Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal jeg tolke dette?:

Da Tyson, staffen min, var unghund var det flere situasjoner hvor han havnet i trøbbel med andre hunder.

En gang (tror jeg) da han var løs mens de andre gangene har vært mens han har vært i bånd.

På grunn av dette har vi holdt ham unna alle hunder untatt min mor sine eldre hunder, samt min samboers bestemors hund. Tinka, som hun heter har hisset på seg Tyson ved å fotfølge ham rundt i eiendommen og løpt etter ham, svært påtrengende, dersom han har lekt eller gjort litt vesen utav seg, men ellers har de gått overens.

Nå er han snart fem år gammel og for tre dager siden kom jeg hjem fra en tur til Nord- Norge og med meg hadde jeg en 1 1/2 år gammel dachs hannhund, som skulle flytte til min mor.

Vi lot hundene snuse på hverandre mens de var i bånd og hundene suste rundt hverandre i noe jeg ikke helt var sikker på var et angrep eller voldsom lek. Vi tok hundene med på tur og lot dem snuse på hverandre "i smug".

Da vi kom tilbake og satte dachsen tilbake i løpestrengen sin var det noe som skjedde som gjorde at Tyson kom fri og rett som det var styrtet han bort til dachsen. Jeg kjente igjen den samme måten de omgikk hverandre på, som jeg ser når Tyson leker med Tinka og overbeviste resten av familien om å la hundene være for dette ville jeg se! Resultatet var at begge hundene byttet på å jokke på hverandre, men selv om den mye yngre hannhunden irettesatte Tyson, kraftig, ble ikke Tyson sint på noe vis. Han rygget bare tilbake litt før de begge tok opp "leken". La seg ned mens dachsen fikk LOV til jokke på ham!

Hva skjedde her??

Tyson lekte med en annen, fertil hannhund??

Eller; hva betyr den jokkinga?

Har jeg i snart fire år fullstendig mistolket hunden min?

Har jeg virkelig holdt ham unna andre under når han egentlig er en omgjengelig fyr? Han er bare "på" når han står i bånd, virker det som.

Ville dere prøvd å la ham treffe flere hunder? Uten bånd?

Hva skjer??

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som hata alt og alle (hunder) i bånd, med når hun var løs, så var hun relativt omgjengelig. Det gikk alltid helt fint så lenge det ikke var noe ball eller noe å krangle om. men hvis man har en hund som man vet kan reagere på noen hunder, så hadde jeg ikke latt han hile på forskjellige fremmede hunder. Finn heller noen få hundevenner som han kan få leke med gjevlig som du vet det går bra med. Hvis han får en dårlig opplevelse med en fremmed hund, så kan det plutselig bli verre med alle andre hunder pga en ådrlig opplevelse.

  • Like 2
Skrevet

Kan også være medvirkende faktorer at noen hunder er bedre og tydeligere på hundespråk, kjemien mellom hundene og så videre. Pluss uten bånd, slik som du nevnte.

Jokking kan bety så mangt, men oftest observerer jeg det ved stress, hyperseksualitet og innimellom ved erting. Blant annet er det ei tispe som eeelsker å gire opp hannen min med å ri ett par jokk på han, og han biter på hver eneste gang. Det ender opp med godmodig leking og god stemning der :) Jeg ser også at min hanne har verdens lengste lunte på riing fra andre hunder som kommer av stress, hyperseksualitet og så videre, mens riing fra en hund som prøver seg på dominans får klar beskjed om å kutte tøyset sitt.

  • Like 3
Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund :) viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Skrevet

Det Malamuten sier her om å møtes i bånd først og gå litt tur sammen er veldig lurt. Min hund gneldrer gjerne på andre hanner, men hvis vi bare går ved siden av dem i et par minutter, er alt fint og han oppfører seg pent etterpå. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...