Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store vaffeltråden!


xxx12345
 Share

  

86 stemmer

  1. 1.

    • myke
      45
    • sprø
      41
  2. 2.

    • tykke
      23
    • medium
      59
    • tynne
      4
  3. 3.

    • brunost
      16
    • rømme og syltetøy
      26
    • syltetøy
      16
    • brunost og syltetøy
      9
    • smør
      11
    • pølse
      1
    • sukker
      5
    • au naturel
      2


Recommended Posts

Sprø utenpå, myke inni. Varme og med brunost eller syltetøy og rømme. Kan godt spises naturell også.

Ingen sukker i røra, men med smør, og heller et egg for mye enn for lite. Kardemomme i røra og kanskje litt vaniljesukker :)

Rømme i røra er også godt!

:|:|:| Jeg vil aldri spise vaffel hos deg.... :aww:

Forresten blir vaflene ekstra gode om man også har i kanel og eplesyltetøy i røra :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser igrunnen så og si aldri vafler noen andre steder enn hjemme fordi jeg ofte syns de lager sånne "papp-vafler" som ikke smaker noe og vafler er noe spesielt for meg.

Min farmor lagte nemlig npen veædig gode som var det beste jeg likte, heldigvis fikk jeg oppservere henne nøye og notere ned hva hun puttet oppi skålen fordi hun hadde jo ingen oppskrift, det lå i håndlaget.

I deigen er det ca 3/4 liter kulturmelk, 1/4 liter H-melk, 1 kopp sukker, 1 kopp havregryn, ca 2 kopper mel, en teskjed sukker, 1 teskjed salt, 2-3 egg, litt smeltet smør. Skal helst stå og hvile litt slik at havregrynet mykes opp.

Så stekes de slik at de helst er litt sprøde utenpå og myke inni. Jeg foretrekker å spise de med litt smør og masse sukker eller jeg smelter sjokolade og bruker det. Enkelte ganger brunost og veldig sjelden syltetøy (da skal det helst være nyrørte hjemmelagde jordbær).

Med andre, så usundt som mulig hos meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn var dette drømmepålegget på vaffel: Først nugatti, så morrpølse oppå, så baconost, deretter hvitost og til slutt gjerne en ritzkjekse oppå.

Nå foretrekker jeg smør og brunost, eller bare smør, eller smør og sukker, eller jordbærsyltetøy og gjerne litt rømme på. Nam nam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier heller ikke ha sukker i røra. Oppskrifta går på slump og består av egg, melk, mel og vaniljesukker. :P Men jeg liker de! Og de skal væree myke, mellom, med jordbærsyltetøy, sukker, brunost eller naked. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare meg som liker de sprø utenpå og myke inni ser jeg :D (må legge til et alternativ!)

Jeg liker de godt med rømme og syltetøy (helst bringebær) eller bare litt sukker på så det knaser! Og så skal de være middels tykke. Det skal være så mye smør i røra at man blir fet på hendene av å spise vaflene! Og kardemomme :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...