Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør jeg? hvordan gå frem med å fortelle ham eller vise at disse menn ikke er farlige, at de ikke gjør oss noe osv?
en ting er å si fra at det kommer noen, en ting er også å beskytte meg om JEG føler meg uttrygg i en situasjon med uønskede folk som kommer osv. Det er jo positivt.
men hva skal til,, eller hva gjør jeg om jeg f.eks er på den lille stranden her og det kommer menn/les store voksne karer, som kommer for å bade.. Hunden min vil ikke helt gi seg med å bjeffe på dem, løpe litt frem og tilbake.. med et snev av usikkerhet, og sørge for at de ikke kommer i nærheten av meg.. det tar kanskje 15 min før han skjønner at det er helt ok.. og da er alt som vanlig igjen.

Det er kun med menn. jeg vet ikke om det har noe med faren min å gjøre(jeg har fått høre ymse historier av min mor som passet hunden min mens jeg var borte. Han er kjempe glad i kjæresten min.. brødrene mine som også er voksne karer, og han har heller ikke problemer med å kommer på besøk til familier med far i hus.. men generelt over er han usikker på menn. han tør ikke hilse på menn vi møter på tur. og menn som kommer inn i vår sone.. de er KAN være utsatt..

han er kjempe snill med små barn, store barn er han mer leken med.. damer digger han.. og menn vil han jage vekk.


ute bland folk i byen osv er han fullstendig likegyldig.. drar litt mot andre bikkjer.. men folk bryr han seg ikke om.. har kontakt med oss hele veien.

noen råd, tips å få? jeg kunne f.eks arrangert en trening der jeg bevisst sørger for at den eller de ukjente har en godbit.. leke og inviterer ham til å hilse på dem under kontroll. har merket at han alltid roer seg en del når man blir på høyde med ham.. altså setter seg ned.

Skrevet

Er absolutt for at du starter med organisert opplegg, der dere oppsøker fremmede menn. I starten kan det være like greit å la hunden oppsøke personen, for deretter å vise deg hva han egentlig synes. Mange hunder vil snuse litt, gå litt i bue kanskje, og så snu seg bort eller gjøre noe annet. Noen vil kanskje bli spinnville og vil hilse, mens andre igjen ikke en gang vil oppsøke personen, det er jo svært individuelt fra hund til hund:)

Ser for meg at det er lettere å finne ut hvilken vei du skal gå når du ser hvordan hunden reagerer dersom den får oppsøke personen selv.

Kanskje dere må starte med å kaste godis på bakken rundt figuranten - som må holde seg rolig, eller kanskje figuranten kan sette seg ned og gi godis fra hånda. Det vil som sagt variere fra den reaksjonen du får når hunden oppsøker personen.

På stranden kan du for eksempel prøve å høre om mennene kan stå i ro, og gå bort med voffsen så han får sjekket ut hvem de er, og så gå tilbake på plassen deres. Selvfølgelig bør du belønne voffsen etterpå.
Eller så kan du finne frem noen godbiter og sette igang nesearbeidet på hunden ved å kaste godiset på bakken (ikke i sanden men på et håndkle feks). Da vil den få en annen oppgave, fremfor å bjeffe og vandre frem og tilbake - altså det blir en form for avledning, men en avledning som stresser ned, fremfor å stresse opp. :)

skjønner du hvor jeg vil hen? :P Gradvis tilvenning med andre ord :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...