Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute Valp erfaringer


flyingunicorn
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en Alaskan Malamute på 7 måneder, han er snill som dagen er lang! Han er underdanig når han møter andre hunder og nysgjerrig på katter. Han er jo enda valpete av seg så han virker jo kanskje litt for ivrig i blant, men det er aldri noe aggressivitet inni bildet.

Før vi kjøpte AM'en våres så leste vi mye om rasen, blant annet at hannhundene kan være aggressiv mot andre hannhunder. Vi har ikke opplevd dette.

Men jeg leste for noen dager siden at noen kan bli mer aggressive og dominant når de er fylt 2 år, noe jeg syntes hørtes litt merkelig ut.

Er det andre som har erfaringer angående dette og sin malamute?

Dette ble et litt rotete innlegg, men jeg vil gjerne vite om noen har merket drastiske endringer i gemytt når AM'en dems har vokst seg til.

La også med et bilde av gullgutten våres!

post-12413-0-16012600-1374609385_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

Ja, selv har jeg bare hatt tisper før så er vel derfor jeg ikke har tenkt særlig over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

Tusen takk for svar, er bare så redd for at vår kjære muttmutt skal forandre seg veldig. Ser det liksom ikke helt for meg når han er snill med store og små.

Men spiller ikke sosialiseringen noe inn på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer og er ikke så rart i det hele tatt. Nå er han jo bare et barn og som med mennesker så kommer gjerne alvor med alderen. Barn vil bare leke og ha det gøy. Når det gjelder AM så er det ikke bare hanner, tispe og tispe trenger heller ikke og være en god match selv om hannene kanskje er hakket værre. Det beste du kan gjøre er og kun treffe allrighte hunder slik at han blir trygg, usikkerhet vil jo bare forsterke evt hundeaggresjon, og aller helst bare holde deg til hunder dere begge kjenner. Min kunne fint gå løs med hannhunder han kjente. Men dere bør være forberedt på at han kanskje ikke kan gå løs sammen med andre hann hunder etterhvert som han blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott hund! Og han så virkelig veldig snill ut :D

Når det gjelder hannhundsaggresivitet, er det først om et par mnd, når unghunden din er ca 9 mnd gammel og den fysiske kjønnsmodningen starter, at du normalt vil kunne begynne å merke tendenser til det som kan utvikle seg til samkjønnsaggressivitet. Hunden din er ikke voksen nok for å ha utviklet noe sånt ennå, men det betyr jo ikke at det trenger å gjøre det heller :)

Også er jeg helt enig med det Malamuten skriver over :)

Han nærmer seg den "magiske" alderen, og det er et par ting du kan gjøre for å øke sannsynligheten for at din AM blir fin med andre hannhunder :) For det første bør hunden din få henge med trygge, voksne hannhunder (og tisper, da; men faste hannhundkompiser er ekstra viktig i denne perioden) han allerede kjenner, slik at han gjennom dem kan lære hvordan en voksen hannhund skal forholde seg til andre voksne hannhunder. Gjerne gå turer sammen, la dem leke litt kanskje, være sammen over lengre tid, rett og slett få omgås naturlig. For det andre er det greit å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur; i hilsesituasjoner er det jo ofte litt ekstra stress og tendenser til konflikt, og du vet aldri om den andre hunden vil være fin mot din hund. De fleste hunder er snille med valper/unghunder, men du vil nok merke at i løpet av kort tid vil enkelte hannhunder bli stive i språket og gretne eller til og med sinte mot hunden din. Så det er best å unngå, tror jeg, i det minste til hunden din er godt over 2 år og stabil i forhold til andre hannhunder :)

Lykke til, håper dere overlever sommerheten ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flotte tips dere :)

Skal ta han med til pappa på søndag så han kan være litt med dem sin hannhund .

De kjenner hverandre og går greit sammen, så da håper jeg det fortsetter :)

Og sommeren er fæl synes mutte, men han har blitt bedre vant til vann nå, så kanskje han blir glad i å bade :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...