Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, biler, bur og katt


charlotte-
 Share

Recommended Posts

For fire dager siden fikk vi valpen vår, en berner sennenhund valp på 9 uker. Vi hadde bestemt oss for at vi gjerne ville at den skulle ligge i bur om natta, og siden han var veldig trøtt etter reisen la vi han i buret,(sammen med teppe med mamma lukt og en leke) og jeg la meg på en madrass ved siden av. Den første natten peip han i et par minutter før han sovnet, så det tenkte vi at var bra og gjorde det samme neste kvelden. Han peip og hylte i hvertfall en time før han omsider fant roen, og la seg (etter jeg var ute med han ca klokken 03:00 peip han også en stund). Vi har prøvd å gjøre buret til et positivt sted om dagen (vi fórer, leker og gir han godbiter i buret, kaster leker osv) men han tar det vi har kastet inn og legger seg rett utenfor.. Derfor prøvde vi en annen løsning i går natt, vi lagde en "valpegård" rundt buret, og burdøren åpen sånn at han kunne gå inn hvis han ville. Han pep ikke, ikke og sov fram til klokken 04:00 da jeg tok han med ut, så sovnet han igjen. Problemet er at vi gjerne vil at han skal sove i bur om natta, og at han skal være i bur når vi starter hjemme alene-treningen.. Hvordan kan vi få han til å ville ligge der om natta, og at han skal se på det som hans "hule"?

En annen ting vi har litt problemer med er at han er redd for biler, han har ingen problem når de står stille, men når jeg går med han i bånd i oppkjørselen (som grenser til en ganske trafikkert vei går det bra, men når vi går en meter langs fortauet og det kommer en bil blir han redd, har rister på hodet og gjør alt han kan for p komme unna. Da har jeg holdt på båndet og ikke sett på han engang, og vært helt rolig, men han bare fortsetter. Er det riktig det jeg gjør, skal jeg bare fortsett og håpe det går over eller?

Den siste tingen vi lurte på, handler om den ni pr ganmle katten vår. Han er av den mer beskjedene typen, er litt nervøs av seg og har aldri løpet eller bitt noen. Vi har gjort vårt beste for å introdusere valpen til han (katten) i et rolig tempo, sånn at han ikke skal bli redd. Det som er problemet er at valpen er veldig voldsom og vil gjerne leke, men det vil ikke katten, han vin vare sove, hehe. Går det ann å lære valpen å være forsiktig med katten, eller er det bare noe katten må leve med?

Vi er førstegangs hundeeiere, så vi trenge litt tips!

Unnskyld for knotete innlegg, men blir utrolig takknemlig for svar!!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå tråkker du i ett vepsebol bare så du vet det. Og jeg kjenner at jeg er litt usikker på om du troller eller ikke.

MEN - å ha som mål å ha valpen i bur både natt og dag er ugreit. Og det sier altså jeg som overhodet ikke er imot burbruk - men jeg mener at målet alltid må være å ha frittgående hund. Bur både natterstid og når den må være hjemme alene er ikke greit. Det betyr 18-20 timer i bur i døgnet det og jeg håper du selv hører at dette er ugreit.

Hvorfor er det så viktig for dere å ha han i bur?

Om det fungerer med binge eller avgrensning, hvorfor kan dere ikke da bruke det?

NÅR har dere tenkt å begynne hjemme alene treningen?
Personlig så mener jo jeg at frem til valper er en 8-9 måneder så bør de bli etterlatt alene hjemme en hel dag så det beste er jo om dere kan få til en løsning hvor han kan være med på jobb, alternativt at dere kan dra hjem i løpet av dagen å lufte.

Jeg stemmer for å bruke bingen jeg, og når dere begynner hjemme alene treningen begynn i det små, sett han i bingen med en tyggegodis, gå å hent posten og kom inn igjen - ikke lag noe fuss. Øk etterhvert. Det er lurt å gi de noe som tar oppmerksomheten bort fra at du går.

