Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en et år gammel flatcoated. Hun har siden hun var liten hatt "mye" lyd i seg og du hører om hun er misfornøyd. Dette har hun blitt mye bedre på inne, slik at det nå er slutt på piping om hun kjeder seg.

Men... Vi sliter fremdeles ute. Vi prøver å trene litt jakt, men hun har de siste gangene startet med å pipe mens hun venter på apport. Særlig hvis vi er flere som trener sammen og hun må vente på tur.

I tillegg har hun en rullegardin som går ned når vi er i nærheten av vann. Å ha henne med på stranda er håpløst, for hun piper/gråter dersom hun ikke får løpt ut i vannet og herjet. Hun er ikke så verst når det bare er oss to, men hvis det er barn ol som bader går den berømte rullegardinen ned. Det er rett og slett gråting på høyt nivå.

Tips til hvordan vi kan jobbe med dette? Jeg prøver å rose hver eneste gang hun kutter ut og tar kontakt, men så fort hun har fått belønning er det rett ned med rullegardinen igjen og tilbake til piping.

Skrevet

Ingen som har noen gode råd?

I dag har vi vært på stranda igjen. Denne gangen sammen med 4 andre hunder. De fikk løpe løse alle sammen, men det var bare min som pep og oppførte seg som en tulling. Dog ga det seg etter litt tid og hun klarte etterhvert å slappe av uten piping/sutring.

Er det mengdetrening som må til? For meg virker det som all kjefting preller av henne og at avledning ikke virker. Må jeg bare vente henne ut?

Skrevet

Tror du hun er bevisst på sin egen piping, eller kommer det bare av seg selv?

Jeg tror uansett ikke at kjefting er konstrutivt i en slik situasjon. Jeg har en pinscher (og pinschere er kjente for å ha lett for å pipe) som prøvde seg med piping som valp. Vi var forberedte på det, og ignorerte det 100%. Det fungerte veldig for oss, og nå piper hun kun i situasjoner hvilken som helst hund ville ha pepet.

Jeg ville belønnet ønsket atferd. Er hun avslappa og rolig, får hun springe til vannet. Piper og stresser hun, får hun ikke gjøre noe annet enn å gå pent fot. Og så ta det i muuuseskritt, ikke forvent at hun går langs hele stranda uten et pip på første forsøk :)

Uva stresser forresten også før sporstart, men hun piper ikke. Det har hjulpet veldig å ta en liten touch med henne før hun får starte. Jeg setter meg ned på huk med henne, stryker og snakker til henne. Hun roer seg og samler seg, så kan vi gå. Jeg aner ingenting om jakt-trening, men kanskje du kan prøve noe sånt?

Skrevet

Flats har vel endel lyd, men jeg ville kjørt masse mengdetrening kombinert med å overse lyd og hindret henne i å oppnå noe når hun piper. Å få henne lydløs ved vann kan ta mange timer over mange dager, kanskje uker. Ville også kjørt rotrening i de situasjonene, få henne til å være rolig og se andre hunder bade, uten at hun får lov selv. En tur til stranda trenger ikke bety hun får bade, det kan hun godt lære seg.

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Skrevet

Takk for tips. Jeg tror jeg skal begynne å gå en del til stranda på tider av døgnet hvor det ikke er mange mennesker der og få ned pipingen på det først. Så trappe opp med mennesker/hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...