpløst å ta med hund, så studerer jeg heller i Norge, eventuelt med et utvekslingsår :aww:

Tenker mest på England eller Australia, og det er i så fall snakk om Bachelor, eventuelt Master-studie i grafisk design (foreløpig hvertfall, vinglepetter :rolleyes:)

Skrevet

Vi søkte oss inn i brisbane, og skulle ha med amiga - alt ordnet seg med reise osv MEN når du er ung og skal ut og studere ol går du glipp av mye av opplevelsen fordi du har hund, du blir jo bundet til hunden, må hjem til den osv. kan ikke være så spontan osv.

I tillegg skal du til australia så er det 3 mnd karantene, så er det for et år hadde jeg ikke gjort det.

England er lettere iallefall.

Guest Christine
Skrevet

Ei venninne studerer veterinær i Slovakia, og hun har med seg hunden sin. Virker som det går greit, de reiser ihvertfall dit igjen etter sommerferien :)

Skrevet

Jeg ville tatt med hunden i Europa (såfremt du er forberedt på å ofre all tid utenfor det som stort sett er tøffe studier på hunden), men ikke til Australia eller andre kontinenter, pga. karantene. Det er ikke verdt det styret for så kort tid.

Skrevet

Det er en del tråder på forumet om det å studere i utlandet med hund om du bruker søkefunksjonen.

Jeg har med mine to ned til Ungarn. Når jeg ikke studerer så er jeg stort sett sammen med dyrene, men når man kan ha de med på kaféer og restaurant og stort sett hvor som helst så er ikke det akkurat noe problem :P Selv er jeg ikke noen nattelivsperson, men det er flere av mine venner med hund som får det fint til det også. Det blir hva man gjør det til. Litt mer stress er det selvsagt, men etter noen semestere uten hund så har det blitt helt klart at hund er noe jeg trenger for å klare studiet.

  • Like 1
Skrevet

At jeg går glipp av ting er jeg veldig forberedt på, men jeg er nok uansett den mest usosiale personen jeg vet om, ikke er jeg festglad heller så tror ikke det blir så ille å ofre :aww:

Men skal helt klart tenke mye over dette, er ikke bestemt på at det blir hund ennå.

Er snakk om hvertfall 3 år på skole i utlandet. Sånn det er nå tenker jeg mest på Australia. Men jeg trodde det var 1 måned karantene, ikke tre? Og hvordan er det i det hele tatt å fly med hund i så mange timer? Det er vel som regel mellomlandinger, man får lufta hunden da? Og er det 40cm som er grensa for å ha med hund i kabinen? OG, hvor får man sitte da?

Nå ble det mye spørsmål her..

Edit: leser endel om dette på nettet nå, fant noen som spurte om det samme og hadde fått svar at "Dersom du legger inn en 3 måneders ferie på New Zealand, så slipper hunden å stå i karantene når du tar den inn i Australia."

Jeg klarte ikke å finne ut noen begrunnelse for det eller sider med sånn informasjon, noen som vet noe om dette?

Skrevet

Interessant tråd, jeg lurer på det samme. Etter ett år i Australia har jeg fått fryktelig smaken på utenlandsstudier og skulle gjerne dratt tilbake til Australia, men pga karantene og den lange reiseveien tenker jeg å kanskje vurdere land i Europa... Det er fryktelig langt til Australia, og om du skal hjem på ferie (sommerferien der er ca 3 og en halv mnd) kan du jo ikke ta med hunden.

Veldig trist, Australia er fantastisk, men sååå langt borte. Jeg lurer og på hvordan det er å reise så langt det er jo som regel to mellomlandinger.

Skrevet

Hvis du vurderer Australia ville jeg droppet hund til etterpå, jeg. Australia er et fantastisk land å reise rundt i, i tillegg til de "nærliggende" områdene i Asia. Ta heller et år (eller tre?) og studere i utlandet, reise rundt og oppleve verden, og om savnet blir for stort så kanskje du kan finne et shelter (omplasseringssenter) å jobbe frivillig på?

Jeg tenker litt sånn at om du venter med hund, og reiser, så kan du fortsatt skaffe deg hund senere. Om du skaffer deg hund nå, så er det ganske lenge til du står fritt til å reise uten å måtte ta hensyn til hund eller hundepass.

Vi vurderer mulighetene for å flytte til utlandet igjen etter å ha bodd et år i England, men pga. hundene så er det en del land som utelukkes.

Skrevet

Ja det er synd at det skal være en så lang tur dit..

Vgs eller videre utdanning du har tatt et år av i Australia, Orca? :)

Tok siste året av bacheloren min i Australia :)

Men som Simira sier, det er så sinnsykt mye å se i Australia... Om man skal dit MÅ man liksom bruke så mye av tiden og pengene på å reise omkring... Det er helt fantastisk der. Så annerledes, og så vakkert. Men, om du får deg andre hundekontakter som er villige til å passe, kanskje? Men, Australia er fryktelig dyrt, så man må jo se an økonomien og. Jeg har vørt der et år og opplevd MASSE, men føler enda jeg ikke har gjort halvparten så mye som jeg skulle ønske og har fryktelig lyst til å dra tilbake og oppleve alt i hele landet hehe. Jeg sliter med dette dilemmaet nå... Om jeg kanskje burde vente med hund... Men jeg vet ikke om jeg klarer! For det er usikkert når jeg får kommet meg til Australia igjen og hvordan (reise eller studie). Frister litt å bare satse på at jeg finner noen som kan passe hunden når jeg skal ut på langturen min (som jeg vil bruke rundt 3-4 mnd på) og skaffe meg hund, men...

