Gå til innhold
Hundesonen.no

AC ledd luxasjon og nerveskader. Erfaring?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Helleeeu...

På torsdag var jeg på rafting, hvor min bror på gode 90 kg kladeisa oppå skulderen min i ett dropp. Det sa klikk i skuldra og var aaau, før det i neste dropp klikka igjen og var ok, noe ubehagelig bare.
På fredag drakk jeg meg snydens og vet ikke heelt om jeg falt eller noe, skuldern var innmari vond dagen etterpå.

Lørdag var jeg igjen i evla, denne gangen i en ducky:

66739_10153055637850311_440845706_n.jpg

I en aldri så liten konkuranse med MYE roing. Skuldra sleit jeg VELDIG med etterpå, ikke vond med ubehag.
På kvelden derimot var det duket for nok en fest. Her fant den ikke så edru kaja ut at wrestling (pågående konkuranse) var lurt å delta i. Så jeg og ei til fikk på oss to redningsvester og hjelp før vi dytta hverandre ut av platformen (to rafter oppå hverandre, et godt stykke ned). Hvor jeg presterer å lande med skuldra først. "kul" som jeg er så løp jeg fra røde kors som mente at jeg måtte på sykehuset og ta røngten.
Dagen etter var skuldra helt fucked. Dritvond, hoven rett under kragebeinet og veldig øm på baksiden. Armen var blare å glemme å løfte og ingen flølelse i to av fingrene.
Dro dermed på legevakta hvor det ble konstantert et lite ribbensbrudd, Ac ledd luksasjon (leddet mellom kragebein og skulder) og nerver ute av drift (som legen så pent sa). Jeg skal tilbake til kontroll den 30, før det bruke armen minst mulig. Desverre er det slik at jeg kjenner ingenting i skuldra annet enn at den stikker litt og er veldig ubehagelig. Den er ikke vondt. Armen derimot er veldig nummen, to av fingrene er det konstant "maur" i og jeg har ingen kraft i hånda.

Noen som har erfaring med ligende? Rekonvalisenstid, opptrening, blir jeg bra igjen? Skal til legen igjen da, men ble forespeilet ca 6 mnd.. Det har jeg ikke tid til altså!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke jeg så "kul" men ble sparka av en hest mens den andre dro til i leietauet samtidig og jeg gikk i laaaang tid og hadde ubehag. Det gikk helt greit å gjøre normale ting men enkelte ting slet jeg lenge med og gjør tildels det enda. Sykling var tortur for meg for når jeg begynte å anspenne meg og ble varm så gjorde skulderen veldig vondt. Nå rev jeg nesten av en hel sene også en eller annen plass i skulderen og det var den legen mente var det som hindret meg mest til slutt. Så alt i alt så gikk jeg i lang tid og fikk fort vondt av mye hard aktivitet(veldig aktivt med hundene + 3 hester) men vil si at jeg i dag er så godt so jeg kan bli. Normal aktivitet gikk bra etter en måneds tid men måtte spise en del betennelsesdempende til tider pga. overbelastning av skaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke helt om jeg har et svar til deg du vil like, men, here goes. Jeg har akkurat samme diagnosen. Kom bare dit på litt annet vis. Lang historie kort, så "overså" jeg skuldra med hjelp av smertestillende til det i grunn ikke gikk an å overse lengre...

Så, etter noen "kurer" med NSAID`s og èn kortisonsprøyte ( ikke verdt det btw) dempa irritasjonsbetennelsen seg etter ca. 6 mnd. Da brant ikke arm og skulder lengre og jeg kunne løfte den normalt igjen. Jeg byttet jobb da for å slippe samme belastningen på nytt, og valgte å videreutdanne meg for å gi armen hvile. (Jobbet som omsorgsarbeider i hj.spl, jobber nå i bolig for pu og begynner på sykepleien til høsten.) Legen min mente det var lurt, da jeg må leve med at leddet mitt er "svakt" og kan finne på og hoppe ut igjen.

Alt dette er vel rundt 1,5 år siden. Nå er skuldra fin den. Bortsett fra hvis jeg bruker den veldig mye, ligger på den gjennom en natt o.l Da kan den være "lam"/smertefull/plagsom i ett par dager med kragebenet stikkende opp som en synlig kul, er jeg da flink til å holde den i ro gir det seg igjen ila de dagene. Jeg ha med andre ord lært meg å høre på kroppen.. Selv om det er skikkelig kjipt!

Krysser fingrene for at det ikke tar like lang tid for deg! Kanskje det vil gå fortere siden det skjedde mer akutt? Leddet mitt vil liksom ikke ordentlig ned igjen. og det kan jeg visst (iflg legen) takke meg selv litt for som ikke stoppet da jeg burde..:/ (Og svake leddbånd).

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...