Når det gjelder biler - bare vær rolig og gå videre så går det over.

Når det gjelder katten - fortell valpen at den IKKE får løpe etter, tygge på, velte osv. katten - katten er "off limit" - de tåler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid.

Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp på 13 uker nå, og har aldri stengt han inne i buret sitt. Ser for meg selv å ligge inne i et trangt rom der eg nesten ikkje får snudd meg ein gang, og det ein heil natt. Det er uaktuelt.

Vi lukker dører til kjøkken, stue og andre rom om kvelden, så vår Irsk Setter kan labbe rundt i stor gang (der buret hans er, med åpen dør) og bad (med varme i gulv). Det har resultert i lite piping, eneste er hvis han må ut å tisse før seks (da vi skal opp før jobb).

Har lagt han inn i buret noen få ganger som han har sovnet i for eks. stua, så han får sove i fred og ro i buret. Etter det så har han skjønt litt at dette er hans plass. Vi 'byr ikkje opp til dans' så lenge han er inne i buret. Det er hans fristed, og ingen forstyrrelser.

For to uker siden startet vi med litt lengre aleinepauser før hunden. Vi drar på jobb 7, og 'bestemor' kommer stadig seinere og seinere og henter han. Han får alltid ein grei gåtur før vi drar, så han får gjort sitt. I tillegg slenger vi inn ein dentastix eller lignende i buret hans. Fungerer heilt topp, aldri vært noe problem.

Når det er sagt, så må eg vel også si at vi har ein veldig lettvind og lettlært bikkje. Snill som dagen er lang, og elsker alle mennesker på jord! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner liksom ikke tanke gangen når man kjøper bur og stapper den stakkars valpen inni buret, uten å i det hele tatt prøve han uten.

En hund er ikke et burdyr og jeg mener det KUN skal brukes dersom man har problemhund som ødelegger huset og er til skade for seg selv om den er løs.

Når det kommer til katten så må dere lære han først som sist at rundt pus er man rolig og det er ALDRI lov til å herje med den.

Pusen har rett til å føle seg trygg i hjemmet sitt og

ligge rolig uten å bli forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

Tusen takk for hyggelige ord:) Vi storkoser oss med Abby og hun er en flott valp som er relativt enkel å ha med å gjøre. Sterk psyke på frøkna som prøver seg av og til, men vi er nøye på å ta henne nå mens hun er liten og lære henne god hundeskikk så hun skal bli en omgjengelig og trivelig hund:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt buret til min lille kineser ofte om kvelden, spesielt for noen uker tilbake (han er nå 5 mnd). Da hender det han blir overtrøtt, og ikke riktig klarer å finne roen selv, og raser rundt som en liten ninja-piraija på selvmordsoppdrag :fear:

Da legger jeg ham i buret, og lukker døren.

Etter tre min, give or take, sover han som en sten... og jeg åpner døren igjen så han kan flytte på seg om han vil.

Og der er buret genialt, syns jeg. Istedet for å vente ham ut, og risikere at han ødelegger for seg selv ved å bite på folk el gire seg enda mer, og istedet for å tvangsholde ham, så får han en timeout i buret.

Det er også det eneste jeg bruker buret til. Om natta sover han med sengen min (evt med beina mine), uansett om vi er hjemme eller som nå, på besøk. :) Og det er ganske praktisk å slippe å drasse med buret på ferie, kan jeg love deg.

Ellers godt å høre det går seg til med Pus :)
Det viktigste jeg har erfart der, er å gi Pus plass nok, spesielt i høyden, til at h*n kan sitte og se på valpen uten at valpen kan nå den :) Det har gått seg til hos oss også, og vi hadde en pus som var redd hunder etter vår forrige unghund klarte å jage ham skikkelig et par ganger... Nå derimot, er det helt klart at Pus er sjefen over valpen, og det er godt for oss å se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...