  • 8 months later...
Skrevet

Drar opp denne igjen jeg, for å ikke okkupere "akkurat nå"- tråden. Denne tråden her passer vel sånn nogenlunde enda. Jeg sitter her med rett under 70 dager igjen på andre siden av Atlanteren, og endelig begynner hjemlengselen å melde seg sånn passe. Frem til nå har jeg vært kjempegira på å gå på universitet her på vestkysten et sted, altså hele studietiden. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det er fremdeles grafisk design jeg tenker meg sånn cirka hvertfall, filmproduksjon er vel det jeg vil aller mest. Men jobbmuligheter da.. Jeg vil jo ende opp med å bo og jobbe i Norge. Er det helt på trynet teit og tro at man får skaffa seg en grei jobb innenfor dette i Norge?

Skrevet

Jeg aner ikke hvordan jobbmarkedet er nå, men tremenningen min gikk i England (Bournemouth) og fikk bla. jobb i London før han flyttet tilbake hit. Husker ikke helt hva han gikk, han driver med 3D-animasjon til film, så samme generelle retningen ihvertfall. :P

Skrevet

Han har hatt jobb i et firma i Oslo, men har nå startet eget firma sammen med en kompis. Ikke noe problem å greie seg, men han er skikkelig flink (har alltid vært kunstnerisk).

www.bovisual.com

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det varierer fra bachelorprogram til bachelorprogram. Det er heller ikke alle program som er like godt tilrettelagt for utveksling. Men typisk er vel våren i andre eller høsten i tredje. Det finner du jo fort ut ved å se på studieplanen for de bachelorprogrammene du er interessert i. :)

Ellers skjønner jeg at du gjerne vil lage en plan for framtida og finne ut hva du skal gjøre og hvor du skal bo og hva du skal jobbe med, og at du helst skulle visst dette allerede i går. Jeg kjenner meg veldig igjen. :) Men ting endrer seg, både interesser og hva man prioriterer. Du trenger ikke å lage en plan for resten av livet når du går andre videregående, altså. Kanskje vil noen brikker falle på plass nærmest av seg selv når du kommer tilbake til Norge igjen og får litt mer følelse av hva som er viktigst, hva du savner mest osv? Det er uansett lov å endre mening underveis, prøve forskjellige ting, angre seg og begynne på noe nytt. Jeg har hatt en del ulike oppfatninger underveis. Jeg er i dag glad for at jeg ikke endte opp med det jeg hadde lyst til da jeg gikk på vg2, men er samtidig glad for at jeg prøvde litt forskjellige ting før jeg begynte på utdanningen jeg tar nå. Det gjør meg bare sikrere på at jeg har valgt riktig. ;)

Skrevet

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon :lol: Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon :lol: Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg ville faktisk ventet til etter studiestart, og en god stund etter studiestart også. Da har du gjort deg opp en mening om dette er noe du ønsker å fortsette med (eller om du heller vil studere noe helt annet i Canada, f.eks.). Da har du også et inntrykk av hvordan studiehverdagen er. Studieprogram er veldig forskjellige, noen legger opp til mye individuelt arbeid hvor du kan sitte hjemme og lese, mens andre "krever" at du er mange timer på skolen hver eneste dag. Dessuten står du friere i starten av studiet til å være med på fadderuka, hive deg med i ulike lag og foreninger, bruke tid på å bli kjent med dine studievenner osv. Å ha folk på studiet du kommer godt overens med har mye å si for trivselen, særlig hvis du på sikt skal ta en mastergrad. Da er det snakk om fem år av ditt liv - og det er lenge hvis man ikke har gode venner! Det er helt klart verdt det å bruke litt tid og innsats på å bli kjent med folk man studerer med, og det er veldig mye lettere dersom man ikke har hund. Studiesteder og studieretninger er forskjellige, men mange steder kan det kreve litt av deg som enkeltindivid å bli kjent med de andre studentene. Man trenger forresten ikke å være festmenneske for å bli kjent med andre, det er ikke det jeg legger i det i alle fall. Noe av det fine med å være student er at det finnes drøssevis av arenaer man kan bli kjent med andre studenter på, gjennom sosiale foreninger, linjeforeninger, idrettslag osv. Man kan bli med i ei turgruppe eller være med på å arrangere en ukentlig quiz, eller kanskje organisere bedriftspresentasjoner, få seg et studentpolitisk verv, bli med i redaksjonen for studentavisa, være med i studentsamfunnet/studentpub og arrangere ting der (de jeg kjenner som er med på slikt drikker og fester forholdsvis lite selv), bli med i en revygjeng, synge i kor eller spille i korps, brygge øl med bryggeriforeningen, melde seg inn i en politisk organisasjon osv osv. Det finnes drøssevis av muligheter og det kan nok være fint å ha fritiden helt tom og disponibel for å bli med på slike ting, så kommer man seg inn i miljøet og blir kjent med folk.

En annen fordel ved å skaffe hund først etter studiestart er at du kan flytte inn på studentsamskipnadens hybler eller få deg "første og beste" hybel uten at det MÅ være tillatt å ha hund der. Det er greiere å finne et sted å bo hvor hund er tillatt når du allerede bor på stedet selv og ikke MÅ finne et sted å bo innen to uker liksom.

Skrevet

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Skrevet

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Det er jo mulig å flytte? :) (Selv bodde jeg fem steder på 2,5 år, dvs flyttet hvert halvår. Nå har jeg bodd på samme sted i snart to år og det er en evighet!) De fleste steder har 2-3 mnd oppsigelsestid. Dvs at hvis du vet det blir valp på deg om to måneder kan du si opp, begynne å lete etter hybel og flytte før valpen kommer i hus. Det er mye lettere å få seg hybel når man bor i området selv og kan dra på visninger osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...