Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en Alaskan Malamute på 7 måneder, han er snill som dagen er lang! Han er underdanig når han møter andre hunder og nysgjerrig på katter. Han er jo enda valpete av seg så han virker jo kanskje litt for ivrig i blant, men det er aldri noe aggressivitet inni bildet.

Før vi kjøpte AM'en våres så leste vi mye om rasen, blant annet at hannhundene kan være aggressiv mot andre hannhunder. Vi har ikke opplevd dette.

Men jeg leste for noen dager siden at noen kan bli mer aggressive og dominant når de er fylt 2 år, noe jeg syntes hørtes litt merkelig ut.

Er det andre som har erfaringer angående dette og sin malamute?

Dette ble et litt rotete innlegg, men jeg vil gjerne vite om noen har merket drastiske endringer i gemytt når AM'en dems har vokst seg til.

La også med et bilde av gullgutten våres!

post-12413-0-16012600-1374609385_thumb.j

Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

  • Like 2
Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

Ja, selv har jeg bare hatt tisper før så er vel derfor jeg ikke har tenkt særlig over det.

Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

  • Like 1
Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

Tusen takk for svar, er bare så redd for at vår kjære muttmutt skal forandre seg veldig. Ser det liksom ikke helt for meg når han er snill med store og små.

Men spiller ikke sosialiseringen noe inn på dette?

Skrevet

Det stemmer og er ikke så rart i det hele tatt. Nå er han jo bare et barn og som med mennesker så kommer gjerne alvor med alderen. Barn vil bare leke og ha det gøy. Når det gjelder AM så er det ikke bare hanner, tispe og tispe trenger heller ikke og være en god match selv om hannene kanskje er hakket værre. Det beste du kan gjøre er og kun treffe allrighte hunder slik at han blir trygg, usikkerhet vil jo bare forsterke evt hundeaggresjon, og aller helst bare holde deg til hunder dere begge kjenner. Min kunne fint gå løs med hannhunder han kjente. Men dere bør være forberedt på at han kanskje ikke kan gå løs sammen med andre hann hunder etterhvert som han blir eldre.

Skrevet

Så flott hund! Og han så virkelig veldig snill ut :D

Når det gjelder hannhundsaggresivitet, er det først om et par mnd, når unghunden din er ca 9 mnd gammel og den fysiske kjønnsmodningen starter, at du normalt vil kunne begynne å merke tendenser til det som kan utvikle seg til samkjønnsaggressivitet. Hunden din er ikke voksen nok for å ha utviklet noe sånt ennå, men det betyr jo ikke at det trenger å gjøre det heller :)

Også er jeg helt enig med det Malamuten skriver over :)

Han nærmer seg den "magiske" alderen, og det er et par ting du kan gjøre for å øke sannsynligheten for at din AM blir fin med andre hannhunder :) For det første bør hunden din få henge med trygge, voksne hannhunder (og tisper, da; men faste hannhundkompiser er ekstra viktig i denne perioden) han allerede kjenner, slik at han gjennom dem kan lære hvordan en voksen hannhund skal forholde seg til andre voksne hannhunder. Gjerne gå turer sammen, la dem leke litt kanskje, være sammen over lengre tid, rett og slett få omgås naturlig. For det andre er det greit å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur; i hilsesituasjoner er det jo ofte litt ekstra stress og tendenser til konflikt, og du vet aldri om den andre hunden vil være fin mot din hund. De fleste hunder er snille med valper/unghunder, men du vil nok merke at i løpet av kort tid vil enkelte hannhunder bli stive i språket og gretne eller til og med sinte mot hunden din. Så det er best å unngå, tror jeg, i det minste til hunden din er godt over 2 år og stabil i forhold til andre hannhunder :)

Lykke til, håper dere overlever sommerheten ;)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for flotte tips dere :)

Skal ta han med til pappa på søndag så han kan være litt med dem sin hannhund .

De kjenner hverandre og går greit sammen, så da håper jeg det fortsetter :)

Og sommeren er fæl synes mutte, men han har blitt bedre vant til vann nå, så kanskje han blir glad i å bade :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...